Crans-Montana

Crans-Montana, som ligger omtrent 1500 meter over havet på et solfylt platå over byen Sierre i den fransktalende kantonen Valais i Sveits, omfatter et område på 59,66 km² og har per desember 2020 en befolkning på 10 218. Byen ble dannet 1. januar 2017 som en del av den administrative unionen av de tidligere kommunene Chermignon, Mollens, Montana og Randogne – og lenge før det formet av historien til de enkelte landsbyene. I dag står den både som en samlet kommune i distriktet Sierre og et anerkjent alpint feriested som er kjent for sin vintersport og sitt brede utvalg av aktiviteter året rundt.

Fra de tidligste dokumentariske bevitnelsene i høymiddelalderen – da Chermignon dukker opp i opptegnelser fra 1228 under navnene Chermenon og Chirminon, Mollens dukker opp rundt 1250 som Molaen (senere Moleing i 1286), Montana kommer først inn i skriftlig historie i 1243, og Randogne er sitert i 1224 som Randonni – kartla hvert av de fire samfunnene en uavhengig bane: Chermignon og Montana oppnådde begge kommunal autonomi i 1905 etter at de ble separert fra nabokommunen Lens, og Mollens ga avkall på sin tidligere tyske betegnelse, Molei, i respekt for sin romanske identitet. Likevel var det ikke før begynnelsen av 2017 at disse historiske enhetene formelt ble slått sammen for å utgjøre kommunen som i dag er kjent som Crans-Montana, og smidde et enkelt samfunnsrammeverk for styring og samfunnsliv.

Likevel fremkaller betegnelsen «Crans-Montana» ikke bare kommunal administrasjon, men også sammensmeltingen, som dateres tilbake til tidlig på 1900-tallet, av feriestedene Crans og Montana, som begge opprinnelig var en del av flere jurisdiksjoner – inkludert Chermignon, Icogne og Randogne – til et integrert skisted som nå omfatter seks kommuner. Fra de bratte bakkene på Plaine Morte-breen – kronet av Pointe de la Plaine Morte på 2927 meter, som tilbyr et rike av sommerskikjøring på den sørlige kanten – til de 140 kilometerne med omhyggelig vedlikeholdte løyper som slynger seg gjennom bartrærkledde daler, raviner og solfylte bakker, har Crans-Montana lenge hatt en ære i alpinsportens annaler. Byen var vertskap for FIS alpin-VM i 1987, og ønsket velkommen til påfølgende etapper av verdenscuprenn – hovedsakelig for kvinners hurtighetsdisipliner – og igjen oppnådde utmerkelse som arena for junior-VM i 2011 og utallige europacupkonkurranser.

Selv om feriestedets hovedfortelling utfolder seg på snøen, strekker bredden av attraksjonene seg gjennom hver sesong: hver september samles European Tours Omega European Masters på de frodige fairwayene designet av berømmelser som Seve Ballesteros og Jack Nicklaus på den ærverdige Golf-Club Crans-sur-Sierre, hvis kvartett av baner – blant dem en ni-hulls layout – rangerer blant kontinentets mest prestisjefylte. I vintermånedene gir Caprices-festivalen fjellsidene livligheten av poprock-opptredener, mens vinterfestivalen for fjellpoprock sementerer ytterligere feriestedets rykte som et kulturelt knutepunkt høyt over Rhône-dalen.

Sykkelentusiaster kan spore sin avstamning tilbake til regionens sagnomsuste rolle innen profesjonell landeveisritt, hvor Crans-Montana har vært endestasjon for etappefinalene i Tour de Suisse ikke færre enn syv ganger og i Tour de Romandie åtte ganger frem til 2013, og selv i 1984 var det vertskap for den tjuende etappen av Tour de France, som Laurent Fignon hevdet som både en etappeseier og et skritt mot totaltriumf. Veien fra Sierre til Crans-Montana ga en gang ekko av motorbrølet under European Hill Climb Championship på slutten av 1960-tallet, mens feriestedet i 2008 ønsket velkommen World Mountain Running Championships på løypene sine, og utvidet sin sportslige arv utover grensene for både snø og fairway.

Geografisk sett er Crans-Montana preget av et mangfold av menneskelige bosetninger – verdsatte landsbyer som klamrer seg til skråningene og dalene – blant dem Champzabé, Chermignon d'en Bas og d'en Haut, Crans-sur-Sierre og Ollon i Chermignon; Aminona, Conzor, Cordona, Laques og Saint-Maurice-de-Laques i Mollens; Champzabé (igjen), Corin, Diogne og Montana-Vermala i Montana; og Bluche, Darnona, Loc, Montana-Station og den delte Montana-Vermala i Randogne – som hver gir en særegen topografisk og kulturell tekstur til det kommunale tapetet.

Klimatisk sett har regionen Köppens varme, fuktige kontinentale klassifisering (Dfb), med 101 dager med regn eller snø årlig (gjennomsnitt 1981–2010) og 692 mm nedbør som gjenspeiler et mønster med relativt jevn fordeling gjennom årstidene. Crans-Montana ligger i regnskyggen av de høyeste alpine toppene, og har lavere total årlig nedbør enn daler utenfor barrieren, noe som forbedrer påliteligheten til vintersnødekket og klarheten på sommerhimmelen.

Tilgangen til denne forhøyede enklaven forenkles av den ærverdige kabelbanen Sierre–Montana–Crans, hvis todelte konfigurasjon – som ble sømløs etter renoveringen i 1997 som forbandt mellomstasjonen i Saint-Maurice-de-Laques – strekker seg over 4191 meter og overgår et vertikalt fall på 927 meter, og er rangert blant de lengste kabelbanene i Europa. Den nedre endestasjonen ved Sierre/Siders jernbanestasjon gir sømløs forbindelse via InterRegio-tjenester til Genève lufthavn og Brig, mens svingete tilgangsveier fra motorveien A9 går oppover vinmarkene og alpine enger i en 13 kilometer lang stigning som får 1000 høydemeter over omtrent 20 minutter fra Sierre eller 35 minutter fra Sion, supplert med bussforbindelser fra sistnevnte.

Innenfor de to bykjernene Crans-sur-Sierre og Montana vitner smale gater omkranset av hotellfasader, leilighetsblokker, kafeer og administrasjonsbygninger om den jevne forvandlingen fra en landlig landsby til en sofistikert ferieby. Frodige dammer og velstelte offentlige områder omkranser utkanten og tilbyr øyeblikk med ro midt i den travle sesongtrafikken, som bugner av skiløpere om vinteren og golfere om sommeren.

De fysiske konturene av fjellterrassen i høy høyde – plassert omtrent 3000 meter bak Wildstrubel, krysset av Plaine Morte-breen og avgrenset av topper som Weisshorn, Mittaghorn, Rohrbachstein og Wetzsteinhorn – avgrenser en språklig grense mellom det fransk- og tysktalende Sveits og markerer den kantonale grensen mot Bern. Fra utsiktspunktet nedenfor Bella Lui (2548 meter) gir klare dager et utsyn over Wallis-Alpene – fra Mischabel-gruppen i øst til Matterhorn og til og med Mont Blanc i vest – mens lavereliggende områder avslører den krystallklare Tseuzier-sjøen på 1777 meter, integrert i et omfattende nettverk av tur- og terrengsykkelstier som til sammen er rundt 135 kilometer lange.

Feriestedets opprinnelse som et helseorientert retrett går tilbake til 1892, da herrene Antille og Zufferey fra Sierre innviet Hôtel du Parc, og til 1897, da Dr. Théodore Stephani etablerte et sanatorium på platået – som kulminerte i åpningen av Beauregard Sanatorium i 1899, omgitt av innsjøer og granskoger – og i 1936 inspirerte Albert Marquet til å gjengi vinterlandskapet i maling. I de påfølgende tiårene utviklet dette klimatiske kurstedet seg til et av Sveits' fremste alpine reisemål, og opparbeidet seg et rykte som hviler på dets uberørte natur, dets kultiverte fasiliteter og dets evne til å forene streng atletisk innsats med raffinert fritid.

I tillegg til sports- og fritidsaktiviteter, er Crans-Montana vertskap for Les Roches International School of Hotel Management, en institusjon med global anerkjennelse som understreker feriestedets sentrale rolle i opplæringen av påfølgende generasjoner av fagfolk innen gjestfrihet. Kirkelig sett har befolkningen tradisjonelt holdt seg til romersk-katolisismen, mens Communauté Beit Yossef de Crans-Montana et du Canton de Valais siden 2024 også dyrker kantonens første organiserte jødiske samfunn, og beriker områdets kulturelle og åndelige mosaikk.

Blant de mer krevende sommeraktivitetene er fjellkanalstien Bisse du Ro – en 3-timers passasje fra Bella Lui via La Tsan, som går langs Erntse-elven til Plans Mayens langs en forhøyet vannkanal – hvis eksponering bare appellerer til de som er utstyrt med et sikkert hode for høyder. Likevel er de fleste utforskninger dempet av gondol og taubanetilgang – blant dem Crans–Cry d'Er-heisen fra 1950, en av de tidligste som tok i bruk Bell/Wallmannsberger-systemet – som tillater bestigning til alpine enger, fjellformasjoner og brekanter uten unødig anstrengelse.

Sesongmessighet styrer de viktigste aktivitetsrytmene: perioden fra desember til mars inviterer skiløpere til å benytte seg av de 160 kilometerne med preparerte løyper, forsterket av den unike muligheten til å skøyte på en av Sveits' største naturlige isbaner; mellomspillet fra juni til september avdekker frodige fairwayer, som lokker golfere til Omega European Masters, og avduker løyper for turgåere og syklister i et panorama av innsjøer, skoger og steinete åser; kulturelle arrangementer året rundt – vinterfestivalen Caprices, sommerens tilbakekomst av globale golfelitter, og i 2025 UCI terrengsykkel-VM – bekrefter Crans-Montanas anseelse som et allsidig alpint amfiteater.

Crans-Montana legemliggjør dermed sammenløpet av historisk dybde og moderne foretak: en kommune smidd av middelalderske landsbyer, et feriested formet av sanatoriumlignende helsesentre, en sportssmeltegryte som har arrangert verdensmesterskap på snø, asfalt og stier, og et levende samfunn hvis landsbyer, landsbyer i landsbyer, transportårer og akademiske institusjoner smelter sammen på et høyt platå, innrammet av isbreer og panoramiske topper, hvor hver årstid fornyer appellen til sin mangesidige sjarm.