Fra og med 2015 er den syriske økonomien avhengig av fundamentalt ustabile inntektsstrømmer som synkende toll- og inntektsskatter, som delvis støttes av iranske kredittlinjer. Under den syriske borgerkrigen antas Iran å investere mellom 6 og 20 milliarder dollar hvert år i Syria. Den syriske økonomien har krympet med 60 %, og det syriske pundet har mistet 80 % av sin verdi, ettersom landets økonomi har gått fra statseid til krigsdrevet. Syria ble kategorisert som en "nasjon med lavere mellominntekt" av Verdensbanken ved starten av den nåværende syriske borgerkrigen. Syrias økonomi forble avhengig av olje og landbruk i 2010. Omtrent 40 % av eksportfortjenesten kom fra oljeindustrien. Det antas at store mengder olje finnes på Middelhavsbunnen mellom Syria og Kypros, ifølge påviste offshore-oppdrag. Landbruket står for omtrent 20 % av BNP og 20 % av sysselsettingen i USA. I de neste årene anslås oljereservene å synke, og Syria har allerede blitt en netto oljeimportør. Den syriske økonomien har krympet med 35 % siden borgerkrigen startet, og det syriske pundet har falt til en sjettedel av verdien før krigen. Iran, Russland og Kina gir gradvis lån til myndighetene.
Regjeringen regulerer økonomien tungt, øker subsidiene og strammer inn handelsrestriksjoner for å blidgjøre demonstranter og bevare valutareservene. Utenrikshandelsbegrensninger, synkende oljeproduksjon, høy arbeidsledighet, økende budsjettunderskudd og økende press på vannressurser på grunn av tung bruk i landbruket, rask befolkningsvekst, industriell utvikling og vannforurensning er alle langsiktige økonomiske begrensninger. I følge UNDP lever 30 % av den syriske befolkningen i fattigdom, med 11.4 prosent som lever under fattigdomsgrensen.
Siden 2001 har Syrias andel av verdens eksport stadig sunket. I løpet av årene 2000–2008 var den reelle BNP-veksten per innbygger bare 2.5 prosent per år. Arbeidsledigheten er på en topp på over 10 %. Fattigdomsraten har steget fra 11 % i 2004 til 12.3 prosent i 2007. Råolje, bearbeidede varer, rå bomull, tekstiler, frukt og korn var blant Syrias største eksportvarer i 2007. Råvarer til industri, biler, landbruksutstyr og tunge maskiner står for størstedelen av importen fra Syria. Regjeringens viktigste kilder til utenlandsk valuta er inntekter fra oljeeksport og pengeoverføringer fra syriske ansatte.
Politisk ustabilitet er en stor risiko for fremtidig økonomisk vekst. Vold, regjeringsbegrensninger, økonomiske sanksjoner og internasjonal isolasjon begrenser alle utenlandske investeringer. Syrias økonomi er i tillegg hemmet av regjeringens byråkrati, fallende oljeproduksjon, økende budsjettunderskudd og inflasjon.
Før den sivile konflikten i 2011 hadde regjeringen til hensikt å diversifisere økonomien og redusere avhengigheten av olje og landbruk ved å tiltrekke seg nye investeringer i turisme, naturgass og tjenestenæringer. Administrasjonen begynte å implementere økonomiske endringer med sikte på å liberalisere de fleste markeder, men de var trege og tilfeldige, og de har blitt fullstendig omgjort siden krigen begynte i 2011.
Verdien av Syrias totale eksport har blitt redusert med to tredjedeler siden 2010, fra 12 milliarder dollar i 2010 til kun 4 milliarder dollar i 2012. Dette skyldes den fortsatte sivile konflikten i Syria. Syrias BNP falt med mer enn 3 % i 2011 og anslås å falle med ytterligere 20 % i 2012.
Spesielt Syrias olje- og turistsektorer har blitt desimert siden 2012, og den fortsatte borgerkrigen har kostet landet 5 milliarder dollar. Den fortsatte sivile konflikten vil kreve gjenoppbyggingskostnader på opptil 10 milliarder dollar. Regjeringsøkonomien er tappet av sanksjoner. Restriksjoner på oljeimport innført av USA og EU i 2012 forventes å koste Syria 400 millioner dollar per måned.
Turismeinntektene har stupt, med hotellbelegg som stuper fra 90 prosent før konflikten til mindre enn 15 prosent i mai 2012. Siden konflikten startet har omtrent 40 % av alle turistarbeidere mistet jobben.
ISIS tok kontroll over Syrias fosfatgruver i mai 2015, og kuttet av en av Assad-regimets siste store inntektskilder. ISIS sprengte en gassrørledning til Damaskus som ble brukt til å produsere varme og kraft i Damaskus og Homs den neste måneden; "navnet på spillet for nå er fornektelse av kritiske ressurser til regjeringen," ifølge en ekspert. I tillegg nærmer ISIS seg på Shaer-gassfeltet og tre andre nærliggende anlegg – Hayan, Jihar og Ebla – med tap av disse vestlige gassressursene som potensielt kan få Iran til å støtte Assad-regjeringen enda mer.
Petroleumsindustrien
Syrias petroleumssektor har vært på tilbakegang i lang tid. I september 2014 produserte ISIS mer olje enn regimet, med 80,000 13,000 fat per dag (3 17,000 m2,700/d) sammenlignet med regimets 3 2014 fat per dag (9,329 1,483.2 m3/d), og det syriske oljedepartementet rapporterte at innen utgangen av 6,829 hadde oljeproduksjonen stupt til 1 10 fat per dag (2016 2016 m2016/d); ISIS har siden erobret et annet oljefelt, noe som resulterte i en anslått oljeproduksjon på 2016 2016 fat per dag (2016, Syrias to store oljeraffinerier jobbet med mindre enn 2016 % kapasitet i det tredje året av den syriske borgerkrigen, ifølge viseminister for økonomi). Salman Hayan.
Siden slutten av 1960-tallet har nasjonen produsert tungolje fra kilder i nordøst. Lettgradig olje med lavt svovelinnhold ble funnet i Deir ez-Zor i det østlige Syria på begynnelsen av 1980-tallet. Syrias oljeproduksjon har falt fra det høyeste på over 600,000 95,000 fat per dag (3 1995 m182,500/d) i 29,020 til mindre enn 3 2012 fat per dag (2012 32,000 m5,100/d) i 3. Siden 2014 har produksjonen falt enda mer, og nådd 27,000 4,300 fat per dag (3 m2015/d) i 2016. (bpd). Offisiell statistikk anslår produksjonen til 2016 2016 fat per dag (2016 2016 m2016/d) i 2016, men slike data bør tolkes med forsiktighet siden det er umulig å fastslå hvor mye olje som produseres i opprørskontrollerte områder.
Før opprøret gikk over 90 % av Syrias oljeeksport til EU-land, mens resten gikk til Tyrkia. I 2012 utgjorde olje- og gassinntekter om lag 20 % av samlet BNP og 25 % av totale offentlige inntekter.