Sharjah

Sharjah ligger ved terskelen til Den arabiske gulfen, med en silhuett av lave, tradisjonelle bygninger ispedd moderne former formet av Al Qasimi-dynastiet. Som hovedstad i det navngitte emiratet er byen rangert som nummer tre i befolkning i De forente arabiske emirater – hjem til mer enn 1,8 millioner mennesker per 2023 – men den definerer seg ikke gjennom ren skala, men gjennom en standhaftig dedikasjon til kulturarv, akademisk arbeid og kultur.

Gjennom sine 235 kvadratkilometer spiller Sharjah en sentral rolle i føderasjonen De forente arabiske emirater. Innenfor et føderalt rammeverk som deler forsvar, utenrikspolitikk og makroøkonomisk styring mellom de syv emiratene, beholder Sharjah kontrollen over lokal sivil håndheving og kommunale tjenester. Siden tidlig på 1700-tallet har medlemmer av Al Qasimi-familien styrt byens kurs, og navigert gjennom koloniale traktater og statsbygging etter uavhengigheten med like stor dyktighet.

Byen er et industrielt og kommersielt knutepunkt og bidrar med omtrent 7,4 prosent av landets BNP. Likevel hviler dens rykte på et rykte for edruelighet: emiratet forbyr alkohol, selv på steder med skjenkebevilling, en politikk som har formet en tydelig besøksprofil og oppmuntret til veksten av islamsk turisme. Sharjahs gater gir gjenlyd av bønnerop fra elegante minareter, og den kommunale politikken ga den anerkjennelse som en «sunn by» i henhold til Verdens helseorganisasjon.

Sharjahs universiteter og høyskoler høstet internasjonal oppmerksomhet da QS rangerte byen blant verdens beste studentbyer i 2016. Et tiår senere anerkjente UNESCO byens engasjement for det skrevne ord ved å kåre byen til Verdens bokhovedstad for 2019. Enda tidligere, i 2014, hadde byen hatt tittelen Islamsk kulturhovedstad. Disse utmerkelsene understreker et selvbilde forankret i akademia og kunst, et bilde som skiller emiratet fra sine mer prangende naboer.

Arkeologiske funn tyder på menneskelig tilstedeværelse rundt Sharjah i mer enn fem årtusener, tiltrukket av fruktbare oaser og byens strategiske beliggenhet langs sjøruter til India. Tidlig på 1700-tallet etablerte Qawasim-stammen seg her og erklærte uavhengighet rundt 1727. Deres ferdigheter innen skipsbygging og maritim handel brakte både rikdom og oppmerksomhet fra regionale makter.

I 1820 aksepterte Sharjahs hersker, Sultan bin Saqr Al Qasimi, britisk beskyttelse gjennom den generelle sjøtraktaten, en pakt som forsøkte å dempe piratvirksomhet og motvirke osmansk innflytelse. Det var en av flere fredsstater – såkalte avtaler inngått med Storbritannia – som hadde status som saluttstater, og som fikk beskjedne kanonhilsener for å markere sin status. En engelsk reisende i 1829 beskrev Sharjah som en beskjeden by med 600 innbyggere, en beskrivelse som skjuler byens pulserende sjøfartskultur.

2. desember 1971, bare dager før de britiske traktatforpliktelsene utløp, sluttet Sharjah seg til naboene sine i Unionsloven som grunnla De forente arabiske emirater. Et år senere fullførte Ras al-Khaimah føderasjonen. I opptakten til unionen forsøkte Sharjah både å modernisere og bevare sin kulturarv – en dobbel prioritet som fortsatt preger bylandskapet.

I en nyskapning som har blitt mye rapportert i hele regionen, innførte Sharjahs offentlige sektor en firedagers arbeidsuke 1. januar 2022, og dermed en tredagers helg. Det var den første offentlige sektoren i Gulfen som gjorde dette skiftet, et speilbilde av Sharjahs vilje til å eksperimentere med politikk som fremmer balanse mellom arbeid og fritid.

Industrien har også blomstret. Air Arabia – med base på Sharjah internasjonale lufthavn – ble Midtøstens første lavprisselskap, og logoen deres er et kjent syn i Asia, Europa og Gulfen. I nærheten ligger Sharjah Airport International Free Zone (SAIF Zone) som tilbyr fullt utenlandsk eierskap og skattefritak. Innen 2023 hadde mer enn 6000 selskaper fra over 90 land etablert virksomhet der, noe som drev frem en økning på 6,5 prosent i Sharjahs handelsvolum.

Sharjahs kjerne utfolder seg langs bredden av Khalid-lagunen, hvor det asurblå vannet speiler moskeenes perlemoraktige kupler. To overbygde souker – en av dem kjent som den blå souken – rammer inn vannkanten. Den sentrale souken ble designet av de britiske arkitektene Michael Lyle & Partners under veiledning av Sheikh Sultan bin Muhammad Al-Qasimi, og åpnet i 1978. I dag inneholder den rundt 600 butikker, hver formet som en slyngete arkade av opaline buer og geometriske skjermer.

Mot øst ligger Rolla, oppkalt etter det store banyantreet som en gang skygget for torget. Rollas smale smug yrer nå av handelsmenn og fastboende, og markedet tilbyr varer til moderate priser. Nærliggende Bank Street huser en slående bypark, hvor benker, lekeplassutstyr og skilt ble bidratt av lokalbefolkningen som husker steder som var meningsfulle fra sine reiser. Hvert stykke, gjengitt i én-til-én-skala, forteller en historie om personlige minner.

Sharjah sentrum – også kalt Al Majaz – fungerer som emiratets kulturelle og kommersielle hjerte. Blandingen av tradisjonelle fasader og moderne offentlige rom huser gallerier, forestillingssteder og kommunale kontorer. Like bortenfor markerer Wasit-forstaden byens ekspansjon innover i landet på 1900-tallet, en gang kun omgitt av ørken og stammeområder.

I sentrum av Sharjah står Al Hisn, eller Sharjah-fortet. Fortet ble bygget i 1823 både som et festningsverk og som Al Qasimi-residensen. De tykke korallpussveggene og takene av palmematter ble restaurert over to tiår og gjenåpnet i 2015 som et friluftsmuseum. I nærheten ligger Al Mahatta-museet på den tidligere flystripen til Imperial Airways og det tilstøtende fortet, og minner om den første internasjonale landingen i 1932 og stedets senere tjeneste som base i det kongelige flyvåpenet.

Sharjah Heritage District – eller hjertet av Sharjah – er et langsiktig prosjekt som restaurerer gamlebyen. Gjennom fem faser som skal være ferdige innen 2025, blir tradisjonelle hus, souker og offentlige bygninger rehabilitert, og skaper et levende friluftsmuseum med gallerier, hoteller og en gjenopplivet Souk Al Arsa.

Grønn oase springer ut midt i ørkenbyen. Sharjah nasjonalpark, på nesten 59 000 m², er et paradis med piknikområder, lekeplasser og en andedam. Sykkelstier snor seg forbi miniatyrmodeller av lokale landemerker i leire, mens grilling pryder landskapet under daddelpalmer. Al Majaz Waterfront, et fritidsområde ved Khalid-lagunen, kan by på en lyd- og videofontene, minigolfbaner og familievennlige attraksjoner. Overhalingen i 2023 la til nye stier, lekeområder og parkering over seks måneder til en kostnad av 5,5 millioner AED.

En kort båttur eller fotgjengerovergang fører til Al Noor-øya, et skulpturelt tilfluktssted med hager, kunstinstallasjoner og den rolige litteraturpaviljongen. Besøkende vandrer under kunstneriske lysutstillinger og stopper opp ved skulpturene «OVO» og «Torus», og finner en stille kontrast til byens kinetiske energi.

Maryam Island, nord for sentrum, representerer en betydelig investering i boligliv ved vannkanten. Øya omfatter 460 000 m² med et bebygd areal på 310 000 m², og vil huse 38 boligtårn og over 35 000 enheter når den er ferdig. En 900 meter lang promenade, en innendørs hage, treningssentre og en park på fire hektar lover et selvstendig samfunn.

Lenger inn i landet skjærer Al Qasba-kanalen en kilometerlang korridor gjennom emiratet. Kanten av butikker, restauranter og leilighetsbygg arrangerer friluftsteateret konserter og festivaler som trekker tusenvis av besøkende hvert år.

Sharjahs forpliktelse til å bevare den regionale faunaen er tydelig på Arabian Wildlife Centre, som ble grunnlagt i 1999 i nærheten av den internasjonale flyplassen. Det viser frem mer enn hundre arter tilpasset Arabias barske klima, fra ørkenrev til langørede pinnsvin. Et søsteranlegg, Breeding Centre for Endangered Wildlife, overførte sine innbyggere – inkludert arabiske leoparder – til Al Hefaiyah Conservation Centre i Kalba da det stengte for publikum. Sharjahs dyrelivsinstitusjoner utvider støtte utover landegrensene, og bistår dyreparker i Jemen med dyreforvaltning og veterinærekspertise.

Sharjah Art Foundation har kjempet for ambisiøse installasjoner. I 2018 åpnet Rain Room av Random International permanent i Al Majarrah, slik at besøkende kan gå gjennom regn uten å bli våte – bevegelsessensorene stopper dråpene rundt hver person. Årlig siden 2010 forvandler Sharjah Light Festival bygninger over hele byen med laserprojeksjoner og tematiske fortellinger.

Et av emiratets mest særegne steder er Flying Saucer – opprinnelig en brutalistisk kafé fra 1970-tallet, gjenoppbygd i 2015 og gjenåpnet som et kunstsenter i 2020. Den sirkulære formen og det skiveformede taket, støttet av V-formede søyler, minner om et romfartøy som står posisjonert over palmetrærne.

Moskeer pryder silhuetten. Sharjah-moskeen, som ble innviet i mai 2019 i Tay, har plass til 25 000 tilbedere og har innvendig plass til 5000. Åpningen ble markert med minnemynter preget i gull og sølv, hver med et vers fra Koranen. Før den var Kong Faisal-moskeen – oppkalt etter den avdøde saudiske monarken – emiratets største gudshus.

Utover islamske sentre, huser Sharjah andre trosretninger. I 1997 ble St. Mary's Jacobite Syrian Cathedral innviet for å tjene det syrisk-ortodokse migrantsamfunnet, hovedsakelig fra Kerala og Sør-India. Denne kirken står som et vitnesbyrd om emiratets voksende mangfold innenfor rammene av respekt for lokal tradisjon.

I desember 2020 innviet herskeren Visdommens Hus – et bibliotek modellert etter den store abbasideinstitusjonen i Bagdad. Det tolv tusen kvadratmeter store biblioteket, designet av Foster and Partners, inneholder lesesaler, digitale arkiver og en slående skulptur med tittelen «The Scroll» av Gerry Judah, som minnes Sharjahs status som UNESCOs verdensbokhovedstad.

Sharjahs klima er klassifisert som varm ørken. Sommertemperaturene klatrer rutinemessig over 40 °C, noen ganger opp til 45 °C i juli og august. Vintrene er milde, med dagtemperaturer som sjelden overstiger 30 °C. Nedbøren er sparsom og uregelmessig, konsentrert fra november til april, med februar og mars som står for over to tredjedeler av den årlige nedbøren.

Transportinfrastrukturen gjenspeiler både vekst og ambisjoner. Sharjah internasjonale lufthavn – en gang regionens viktigste flyplass før 1976 – er fortsatt det tredje største luftfraktknutepunktet i Midtøsten. Air Arabias tilstedeværelse har ført til en travel sivil terminal ved siden av den gamle Mahatta-rullebanen.

På bakken krysser to typer motorveier emiratet – «E»-veier som forbinder emirater og «S»-veier som betjener lokale områder. Viktige hovedveier inkluderer E 11 (Al Ittihad), som forbinder Dubai og Ajman; E 311 (Sheikh Mohammad Bin Zayed-veien), som fører til Ajman og Ras al-Khaimah; og E 88, som slynger seg mot Fujairah gjennom Hajar-fjellene.

Drosjetjenester – franchisetakster som Emirates Cab, Union Taxi og Sharjah Taxi – opererer med taksameter, med faste priser mellom emiratene for turer på tvers av landegrenser. Sharjah Public Transport Corporation fører tilsyn med delte drosjer langs forhåndsbestemte ruter, og tilbyr rimelig mobilitet for lavinntektsinnbyggere. Intercity-busser forbinder Sharjah med alle andre emirater fra Al Jubail busstasjon, og sikrer at byer som Abu Dhabi, Ras al-Khaimah og Fujairah forblir forbundet med daglige rutetabeller.

Planene for en Sharjah-metro – den tredje i De forente arabiske emirater etter de i Dubai og Abu Dhabi – er under utvikling, og siden 2015 for en trikk. Sammen har disse systemene som mål å avlaste trafikkorken på veiene som er overfylt med pendlere som reiser mellom Sharjah og den større naboen Dubai.

I motsetning til de ruvende tårnene i Dubai eller de store avenyene i Abu Dhabi, presenterer Sharjah en mer intim visjon av bylivet i Gulfen. De offentlige bygningene – hver unnfanget i umayyadisk og abbasidisk stil av herskeren, som selv er utdannet arkitekt – tilbyr en gjennomgående estetikk forankret i regional tradisjon. Arabisk og engelsk deler skilt; sørasiatiske, russiske og andre språk fyller kafeene og markedene.

For besøkende som ønsker å oppleve islamsk kunst og arkitektur uten den globale glansen, tilbyr Sharjah både et innblikk i regionens fortid og en plattform for moderne uttrykk. Parkene og havnefrontene henvender seg til familier, mens museene og festivalene henvender seg til akademikere og drømmere. Her møtes handel og bevaring, industri og introspeksjon i en by som måler sin suksess ikke bare i økonomiske tall, men også i forvaltningen av minnet. Og slik består Sharjah som et sted der kulturarvens rytmer former morgendagens ambisjoner.