Hvar er en kroatisk øy i Adriaterhavet som ligger utenfor den dalmatiske kysten, mellom øyene Bra, Vis og Korula. Øya Hvar, som er omtrent 68 kilometer (42.25 miles) lang og har en bratt øst-vestrygg av mesozoisk kalkstein og dolomitt, er bemerkelsesverdig i nærheten for å ha en bred fruktbar kystslette og ferskvannskilder. Med jordbruksseksjonene er skråningene dekket av furuskog, med vingårder, olivenlunder, frukthager og lavendelfelt. Klimaet er definert av moderate vintre og solrike somre med mye sollys. Øya har 11,103 2016 innbyggere, noe som gjør den til den fjerde mest folkerike av Kroatias øyer.
Hvars sentrale posisjon på Adriaterhavets seilingsruter har lenge gjort det til en viktig base for å dominere handel opp og nedover Adriaterhavet, over til Italia og over Middelhavet. Den har vært bebodd fra forhistorisk tid, først av en neolitisk stamme hvis særegne keramikk fødte navnet Hvar-kulturen, deretter av illyrerne. I 384 f.Kr. etablerte de gamle grekerne kolonien Pharos på stedet for dagens Stari Grad, noe som gjorde den til en av Europas eldste bosetninger. De hadde også ansvaret for å etablere landbruksfeltavdelingene på Stari Grad-sletten, som nå står på UNESCOs verdensarvliste. Hvar (by) ble fremtredende i det venetianske riket som en sentral marinestasjon gjennom middelalderen. Velstand brakte kultur og kunst, inkludert en av Europas tidligste offentlige teatre, herrepalasser og flere utmerkede samfunnsstrukturer.
Med Hvar-opprøret, kystinngrep fra pirater og den osmanske hæren fra fastlandet, var 16-tallet en turbulent periode, noe som resulterte i noen bemerkelsesverdige befestede hus på den nordlige bredden for å forsvare de lokale innbyggerne. Etter en kort periode under Napoleons administrasjon ble øya absorbert av det østerrikske riket, og innledet en mer rolig og velstående periode. Havner ble utvidet, kaier ble reist, og fiske- og båtbyggere blomstret langs kysten. I samme periode økte øyas vineksport, og det samme gjorde produksjonen av lavendel og rosmarin for den franske parfymebransjen. Dessverre varte ikke denne velstanden inn i det tjuende århundre, ettersom treseilfartøyer ble foreldet og phylloxera-svøpen desimerte vinproduksjonen. Mange øyboere har flyktet for å starte nye liv i utlandet.
En sektor har derimot vokst og er nå et betydelig bidrag til øyas økonomi. Grunnleggelsen av The Hygienic Association of Hvar i 1868 til fordel for øyturister har vært avgjørende i utviklingen av en infrastruktur av hoteller, boliger, restauranter, marinaer, museer, gallerier og kafeer. I dag er øya Hvar et kjent turistmål.
