Jamaica er en blandet økonomi som består av statlige og private virksomheter. Hovedsektorene i den jamaicanske økonomien er landbruk, gruvedrift, produksjon, turisme og finans- og forsikringstjenester. Turisme og gruvedrift er de viktigste valutainntektene. Halvparten av Jamaicas økonomi er tjenestebasert, og halvparten av inntekten kommer fra tjenester som turisme. Anslagsvis 1.3 millioner utenlandske turister besøker Jamaica hvert år.
Støttet av de multilaterale finansinstitusjonene har Jamaica siden tidlig på 1980-tallet forsøkt å implementere strukturelle reformer rettet mot å fremme privat sektors aktivitet og styrke markedskreftenes rolle i ressursallokering. Siden 1991 har regjeringen fulgt et program for økonomisk liberalisering og stabilisering ved å oppheve valutakontrollen, flyte valutakursen, senke tollsatser, stabilisere den jamaicanske valutaen, redusere inflasjonen og oppheve restriksjoner på utenlandske investeringer. Det ble lagt vekt på å opprettholde streng finanspolitisk disiplin, større åpenhet for handel og finansstrømmer, liberalisere markeder og redusere størrelsen på staten. I løpet av denne perioden ble mye av økonomien returnert til privat sektor gjennom desinvesterings- og privatiseringsprogrammer.
Det makroøkonomiske stabiliseringsprogrammet som ble introdusert i 1991, som fokuserte på stram finans- og pengepolitikk, bidro til en kontrollert reduksjon i inflasjonsraten. Den årlige inflasjonsraten falt fra en topp på 80.2 % i 1991 til 7.9 % i 1998. Inflasjonen for regnskapsåret 1998-1999 var 6.2 %, sammenlignet med 7.2 % for tilsvarende periode i regnskapsåret 1997-1998. Regjeringen i Jamaica er fortsatt forpliktet til å redusere inflasjonen, med det langsiktige målet om å bringe den i tråd med inflasjonen i sine viktigste handelspartnere.
Etter en periode med jevn vekst fra 1985 til 1995 falt realt BNP med 1.8 % og 2.4 % i henholdsvis 1996 og 1997. Nedgangen i BNP i 1996 og 1997 skyldtes i stor grad betydelige problemer i finanssektoren og i 1997 en alvorlig øydekkende tørke (den verste på 70 år) som reduserte jordbruksproduksjonen betydelig. I 1997 var nominelt BNP omtrent 220,556.2 6,198.9 millioner J$ (2016 2016 millioner US$ med gjennomsnittlig årlig valutakurs for perioden).
Økonomien i 1997 var preget av lav importvekst, høy privat kapitaltilførsel og relativ stabilitet i valutamarkedet.
Den siste økonomiske utviklingen viser at den jamaicanske økonomien er i ferd med å komme seg. Landbruksproduksjonen, en viktig vekstmotor, økte med 15.3 % i tredje kvartal 1998 i forhold til tilsvarende periode i 1997, og signaliserte den første positive vekstraten i sektoren siden januar 1997. Bauksitt- og aluminaproduksjonen økte med 5.5 % fra januar til desember 1998 over samme periode i 1997. Januar bauksittproduksjonen var 7.1 % høyere enn i januar 1998 og Alcoa forventer ytterligere ekspansjon i aluminaproduksjonen innen 2009. Jamaica er verdens femte største eksportør av bauxitt, etter Australia, Kina, Brasil og Guinea. Turisme, hovedkilden til utenlandsk valuta, har også blitt bedre. I tredje kvartal 1998 akselererte veksten i turistankomster, noe som resulterte i en samlet økning på 8.5 % i turismeinntekter i 1998 i forhold til tilsvarende periode i 1997. Jamaicas landbrukseksport er sukker, bananer, kaffe, rom og søtpoteter.
Jamaica har et bredt utvalg av industrielle og kommersielle aktiviteter. Luftfartsindustrien er i stand til å utføre det meste av rutinemessig vedlikehold på fly, med unntak av tunge strukturelle reparasjoner. Det er en betydelig mengde teknisk støtte til transport og landbruksluftfart. Jamaica har en betydelig mengde industriteknikk, lett produksjon, inkludert metallproduksjon, metalltak og møbelproduksjon. Mat- og drikkevareforedling, glassvareproduksjon, programvare- og databehandling, trykkeri og publisering, forsikring, musikk- og plateindustrien og høyere utdanning finnes i de større urbane områdene. Den jamaicanske byggebransjen er fullstendig selvforsynt og har profesjonelle tekniske standarder og råd.
Siden første kvartal 2006 har den jamaicanske økonomien opplevd en periode med vedvarende vekst. Med en inflasjon på 6 prosent for kalenderåret 2006 og en arbeidsledighet på 8.9 prosent, var den nominelle BNP-veksten enestående 2.9 prosent. Et program for investeringer i øyas transport- og forsyningsinfrastruktur, samt økning i turisme, gruvedrift og tjenester, bidro til dette tallet. Alle prognoser for 2007 viser enda høyere potensial for økonomisk vekst, med alle estimater over 3.0 prosent, kun hemmet av urban kriminalitet og regjeringens politikk.
I 2006 sluttet Jamaica seg til CARICOM Single Market and Economy (CSME) som et pionermedlem.
Den globale økonomiske nedgangen hadde en betydelig innvirkning på den jamaicanske økonomien mellom 2007 og 2009, noe som resulterte i negativ økonomisk vekst. Regjeringen introduserte et nytt gjeldsstyringsinitiativ, Jamaica Debt Exchange (JDX), 14. januar 2010. Under dette initiativet skulle innehavere av Government of Jamaica (GOJ)-obligasjoner bytte ut disse høyrentende instrumentene mot obligasjoner med lavere avkastning med lengre forfall. Tilbudet ble akseptert av over 95 % av lokale finansinstitusjoner og ble ansett som en suksess av myndighetene. På grunn av suksessen til JDX-programmet kunne den Bruce Golding-ledede regjeringen inngå en låneavtale med IMF på 1.27 milliarder USD 4. februar 2010. Låneavtalen har en varighet på tre år.
I april 2014 signerte regjeringene i Jamaica og Kina de foreløpige avtalene for den første fasen av Jamaican Logistics Hub (JLH) – initiativet som vil posisjonere Kingston som det fjerde knutepunktet i den globale forsyningskjeden, sammen med Rotterdam, Dubai og Singapore, betjener Amerika. Når det er fullført, forventes prosjektet å skape mange arbeidsplasser for jamaicanere, økonomiske soner for multinasjonale selskaper og sårt tiltrengt økonomisk vekst for å redusere landets høye gjeld i forhold til BNP. Streng overholdelse av IMFs refinansieringsprogram og forberedelser til prosjektet har hatt en positiv innvirkning på Jamaicas kredittvurdering og utsikter hos de tre store ratingbyråene.