Bangladesh

Bangladesh ligger på de myke deltaslettene ved utspringet av Bengalbukta, en region som både er definert og ubebygd av vann. Innenfor sine 148 460 kvadratkilometer (57 320 kvadratkilometer) sliter over 171 millioner mennesker med monsunregn, sykloner, skiftende elvebredder og den alltid tilstedeværende risikoen for stigende havnivåer. Det er et av verdens tettest befolkede områder og rikeste elveøkosystemer, og har en befolkning som er større enn Brasils, men lider likevel av konsekvensene av et nådeløst press på jord, skoger og lokalsamfunn. 

Størstedelen av Bangladesh ligger i det enorme Gangesdeltaet, planetens største elveslette. Her møtes Ganges (Padma), Brahmaputra (Jamuna) og Meghna i et nettverk av mer enn femtisju grenseoverskridende vannveier – mer enn noen annen nasjon – før de renner ut i Bengalbukta. Mild alluvial jord bygger seg opp og eroderer med sesongmessige flommer, og etterlater seg siltfylte åkre som fortsatt er blant Sør-Asias mest fruktbare landområder. Utenfor dette vannrike lavlandet ligger platåer med moderat høyde: Madhupur-trakten i det sentrale nord og Barind-regionen i nordvest, begge definert av eldre, mindre avkastende terreng. I nordøst og sørøst reiser lave åskjeder seg fra slettene, som gir næring til eviggrønne skoger og tilbyr tilflukt under flom.

Bare rundt 12 prosent av Bangladeshs areal overstiger tolv meter i høyde, så selv en beskjeden havnivåstigning på 1 meter kan oversvømme en tidel av landet. Likevel opprettholder de samme elvene som truer gjennom oversvømmelse levebrød, transport og landbruksrike rikdom. Våtmarker kjent som haors i nordøst huser unike økosystemer av internasjonal vitenskapelig interesse. Mot sørvest ligger Sundarbans, et UNESCOs verdensarvsted og verdens største mangroveskog, der det siltige deltaet møter saltvann, og bengaltigeren sniker seg gjennom virvar i jakten på hjort. Skogdekket utgjør nesten 14 prosent av landet – nesten to millioner hektar – selv om urskog er nesten ikke-eksisterende, og mye av det gjenværende dekket faller innenfor verneområder.

Bangladesh ligger i Krepsens vendekrets og har et tropisk klima. Vintrene fra oktober til mars er vanligvis milde; somrene fra mars til juni blir trykkende fuktige, noe som legger grunnlaget for monsunsesongen mellom juni og oktober, som gir mesteparten av den årlige nedbøren. Naturkatastrofer former landet og dets folk: sykloner og tidevannsbølger slår mot kysten nesten hvert år; flom feier innover i landet; tornadoer lander i sesongmessige stormer. Syklonen i 1970, som krevde hundretusenvis av liv, og stormen i 1991, som drepte anslagsvis 140 000 mennesker, er fortsatt tragiske markører for sårbarhet. Mer nylig har de enestående flommene i september 1998 senket to tredjedeler av territoriet, fordrevet millioner og forårsaket betydelig tap av menneskeliv. Trinnvise forbedringer i katastroferisikoreduksjon har siden redusert menneskeskapte tap, selv om de økonomiske skadene vedvarer.

Bangladeshs økologi spenner over fire terrestriske økoregioner: fuktige løvskoger i Nedre Ganges, regnskoger i Mizoram–Manipur–Kachin, ferskvannssumpskoger i Sundarbans og mangrover i Sundarbans. Slettelandskapet byr på frodige mosaikker av rismarker, sennepsåkrer og lunder med mango, jackfrukt, bambus og betelnøtter. Blomstrende planter teller over 5000 arter, og ferskvannsvåtmarker blomstrer med lotusblomster og liljer hver monsun. Faunaen spenner fra saltvannskrokodillen i mangrovekanaler til den asiatiske elefanten i kuperte skogsområder, med skyleoparder, fiskekatter, pangoliner og en av verdens største bestander av Irrawaddy-delfiner i elvene. Mer enn 628 fuglearter finner leveområder her, blant dem den orientalske hornbill og en rekke trekkende vannfugler.

Historien om menneskelig bosetning i dagens Bangladesh strekker seg årtusener tilbake. Mahasthangarh, i nord, vitner om en befestet by så tidlig som på 200-tallet f.Kr. I løpet av de påfølgende århundrene satte hinduistiske og buddhistiske dynastier uutslettelige spor: steinkverner med Nandipada- og hakekors-emblemer i Wari-Bateshwar, buddhistiske klostre som Somapura Mahavihara bygget under Pala-imperiet fra 700-tallet, og helligdommer i Mainamati og Bikrampur. Den islamske inntrengingen i 1204 innledet en ny æra, først under sultanater og senere under Mughal-overherredømmet. Under Bengal Subah på 1500- og 1600-tallet oppnådde regionen bemerkelsesverdig velstand. Tekstilverkstedene vevde fint musselin som var verdsatt over hele Asia og Europa, og rishøstene forsynte fjerne markeder.

Slaget ved Plassey i 1757 innledet nesten to århundrer med britisk kolonistyre. Som en del av Bengals presidentskap ble økonomien omorientert mot salgsavlinger og ressursutvinning, noe som la betingelser for både infrastrukturutvikling – jernbaner, veier, havner – og jordbruksproblemer. Da Britisk India ble delt i 1947, delte Bengal seg langs religiøse linjer: Vest-Bengal ble en del av Unionen India, mens Øst-Bengal, omdøpt til Øst-Pakistan, ble Pakistans østlige fløy. Geografisk adskilt av over 1600 kilometer indisk territorium, drev politiske, kulturelle og økonomiske ubalanser med harme.

Systematisk diskriminering fra Vest-Pakistans myndigheter mot bengalere i språk, administrasjon og ressurstildeling førte til den bengalske språkbevegelsen i 1952, da studenter som demonstrerte for anerkjennelse av bengali som statsspråk ble drept. I løpet av de neste to tiårene intensiverte den politiske undertrykkelsen seg. I mars 1971, etter at et rigget valg nektet det dominerende bengalske partiet sin parlamentariske rolle, erklærte Øst-Pakistans ledelse uavhengighet. En brutal borgerkrig fulgte: Mukti Bahini-geriljastyrken, hjulpet av indisk militærintervensjon i desember, beseiret pakistanske styrker, og 16. desember 1971 oppnådde Bangladesh suverenitet.

I årene etter uavhengigheten ble Sheikh Mujibur Rahman, nasjonens grunnlegger, statsminister og senere president, bare for å bli myrdet i et kupp i august 1975. Det påfølgende tiåret bød på ytterligere omveltninger: Ziaur Rahmans militærstyre – som selv ble myrdet i 1981 – og deretter diktaturet til Hussain Muhammad Ershad, som ble styrtet av massebevegelser i 1990. Med tilbakekomsten til parlamentarisk demokrati i 1991 har det politiske livet vært dominert av de vekslende embetsperiodene til Sheikh Hasina og Khaleda Zia i det observatører har kalt «Begums-slaget». I august 2024 fjernet et studentledet opprør Hasina, og en midlertidig regjering under nobelprisvinner Muhammad Yunus tok over makten.

Bangladesh er en enhetlig parlamentarisk republikk basert på det britiske Westminster-systemet. Presidenten utfører i stor grad seremonielle plikter, mens statsministeren har den utøvende makten. Den lovgivende makten ligger hos Jatiya Sangsad (nasjonalparlamentet) med ett kammer. Administrativt er landet delt inn i åtte divisjoner – Barishal, Chattogram, Dhaka, Khulna, Mymensingh, Rajshahi, Rangpur og Sylhet – hver ledet av en divisjonskommissær. Divisjonene er fragmentert i 64 distrikter (zilaer), videre delt inn i upazilaer (underdistrikter) eller thanaer. Landdistriktsstyring skjer på fagforeningsnivå; byområder forvaltes av byforetak og kommuner. Valg til fagforenings- og menighetsråd er direkte, med parlamentarisk representasjon forbeholdt for å sikre at kvinner okkuperer minst tre av tolv seter på fagforeningsnivå.

Bangladesh har et av Sør-Asias største militærstyrker og bidrar med den tredje største kontingenten til FNs fredsbevarende oppdrag verden over. Landet tilhører regionale og internasjonale organer, inkludert BIMSTEC, SAARC, OIC og Samveldet, og har to ganger ledet Climate Vulnerable Forum som svar på sin akutte eksponering for klimaendringer.

Med en befolkning på omtrent 171,4 millioner i 2023 er Bangladesh rangert som nummer åtte globalt i befolkning og femte i Asia, men det er det tettest befolkede landet blant de store landene, med over 1260 mennesker per kvadratkilometer. Den totale fruktbarhetsraten stupte fra 5,5 fødsler per kvinne i 1985 til 1,9 innen 2022 – en bemerkelsesverdig demografisk overgang som har ført Bangladesh under erstatningsnivået på 2,1. Ungdom dominerer: en medianalder på nær 28 år, med mer enn en fjerdedel av innbyggerne under 14 år, og bare omtrent 6 prosent er 65 år eller eldre. Omtrent 60 prosent av befolkningen forblir landlige.

Etnisk sett er Bangladesh påfallende homogent: Bengalere utgjør 99 prosent av innbyggerne. Minoritetssamfunn av adivasi-folket – chakmaene, marmaene, santhalene og andre – bor hovedsakelig i Chittagong Hill-områdene, hvor et opprør for autonomi vedvarte fra 1975 til en fredsavtale i 1997. Selv om avtalen reduserte volden, er regionen fortsatt sterkt militarisert. Siden 2017 har Bangladesh vært vertskap for mer enn 700 000 rohingya-flyktninger som flykter fra vold i nabolandet Myanmar, noe som gjør det til et av verdens største vertsland.

Bengali er det offisielle og dominerende språket, og snakkes som morsmål av mer enn 99 prosent av befolkningen. Innenfor dialektkontinuumet sameksisterer standardbengali med regionale former som chitagonsk, nokhali og sylheti. Engelsk har fortsatt en betydelig rolle i utdanning, jus og handel, og er obligatorisk i læreplaner. Stammespråk – chakma, garo, rakhine, santali og andre – finnes fortsatt blant urfolksgrupper, selv om mange står overfor trusselen om å bli utryddet.

Islam er statsreligionen, men grunnloven garanterer sekulært styresett og religionsfrihet. Omtrent 91 prosent av innbyggerne er sunnimuslimer, noe som gjør Bangladesh til den tredje største nasjonen med muslimsk majoritet. Hinduer representerer nesten 8 prosent – ​​det tredje største slike samfunnet globalt – og etterfølges av buddhister (0,6 prosent), hovedsakelig blant stammegrupper i Chittagong, og kristne (0,3 prosent), hovedsakelig bengalske protestanter og katolikker. Tradisjonelle festivaler binder sammen lokalsamfunn: Pahela Baishakh, det bengalske nyttåret 14. april, feires på tvers av trosretninger med musikk, markeder og samlinger. Islamske høytider – Eid al-Fitr og Eid al-Adha – markerer de lengste sekvensene av nasjonale høytider. Durga Puja tiltrekker seg hinduistiske hengivne; Buddha Purnima hedrer fødselen til Gautama Buddha; julen feires av den kristne minoriteten. Nasjonale markeringer inkluderer språkbevegelsens dag 21. februar og uavhengighetsdagen (26. mars) og seiersdagen (16. desember), når innbyggerne hyller ved Shaheed Minar og det nasjonale martyrminnesmerket.

Bangladeshs økonomi har blitt blant verdens raskest voksende. I 2023 var den rangert som nummer trettiseks globalt i nominelt BNP og nummer tjuefjerde etter kjøpekraftsparitet, med en arbeidsstyrke på 71,4 millioner – den syvende største globalt – og en arbeidsledighet på rundt 5,1 prosent. Tjenestesektoren står for omtrent 51,5 prosent av BNP, industrien for 34,6 prosent og landbruket for bare 11 prosent, til tross for at landbruket sysselsetter omtrent halvparten av arbeidsstyrken.

En hjørnestein i Bangladeshs eksportinntekter – 84 prosent – ​​kommer fra konfeksjonsplagg, noe som gjør landet til verdens nest største kleseksportør. Fabrikker produserer for ledende globale merkevarer, noe som driver vekst selv om de står overfor gransking av arbeidsforholdene. Jute, en gang kalt «gullfiberen», er fortsatt en betydelig eksportvare, sammen med ris, fisk, te og blomster. Skipsbygging, legemidler, stål, elektronikk og lærvarer forsyner også innenlandske og internasjonale markeder.

Pengeoverføringer fra bangladeshere som jobber i utlandet nådde omtrent 27 milliarder amerikanske dollar i 2024, noe som underbygger valutareservene, nest etter Indias i Sør-Asia, selv om disse reservene har blitt redusert de siste årene. Kina og India er landets største handelspartnere og står for henholdsvis omtrent 15 prosent og 8 prosent av handelen. Privat sektor genererer omtrent 80 prosent av BNP, ledet av familieeide konglomerater som BEXIMCO, BRAC Bank og Square Pharmaceuticals. Børsene i Dhaka og Chittagong fungerer som de to kapitalmarkedene. Telekommunikasjon har skutt i været: innen november 2024 var det nesten 189 millioner mobilabonnementer.

Utfordringene gjenstår: politisk ustabilitet, høy inflasjon, endemisk korrupsjon, strømmangel og ujevne reformtiltak demper vekstutsiktene. Bangladesh opplever også en av verdens største flyktningbyrder, miljøpress fra klimaendringer og vanntvister med naboer oppstrøms.

Bangladeshs bygde miljø bygger opp flere lag med sivilisasjoner. I nord dateres hinduistiske og buddhistiske relikvier i Mahasthangarh til jernalderen. Somapura Mahavihara (åttende århundre) i Paharpur står som Sør-Asias mest omfattende buddhistiske klosterkompleks. Islamsk innflytelse viser seg i Bengalsultanatets særegne mursteinsmoskeer fra det trettende århundre, særlig Sixty Dome-moskeen i Bagerhat. Mughal-beskyttelse ga fort og karavanseraier – Lalbagh-fortet i Dhaka, Sat Gambuj-moskeen i Mohammadpur – og palasser og porter ved elvebredden som Bara og Chhota Katra.

Under britisk styre blomstret indo-saracensk arkitektur: Curzon-hallen ved Dhaka University, Rangpur rådhus og rettsbygningen i Chittagong. Zamindar-eiendommer reiste palasser som Ahsan Manzil, Tajhat-palasset og rosehagepalasset. I det tjuende århundre kjempet den innfødte modernisten Muzharul Islam for en ny estetikk, mens Louis Kahns parlamentsbygning i Sher-e-Bangla Nagar fortsatt er et eksempel på monumental design.

Landets elvekultur gir gjenklang i kjøkkenet. Hvit ris og fisk er hovedretten; linser, gresskar og bladgrønnsaker gir en viktig balanse i ganen. Krydder – gurkemeie, koriander, bukkehornkløver, panch phoron (en blanding av fem krydder) – gir smak til karriretter av storfekjøtt, fårekjøtt, kylling og and. Sennepsolje og sennepspuré gir en skarp smak; kokosmelk beriker kystgryteretter. Hilsa, nasjonalfisken, serveres dampet, i karri eller med sennepssaus; rohu og pangas følger tett bak. Rekeretter som chingri malai-karri pryder festbordene.

Gatemat bugner av sprøststekte samosaer, fylte chotpoti (en kikert- og potetmatbit), shingara og fuchka (lokal ekvivalent til pani puri). Kebaber – seekh, shami og chapli – selges i boder langs veien og på restauranter. Brødet spenner fra luchi (stekte flatbrød) til naan i bysentre. Desserter – mishti doi (søtet yoghurt), sondesh, rôshogolla, chomchom og jalebi – feirer gleden ved sukker. Halwa, shemai (vermicelli pudding) og falooda vises under religiøse festivaler; pithaer (riskaker) dukker opp med sesongbaserte innhøstinger.

Te, servert varm og søt, støtter morgen- og ettermiddagsmøter, ofte ledsaget av kjeks. Tradisjonelle drikker – borhani (krydret yoghurtdrikk), mattha (kjernemelk) og lassi – gir en kjølende følelse om sommeren.

Selv om Bangladesh står i skyggen av mer besøkte naboer, byr byen på historie, kultur og natur. De tre UNESCOs verdensarvsteder – moskébyen Bagerhat, Paharpur Buddhist Vihara og Sundarbans – er sentrale reiseplaner. Dhaka, en av verdens tettest bygde byer, blander smuldrende koloniale kvarterer i Puran Dhaka med glitrende kjøpesentre og høyhuskontorer. Høydepunkter inkluderer Lalbagh Fort, Ahsan Manzil, Shaheed Minar, Nasjonalmuseet og Louis Kahns parlamentsbygning. Smale smug i Puran Dhaka utfolder seg som levende museer, der hver moholla (nabolag) huser spesialiserte håndverkere.

Utenfor hovedstaden ligger arkeologiske komplekser – Moynamoti, Mahasthangarh, Kantajir Mondir – og landsbytempler med århundregamle steinrelieffer. Naturattraksjoner spenner fra verdens lengste uavbrutte sandstrand ved Cox's Bazar til koralløya St. Martin's. Chittagong Hill-områdene – Rangamati, Khagrachhari og Bandarban – inviterer til fotturer og overnatting hos stammesamfunn. Kaptai-sjøen, innrammet av smaragdgrønne åser, tilbyr båtliv og fiske. Jaflongs steinbelagte elvebredder og Sylhets tehager ved Sreemangal gir kontrast: landskap av ro og mas.

Økoturismeaktiviteter inkluderer besøk til Lawachara nasjonalpark, mangroveutforskning i Sundarbans og dyrelivsafari for å spore bengaltigre og flekkhjort. Fiske, elvecruise, fotturer, surfing og seiling gir varierende grad av fjern fordypning.

Bangladeshisk taka (৳; ISO BDT) er delt inn i 100 poysha. Mynter i valørene ৳1, ৳2 og ৳5 sirkulerer sammen med sedler på ৳2, ৳5, ৳10, ৳20, ৳50, ৳100, ৳200, ৳500 og ৳1000. Valutaveksling i banker eller pengevekslere; hoteller tilbyr mindre gunstige priser. Minibanker er utbredt i bysentre og tettsteder, vanligvis plassert i bevoktede lokaler. Store internasjonale nettverk – MasterCard, Visa, AmEx, JCB – aksepteres, men besøkende bør varsle bankene på forhånd for å unngå avslag.

Shoppingtilbudet spenner fra uformelle basarer – der pruting råder – til fastprisbutikker som Aarong, som tilbyr håndverk og tradisjonelle klær til faste priser. Store kjøpesentre i Dhaka, særlig Jamuna Future Park og Bashundhara City, har internasjonale merkevarer, elektronikkutsalg og mathaller. Supermarkedkjeder – Agora, Meena Bazar, Shwapno – katalogiserer dagligvarer, lettbedervelige varer og importerte varer, alt kortvennlig og i økende grad tilbyr de nettbestilling.

Bangladeshs konservative sosiale skikker fraråder offentlig alkoholkonsum, selv om luksushoteller og utvalgte klubber i Dhaka, Cox's Bazar og Saint Martin's Island tilbyr øl og brennevin, ofte til premiumpriser. Femstjerners etablissementer – fra Radisson til Sonargaon – arrangerer ofte DJ-ledede arrangementer.

Bangladesh lever fortsatt i en delikat balansegang mellom overflod og sårbarhet. De rikelige vannveiene gir næring til åkre og brødfø familier, selv om de truer med å tegne nye grenser og oversvømme landsbyer. Folket – ungdommelig, robust og ressurssterkt – navigerer gjennom politisk omveltning, økonomiske muligheter og miljøfare. Gjennom århundrer med imperium og okkupasjon har de smidd en distinkt identitet forankret i språk, flomslettejordbruk og maritim utveksling. I dag, etter hvert som klimaendringene intensiveres og regional geopolitikk utvikler seg, står Bangladesh ved et veiskille. Likevel tyder landets økonomiske oppgang, katastrofemotstandskraft og kulturelle vitalitet på at denne deltanasjonen, formet av forandringer, vil fortsette å tilpasse seg og bestå.