Irak

Irak, formelt kjent som Republikken Irak, er en nasjon med betydelig historisk relevans og nåværende geopolitisk betydning som ligger i Vest-Asia, i kjernen av Midtøsten. Irak, med en befolkning på over 46 millioner, er det 35. mest befolkede landet i verden. Denne føderale parlamentariske republikken består av 18 guvernører, som hver forsterker det mangfoldige stoffet i irakisk kultur og sivilisasjon. Irak er strategisk plassert, grenser til Tyrkia i nord, Iran i øst, Kuwait og Persiabukta i sørøst, Saudi-Arabia i sør, Jordan i sørvest og Syria i vest. Bagdad, hovedstaden og største byen, er nasjonens politiske, økonomiske og kulturelle knutepunkt, som ligger midt i dette mangfoldige miljøet.

Den irakiske befolkningen utmerker seg ved sitt betydelige mangfold, noe som indikerer nasjonens omfattende historie som et veiskille mellom kulturer. Irak, hovedsakelig bebodd av arabere, inkluderer også flere etniske grupper som kurdere, turkmenere, yazidier, assyrere, armenere, mandaere, persere og shabakier. Landets språklige miljø gjenspeiler dets etniske variasjon. Arabisk og kurdisk er utpekt som offisielle språk; Det språklige mangfoldet er imidlertid bredere, og omfatter tyrkisk, syrisk (Suret) og armensk, som alle er offisielt anerkjent i noen lokaliteter. Denne flerspråklige settingen fremhever Iraks posisjon som en forbindelse mellom kulturer og skikker.

Det irakiske samfunnet er preget av religiøst mangfold. Selv om islam er den viktigste religionen som følges av de fleste irakere, er nasjonen også vert for betydelige populasjoner av kristne, yazidier, zoroastriere, mandaere og tilhengere av yarsanisme. Et beskjedent, men historisk betydningsfullt jødisk samfunn har vært en integrert del av Iraks religiøse billedvev. Det religiøse mangfoldet har påvirket Iraks kulturelle karakter, og forsterket dets rike arv og intrikate sosiale dynamikk.

Den geografiske variasjonen i Irak er like bemerkelsesverdig som dens kulturelle unikhet. Nasjonens topografi varierer fra de nordlige fjellområdene til de omfattende ørkenområdene i vest og sørvest. Elvene Tigris og Eufrat er essensielle for Iraks geografi og historie, de krysser nasjonen og danner de enorme alluviale slettene i Mesopotamia. Dette området, ofte kjent som "Sivilisasjonens vugge", har vært betydelig i menneskets historie, og fremmet fremveksten av noen av de eldste byene og sivilisasjonene.

Iraks historie er intrikat knyttet til fortellingen om menneskelig sivilisasjon. Ved det 6. årtusen f.Kr. dukket den rike regionen mellom Tigris og Eufrat opp som vugge for betydelige gjennombrudd og kulturelle fremskritt. De eldgamle sivilisasjonene Sumer, Akkad og Assyria trivdes her, og påvirket menneskelig fremgang betydelig. Disse tidlige sivilisasjonene bidro til noen av menneskehetens mest bemerkelsesverdige prestasjoner, som oppfinnelsen av skriftsystemer, utviklingen av matematikk, utviklingen av tidtakingsteknikker, opprettelsen av kalendere, begynnelsen av astrologi og etableringen av kodifiserte rettssystemer.

Mesopotamias bidrag til menneskelig kunnskap og sivilisasjon er enormt. Regionen opplevde fremveksten av intrikate bysentre, forseggjorte sosiale hierarkier og innovative landbruksmetoder. Sumererne er spesielt anerkjent for flere oppfinnelser som etablerte grunnlaget for moderne sivilisasjon. Deres kileskrift, blant de eldste skriftsystemene, forvandlet kommunikasjon og journalføring. Opprettelsen av det sexagesimale systemet i matematikk, som vedvarer i moderne tidtaking, var nok en nyskapning av mesopotamierne. Code of Hammurabi, blant de eldste juridiske lovene, dukket opp i denne regionen, og etablerte en målestokk for strukturerte regjerings- og rettsinstitusjoner.

Den islamske perioden var en sentral fase i Iraks historie. Etter den muslimske erobringen av Mesopotamia på 700-tallet e.Kr., steg Bagdad opp som et knutepunkt for autoritet og vitenskap. Under det abbasidiske kalifatet fremstod Bagdad som både den politiske hovedstaden og det intellektuelle og kulturelle episenteret i den islamske verden. I løpet av byens gylne periode, på linje med den bredere islamske gylne perioden, utviklet Bagdad seg til et globalt senter for kunnskap og oppfinnelser. Grunnleggelsen av House of Wisdom, et berømt bibliotek og oversettelsessenter, representerte Bagdads dedikasjon til stipend og intellektuell diskurs. Akademikere fra alle opprinnelser og religioner samlet seg i Bagdad for å bevare, oversette og forbedre kunnskap på tvers av en rekke felt.

Ikke desto mindre opplevde prakten til Bagdad og regionen rundt en katastrofal nedgang i 1258 på grunn av den mongolske invasjonen. Den mongolske beleiringen av Bagdad forårsaket omfattende ødeleggelser, som kulminerte med bortfallet av det abbasidiske kalifatet og innledet en fase med tilbakegang. Plyndringen av Bagdad hadde omfattende konsekvenser, og påvirket ikke bare byen, men også det intellektuelle og kulturelle miljøet i hele regionen. I de påfølgende århundrene ble Irak styrt av mange imperier, særlig gjennom en langvarig periode med osmansk dominans. Den osmanske perioden resulterte i at Irak ble delt inn i tre primære provinser eller vilayets: Mosul, Bagdad og Basra, en splittelse som ville påvirke nasjonens påfølgende administrative rammeverk.

Den moderne staten Irak begynte å danne seg på begynnelsen av 1900-tallet. I 1920, etter oppløsningen av det osmanske riket etter første verdenskrig, ble Irak plassert under britisk kontroll. Denne epoken var vitne til dannelsen av et monarki under kong Faisal I, støttet av britisk bistand. Irak oppnådde uavhengighet i 1932, noe som betyr begynnelsen på sin eksistens som en suveren stat. Dette nye kapittelet i Iraks historie var preget av politisk ustabilitet og maktkonflikter.

Monarkiet ble brått avsluttet i 1958 da general Abd al-Karim Qasim utførte et militærkupp, fortrengte kongefamilien og innførte en republikk. Qasims regjeringstid var kort, siden han ble styrtet i 1963. De påfølgende årene var vitne til Irak styrt av Arif-brødrene Abdul Salam og Abdul Rahman, inntil en sentral overgang skjedde i 1968 da Baath-partiet orkestrerte et kupp for å ta kontroll.

Baath-tiden, spesielt under Saddam Husseins ledelse, som startet i 1979, var preget av autoritært styresett og regional krigføring. Irak deltok i to betydelige konflikter i denne perioden: Iran-Irak-krigen (1980-1988) og Gulf-krigen (1990-1991). Krigene, sammen med internasjonale sanksjoner, påvirket Iraks økonomi, samfunn og globale status betydelig.

I 2003 skjedde et betydelig vendepunkt i Iraks historie med den USA-ledede invasjonen som avviklet Saddam Husseins diktatur. De påfølgende årene var preget av vedvarende stridigheter, som omfattet et opprør og sekterisk blodsutgytelse. Tilbaketrekkingen av amerikanske styrker i 2011 løste ikke Iraks vanskeligheter. Misnøye med Nouri al-Malikis administrasjon resulterte i omfattende protester og politisk uro.

I 2014 så Irak en ny utfordring med fremveksten av Den islamske staten (ISIS), som erobret betydelige områder av irakisk land. Kampen mot ISIS omfattet irakiske soldater, utenlandsk koalisjonshjelp og iransk-støttede militser. Ved avslutningen av 2017 hadde ISIS stort sett blitt beseiret i Irak; ikke desto mindre påførte kampen dyp skade på nasjonens sosiale struktur og infrastruktur.

For tiden er Irak i et sentralt tidspunkt, og forsøker å rekonstruere og stabilisere seg etter langvarige kamper, samtidig som det kjemper mot intrikate regionale dynamikker og interne hindringer. Nasjonens betydelige oljereserver, blant de største globalt, gir muligheter for økonomisk ekspansjon, men utgjør også problemer angående ressursforvaltning og økonomisk diversifisering. Landbruk er en avgjørende industri, som legemliggjør Iraks historiske arv som opprinnelsen til landbrukssivilisasjonen.

Irak må utnytte sitt betydelige potensial mens de konfronterer restene av sin nyere historie. Nasjonens arkeologiske arv, med steder som Babylon, Nineveh og Ur, gir utsikter for kulturturisme. Religiøse landemerker i byer som Karbala og Najaf fortsetter å trekke pilegrimer, og styrker derfor økonomien. Etableringen av en robust turistsektor, i likhet med mange fasetter av Iraks økonomi, avhenger av nasjonens kapasitet til å opprettholde stabilitet og forbedre infrastrukturen.

Irak etablerer seg som en fremvoksende mellommakt på verdensscenen, og utnytter sin strategiske plassering og naturressurser. Nasjonen er et grunnleggende medlem av en rekke betydelige internasjonale organisasjoner, inkludert FN, OPEC, Den arabiske liga og Organisasjonen for islamsk samarbeid. Irak, i sin pågående gjenoppbygging og utvikling, har som mål å innta en mer proaktiv posisjon i regionale og globale spørsmål, samtidig som de balanserer sine bånd med nabonasjoner og globale makter.