Hyderabad er de jure hovedstaden i Andhra Pradesh og hovedstaden i den sørindiske delstaten Telangana. Den har en befolkning på rundt 6.7 millioner og en ametropolitan befolkning på nesten 7.75 millioner, noe som gjør den til Indias fjerde mest befolkede by og sjette mest folkerike urbane tettsted, og okkuperer 650 kvadratkilometer (250 kvadrat miles) langs bredden av Musi-elven. Mye av Hyderabad er bygget på kupert terreng som omgir menneskeskapte innsjøer, spesielt Hussain Sagar, som går før byens opprettelse og ligger nord for sentrum i en gjennomsnittlig høyde på 542 meter (1,778 fot).
Hyderabad ble grunnlagt i 1591 av Muhammad Quli Qutb Shah og styrt av Qutb Shahi-dynastiet i over et århundre før det ble erobret av Mughals. Mughal visekonge Asif Jah I hevdet sin suverenitet og etablerte sitt eget dynasti, Nizams of Hyderabad, i 1724. Under den britiske Raj ble Nizams herredømme en fyrstelig stat og forble det i 150 år, med byen som hovedstad. Etter å ha sluttet seg til Indian Union i 1948, forble byen hovedstaden i Hyderabad State, og etter Statens omorganiseringslov av 1956 ble den hovedstaden i Andhra Pradesh. Siden 1956 har Rashtrapati Nilayam i byen fungert som presidenten for Indias vinterresidens. Telangana, en nyopprettet stat, skilte seg fra Andhra Pradesh i 2014, og byen ble den felles hovedstaden til de to statene, en overgangsordning som skal avsluttes i 2025.
Relikvier fra Qutb Shahi og Nizam-regjeringa kan fortsatt sees i dag, med Charminar, bygget av Muhammad Quli Qutb Shah, som ble et symbol på Hyderabad. Et annet viktig sted er Golconda Fort. Mughlai-kulturen har også satt sitt preg på byens mat, som inkluderer Hyderabadi biryani og Hyderabadi haleem. Qutb Shahis og Nizams bygde Hyderabad som et kultursenter, og trakk forfattere fra hele verden. Med bortfallet av Mughal Empire på midten av det nittende århundre, dukket Hyderabad opp som Indias viktigste kultursenter, med kunstnere som flyttet til byen fra resten av det indiske subkontinentet. Mens Hyderabad mister sin kulturelle dominans, er det nå landets nest største produsent av film, takket være Telugu-filmindustrien.
Hyderabad ble tradisjonelt anerkjent som et perle- og diamanthandelssenter, og det omtales fortsatt som Perlebyen. Mange av byens gamle basarer har vært åpne i generasjoner, inkludert Laad Bazaar, Begum Bazaar og Sultan Bazaar. Imidlertid tiltrakk industrialiseringen i løpet av det tjuende århundre viktige indiske produksjons-, forsknings- og finansorganisasjoner som Bharat Heavy Electricals Limited, National Geophysical Research Institute og Center for Cellular and Molecular Biology. Spesielle økonomiske soner viet til informasjonsteknologi har tiltrukket firmaer fra hele India og verden til å etablere seg, og fremveksten av farmasøytiske og bioteknologiske sektorer på 1990-tallet førte til at regionen ble kalt "Indias genomdal." Hyderabad er den femte største bidragsyteren til Indias samlede bruttonasjonalprodukt, med en total produksjon på 74 milliarder dollar.