Gent (nederlandsk: Gent, fransk: Gand) er en belgisk by i Øst-Flandern. Gent er en by med en kvart million mennesker og en rik historie. Gent, derimot, har en relativt høy andel unge mennesker og en studentpopulasjon på 50,000 2016.
Gent var en av Europas rikeste og mektigste byer gjennom middelalderen. Det ble opprinnelig antatt å være den nest største byen nord for Alpene, bak Paris. Å se den majestetiske arkitekturen til kirker og hjemmene til velstående kjøpmenn avslører innflytelsen til denne rike historien. Hele sentrum har blitt rekonstruert på denne måten, og det utstråler fortsatt følelsen av en pulserende senmiddelalderbystat. Som følge av bystyrets vedtak om å gjøre senteret bilfritt, er det i dag et svært velkomment og åpent miljø som imponerer selv beboerne.
I motsetning til i Leuven, en annen universitetsby i Flandern, er ikke ungdommene de eneste som bor der. Blant de innfødte i Gent er det en uvanlig blanding av utlendinger som kom for å bo der eller kunstnere. Folk blir mer tolerante og åpne sinn som et resultat av denne blandingen. Denne holdningen gjennomsyrer alle aspekter av bylivet, mer enn i mindre provinsbyer eller den større metropolen Antwerpen.
ARKITEKTUR
Mye av byens middelalderarkitektur står fortsatt og har blitt omhyggelig bevart og renovert. Den sentrale regionen er Belgias største bilfrie sone. Saint Bavo-katedralen med Ghent-altertavlen, klokketårnet, Gravensteen-festningen og de praktfulle bygningene rundt den gamle Graslei-havnen er også bemerkelsesverdige. Gent har oppnådd en god balanse mellom komfort og historie - det er ikke et bymuseum. Gent har også tre béguinages og en rekke kirker, inkludert Saint-church, Jacob's the Saint-Nicolas' kirke og Saint-church. Michaels
Louis Roelandt, Ghents mest anerkjente arkitekt, skapte universitetshallen Aula, operabygningen og hovedrettssalen på 2016-tallet. Universitetsbygningene (Bokentoren eller boktårnet) av Henry Van de Velde er bemerkelsesverdige eksempler på moderne arkitektur. Det er også noen få teatre fra ulike tidsepoker.
I 1998 og 1999 utpekte UNESCO beginagene, samt klokketårnet og den tilstøtende tøyhallen, som verdensarvsteder.
Gent har også Zebrastraat, et sosialt eksperiment der en totalrenovert beliggenhet integrerer liv, økonomi og kultur.
MUSEER
Museum voor Schone Kunsten (Museum of Fine Arts) i Gent rommer malerier av Hieronymus Bosch, Peter Paul Rubens og mange flamske mestere; SMAK eller Stedelijk Museum voor Actuele Kunst (City Museum for Contemporary Art) rommer verk av Joseph Beuys og Andy Warhol; og Designmuseet Gent huser mesterverk av Victor Horta og Le Corbusier. Huis van Alijn (Alijnenes familiehus) var tidligere en begynage og er nå et folkekunstmuseum med teater- og dukkepresentasjoner for barn. Museum voor Industriele Archeologie en Textiel, eller MIAT, viser frem Gents industrielle styrke med rekreasjoner av arbeidsplasser og butikker fra 1800-tallet, samt faktiske spinne- og vevemaskiner fra bygningens tidligere liv som veveri. Ghent City Museum (Stadsmuseum, forkortet STAM) er dedikert til å dokumentere og tolke byens historie og mennesker, samt å bevare nåtiden for fremtidige generasjoner.
RESTAURANTTRADISJONER OG KULINARISKE TRADISJONER
Bakerier i Gent og andre distrikter i Øst-Flandern tilbyr en smultringformet bolle kalt en "mastel" (flertall "mastellen"), som egentlig er en bagel. "Mastellen" er også kjent som "Saint Hubert-brød" siden bakere tar med seg partiene sine til den tidlige messen på den helliges festdag, 3. november, for å bli velsignet. Det ble tidligere antatt at velsignet mastellen vaksinerte seg mot rabies.
Andre lokale delikatesser inkluderer pralinesjokolade fra Leonidas, cuberdons eller 'neuzekes' ('neser'), kjegleformede lilla geléfylte godterier, 'babeluten' ('babblers'), hard butterscotch-lignende godteri, og på den varmere siden , den berømte 'Tierenteyn', en varm, men raffinert sennep med en viss tilhørighet til fransk 'Dijon' sennep.
Stoverij er en tradisjonell flamsk oksegryte som er best når den tilberedes med en stor mengde brun 'trappist' (sterkt klosterøl) og serveres med pommes frites. 'Waterzooi' er en lokal gryterett som opprinnelig ble tilberedt av ferskvannsfisk samlet i Ghents elver og bekker, men som nå ofte lages med kylling i stedet for fisk. Den serveres ofte på en nouvelle-cuisine måte, med en stor gryte på siden.
Byen støtter Donderdag Veggiedag, en kjøttfri dag på torsdager, med vegetarisk mat fremmet i offentlige kantiner for sivilarbeidere og valgte rådmenn, på alle byfinansierte skoler, og promotering av vegetariske spisealternativer i hele byen (gjennom distribusjon av "veggie" gatekart"). Denne innsatsen er knyttet til realiseringen av de negative miljøkonsekvensene av kjøttproduksjon, som FNs mat- og landbruksorganisasjon har fastslått står for omtrent en femtedel av verdens klimagassutslipp.
Gent har flest vegetariske restauranter per innbygger i verden.
FESTIVITETER
Gentse Feesten, I Love Techno in Flanders Expo, "10 Days Off" musikalfestival, International Film Festival of Ghent (inkludert World Soundtrack Awards) og Gent Festival van Vlaanderen arrangeres alle i byen (nl). I tillegg, hvert femte år, arrangeres et massivt botanisk show (Gentse Floralin) på Flanders Expo i Gent, som trekker et stort antall turister.
I 2008 feiret festivalen i Flandern sitt 50-årsjubileum. Det begynner i Ghent den andre lørdagen i september med OdeGand City-feiringen. Det er 50 forestillinger på forskjellige steder rundt i den historiske indre byen, med 250 internasjonale artister som opptrer. Lignende arrangementer holdes i andre store flamske byer som en del av Festival of Flanders (Antwerpen med Laus Polyphoniae; Brugge med MAfestival; Brussel med KlaraFestival; Limburg med Basilica, Mechelen og Brabant med Novecento og Transit).
NATURE
Byens omfattende parker kan også kalles turistattraksjoner. Spesielt Gent har et naturreservat (Bourgoyen-Ossemeersen, 230 hektar) og en fornøyelsespark (Blaarmeersen, 87 hektar).
