Kambodsja

Kambodsja ligger i de sørlige delene av den indokinesiske halvøya, med et areal på 181 035 km² som strekker seg mellom 10° og 15° N og 102° og 108° Ø. Lavlandet dominerer hjertet av landet, der Mekong-elven møter den sesongmessige tilstrømningen av Tonlé Sap, Sørøst-Asias største ferskvannssjø. Utover denne fruktbare sletten stiger overgangsmarker forsiktig opp til 200 m, og gir vei til sandsteinsskråninger og høyland: Dângrêk-fjellene i nord, Krâvanh- og Dâmrei-fjellkjedene i sørvest, og det avsidesliggende høylandet Kardemomme og øst. Rundt 46 prosent av Kambodsja forble skogkledd i 2020, selv om trekronedekket har sunket siden 1990. Mangrover kanter den 443 km lange kystlinjen langs Thailandsbukta, mens våtmarker i innlandet oversvømmes årlig, noe som øker Tonlé Sap fra rundt 2590 km² i den tørre årstiden til nesten ti ganger så mye som på monsunens høydepunkt.

Landets klima gjenspeiler det tropiske monsunmønsteret. Fra mai til oktober stiger fuktige vinder fra Thailandsbukta og Det indiske hav, noe som gir kraftig regn – spesielt i september og oktober. En kjøligere og tørrere sesong følger frem til april, når temperaturene kan stige mot 40 °C. Slike ekstreme temperaturer gjør Kambodsja til en av regionens mest klimasårbare stater: høyere havnivå, uregelmessig nedbør og flom truer landbruk, vannforsyning og Tonlé Sap-elvens skjøre økologi.

Kambodsjas nedtegnede historie begynner i 802 e.Kr., da Jayavarman II utropte seg selv til hersker over Kambuja, og dermed forente Chenla-fyrstedømmene og innviet Khmer-riket. I løpet av fem århundrer hadde angkoriske konger tilsyn med store hydrauliske arbeider, tempelbyer og byggingen av Angkor Wat, hvis harmoni av stein og ikonografi ble et vitnesbyrd om spredningen av først hinduismen, deretter buddhismen over hele Sørøst-Asia. Innen det femtende århundre var imidlertid dynastiske kamper og utenlandske plyndringer som undergravde Khmer-makten.

I 1863, i et forsøk på å beskytte seg mot naboene, plasserte monarkiet seg under fransk tilsyn. Kolonistyret førte med seg jernbaner, administrative reformer og katolske misjonsreiser, men påla likevel landsbygda utvinning av ressurser. Japanske styrker okkuperte landet kortvarig under andre verdenskrig; i 1953 forhandlet kong Norodom Sihanouk om full uavhengighet fra Frankrike.

De påfølgende tiårene viste seg å være turbulente. Vietnamkrigen spredte seg til Kambodsja og utløste borgerkrig. Et kupp i 1970 avsatte Sihanouk og innsatte en USA-støttet republikk. Fem år senere feide Khmer Rouge over Phnom Penh og iverksatte tvangsevakueringer og massehenrettelser som krevde nesten to millioner liv. I 1979 avsluttet vietnamesisk intervensjon regimet, men borgerkrigen vedvarte frem til Parisavtalen i 1991. FNs fredsbevarere organiserte valg i 1993, og gjenopprettet et konstitusjonelt monarki under kong Norodom Sihanouk, selv om den reelle makten konsoliderte seg rundt Hun Sen og Det kambodsjanske folkepartiet etter et kupp i 1997.

Kambodsja er i dag et konstitusjonelt monarki og en flerpartistat, men det regjerende partiet dominerer lovgivende forsamling og administrasjon. FN klassifiserer det som et minst utviklet land. Utviklingen har akselerert siden århundreskiftet: gjennomsnittlig BNP-vekst nådde 7,7 prosent mellom 2001 og 2010, drevet av klær, bygg og anlegg og turisme. Inntekt per innbygger lå på omtrent 4022 amerikanske dollar (PPP) i 2017, men nesten halvparten av befolkningen holdt seg under 2 amerikanske dollar per dag. Jordbruk sysselsetter fortsatt majoriteten, med ris, gummi, tømmer og fisk som viktigste råvarer. Eksport og utenlandske investeringer har økt, selv om utfordringene vedvarer: avskoging, korrupsjon og begrenset samfunnsrom tynger reformarbeidet.

Biodiversiteten i Kambodsja spenner over sesongbaserte skoger, sumper og vassdrag. Mer enn 180 treslag og over 1200 virveldyr lever i lavlandet og høylandet. Tonlé Sap biosfærereservat – et UNESCO-sted siden 1997 – støtter 850 ferskvannsfiskearter og tette vannfuglbestander. Kardemommefjellene, Mondolkiri-platåene og Kep-mangrovene gir tilflukt til truede pattedyr, inkludert asiatiske elefanter og dholer. Seks terrestriske økoregioner er anerkjent, fra eviggrønne regnskoger til tørre dipterokarpskoger, noe som understreker behovet for strenge bevaringstiltak blant hogst og landkonvertering.

Administrativt er Kambodsja delt inn i 25 provinser pluss hovedstadskommunen Phnom Penh. Distrikter og kommuner er delt inn i kommuner og kvartaler. Dette hierarkiet gjenspeiler både historiske grenser og innsatsen for å desentralisere styringen, selv om lokale tjenestemenn ofte mangler ressurser til å implementere politikk effektivt.

Demografisk sett teller kongeriket rundt 17 millioner mennesker. Etniske khmerer utgjør rundt 96 prosent av befolkningen; chamer, vietnamesere og kinesere utgjør de fleste minoritetene. Høylandsgrupper, samlet sett khmer loeu, bor i de østlige fjellene og bevarer distinkte språk og skikker som er eldre enn indisk innflytelse. Kambodsjas unge profil – halvparten av befolkningen er under 22 år – sameksisterer med et kvinnelig kjønnsforhold i eldre kohorter. Fruktbarheten har sunket fra fire fødsler per kvinne i 2000 til omtrent 2,5 i 2018, noe som gjenspeiler urbanisering og økende utdanningsnivå.

Khmer er det offisielle språket, og skriften stammer fra Pallava Brahmi. Fransk er fortsatt til stede i jus og utdanning, mens engelsk, som har blitt stadig mer fremtredende siden 1990-tallet, dominerer forretnings- og turismesammenhenger.

Theravāda-buddhismen former nasjonal identitet: over 95 prosent av kambodsjanere er buddhister. Klostre og munker spiller sentrale sosiale roller. Forfedredyrkelse og hinduistisk avledede åndepraksiser vedvarer i landlige områder. Minoriteter praktiserer islam (hovedsakelig Cham-samfunn) eller mahayāna-buddhisme blandet med taoistiske og konfucianske ritualer blant kinesiske og vietnamesiske grupper.

Kunst og ritualer gjenspeiler denne lagdelte arven. Klassisk dans og basrelieffskulpturer kan spores tilbake til angkorianske beskyttere. Folklore er bevart på palmebladmanuskripter, mens sampeah-hilsenen og krama-skjerfet fortsatt er hverdagslige markører for nasjonaldrakten. Festivaler punkterer den årlige syklusen: Khmer nyttår i april, Pchum Ben i september for å hedre de døde, og Bon Om Touk, vann- og månefestivalen, når tusenvis samles på elvebredder for å se båtrace og fyrverkeri mens Tonlé Sap snur strømmen.

Matlagingen fokuserer på ris og fisk. Prahok, en skarp fermentert pasta, er underlaget for mange retter. Num banhchok (risnudelsalat), fish amok (kokosdampet karri) og den fransk-inspirerte røde karrien servert med baguette illustrerer blandingen av lokal smak og kolonial arv. Kampot-pepper forsterker krabbe fra Kep, mens boder langs veien tilbyr kuyteav, en nudelsuppe med svinekraft. Te fra Mondolkiri og sterk, sukkersøtet kaffe – ristet med diverse fettstoffer – er en del av hverdagen. Mikrobryggerier og risvininfusjoner som sra tram diversifiserer drikkemiljøet.

Turisme har blitt en bærebjelke i økonomien. Antallet besøkende økte fra færre enn 300 000 i 1997 til over seks millioner innen 2018. Angkor arkeologiske park er fortsatt hovedattraksjonen, men backpackere besøker også Phnom Penhs elvebredde, strendene i Sihanoukville og Kampot-Kep-halvøya. Økoturisme i Bokor nasjonalpark, delfinsafari i Kratie og overnatting i nærheten av flytende landsbyer rundt Siem Reap tilbyr alternative avslapningsmuligheter. Likevel har politisk uro og isolerte forbrytelser svekket oppfatningen av sikkerhet, mens suvenirproduksjonen sliter med å matche etterspørselen.

Transportinfrastrukturen fortsetter å komme seg. Hovedveien øst-vest som forbinder Phnom Penh og Sihanoukville er fullstendig asfaltert og det er bygget bro; jernbanetjenester har gjenopptatt på metersporede linjer til Battambang og kysten. Innlandsvannveier er fortsatt viktige handelsårer. Tre internasjonale flyplasser – Phnom Penh, Siem Reap og Sihanoukville – og en fjerde under bygging i Phnom Penh har som mål å imøtekomme økende passasjervolum. Trafikksikkerheten henger imidlertid etter: dødsfallene overstiger langt globale normer, forverret av rask vekst i motorsykler.

I daglig handel sirkulerer kambodsjansk riel (KHR) og amerikanske dollar side om side. Små transaksjoner bruker riel; større transaksjoner bruker dollar. Rielen handles til omtrent 4000 KHR per amerikanske dollar. Thailandske baht kan aksepteres nær den vestlige grensen, men ofte til ugunstige kurser. Sedler varierer fra 50 til 200 000 KHR, med novelty-valører verdsatt av samlere. Minibanker dispenserer begge valutaene, og de fleste kredittkort aksepteres i stor grad i bysentre – men reisende på landsbygda anbefales å ha med kontanter til nødvendige varer.

Prisene i Kambodsja er opptil halvparten høyere enn i nabolandene Laos og Vietnam, spesielt på turistmål. Daglige budsjetter på 15 amerikanske dollar per person gir rom for beskjeden overnatting og måltider, men pruting og reiser i avsidesliggende områder kan redusere kostnadene.

Til tross for et halvt årtusen med omveltninger – kolonistyre, krigsherjelser og folkemord – står Kambodsja i dag som en nasjon som gjenoppbygger lag av historie. Slettene, templene og elvene representerer både arr og motstandskraft. I sin sammensmelting av miljø, kultur og minner tilbyr de et fengslende portrett av et land som på én gang er eldgammelt og samtidig levende.