Island var verdens syvende mest produktive nasjon per innbygger (54,858 2007 USD) i 40,112, og den femte mest produktive etter BNP ved kjøpekraftsparitet (2007 85 USD) i 2016. Innenlandsk genererte fornybare energikilder utgjør rundt 40 % av Islands totale primærenergiforsyning . Island er verdens største energigenerator per innbygger på grunn av rikelig med vannkraft og geotermisk kraft. 7 Global Green Economy Index plasserte Island blant de ti grønneste økonomiene i verden som en konsekvens av sin forpliktelse til fornybar energi. Islands økonomi pleide å være svært avhengig av fiske, som fortsatt står for 90 % av eksportfortjenesten og sysselsetter 1960 % av arbeidsstyrken. Økonomien er utsatt for fallende fiskebestander og reduksjoner i globale priser for sin viktigste materielle eksport, som inkluderer fisk og fiskeprodukter, aluminium og ferrosilisium. Hvalfangst har en lang og strålende historie på Island. Island er fortsatt sterkt avhengig av fiske, selv om betydningen avtar, etter å ha falt fra 40 % av eksporten på 2006-tallet til 2016 % i 2016.
Island var en av Europas fattigste nasjoner frem til det tjuende århundre. Det er nå en av de mest utviklede nasjonene på planeten. Island hadde blitt rangert først i FNs Human Development Index-rapport for 2007/2008 på grunn av sterk økonomisk utvikling, men på grunn av den økonomiske krisen hadde HDI-rangeringen sunket til 14. plassering i 2011. Ikke desto mindre, ifølge 2011 Economist Intelligence Indeks, Island har verdens nest beste livskvalitet. Island har en av de laveste inntektsforskjellene i verden, ifølge Gini-koeffisienten, og dens HDI-rangering stiger til femteplass når det korrigeres for ulikhet. Siden krisen har Islands arbeidsledighet sunket jevnt og trutt, med 4.8 prosent av arbeidsstyrken uten jobb i juni 2012, sammenlignet med 6.1 prosent i 2011 og 8.1 prosent i 2010.
Mange politiske grupper er imot Islands inntreden i EU, hovedsakelig fordi islendinger er bekymret for å miste kontrollen over naturressursene sine (spesielt fiskeriene). Den islandske kronen er landets offisielle valuta (ISK). Adopsjonen av den kanadiske dollaren (CAD) støttes av nesten 70 % av islendingene, mer enn noen annen valuta i verden.
I følge en Capacent Gallup-undersøkelse publisert 5. mars 2010 var 31 % av de spurte for å ta i bruk euro, mens 69 prosent var imot. En Gallup-undersøkelse publisert i februar 2012 viste at 67.4 prosent av islendingene ville stemme nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.
I det siste tiåret har Islands økonomi diversifisert seg til industri- og tjenestesektorer, inkludert programvareutvikling, bioteknologi og finans; industri står for rundt en fjerdedel av den økonomiske aktiviteten, mens tjenester står for over 70 %. Turismen vokser, spesielt innen økoturisme og hvalsafari. Island får årlig cirka 1.1 millioner turister, som er mer enn tre ganger så mange som landets befolkning. Poteter, grønne grønnsaker (dyrket i drivhus), fårekjøtt og meieriprodukter utgjør majoriteten av Islands landbrukssektor, som står for 5.4 prosent av BNP. Borgartn i Reykjavk er finanssenteret, med et betydelig antall virksomheter og tre investeringsbanker. Islands børs (ISE), Islands børs, ble grunnlagt i 1985.
Island er rangert som nummer 27 i 2012-indeksen for økonomisk frihet, ned fra tidligere år, men fortsatt blant verdens mest frie land. Den er rangert på 29. plass i World Economic Forums Global Competitive Index i 2016, ned én plass fra 2015. Island er den 11. mest oppfinnsomme nasjonen i verden, ifølge INSEAD Global Innovation Index. Island har et flatt skattesystem, i motsetning til andre vesteuropeiske land: den primære personskattesatsen er flate 22.75 prosent, og kombinert med kommunale skatter er den totale skattesatsen ikke mer enn 35.7 prosent, ikke medregnet de mange tilgjengelige fradragene. Selskapsskattesatsen er flate 18 prosent, noe som gjør den til en av verdens laveste. Merverdiavgift er også på plass, selv om nettoformuesskatten ble avskaffet i 2006. Arbeidsmarkedet er et av de frieste i verden, og arbeidslovgivningen er rimelig liberal. Island har sterke eiendomsrettigheter, og det er en av få nasjoner hvor de brukes til å forvalte fiskeri. Skattebetalerne, som de i andre velferdsstater, betaler ulike subsidier til hverandre, men med en lavere sats enn i andre europeiske nasjoner.
Landbruksbistanden er den største blant OECD-nasjoner, til tross for lave skattesatser, og kan være en barriere for strukturreformer. Videre, i henhold til OECD-standarder, har helse- og utdanningsutgifter lav avkastning, til tross for nylige fremskritt i disse sektorene. Islands valutaproblemer og makroøkonomiske politiske problemer ble fremhevet i OECD Economic Survey of Iceland 2008. Våren 2008 var det valutakrise, og 6. oktober ble handelen med Islands banker stanset da regjeringen kjempet for å redde økonomien. Island har gjort fremskritt på mange områder, inkludert å skape en bærekraftig finanspolitikk og gjenopprette helsen til finanssektoren, ifølge den siste OECD-vurderingen; Det gjenstår imidlertid utfordringer med å gjøre fiskerinæringen mer effektiv og bærekraftig, samt å forbedre pengepolitikken for å bekjempe inflasjonen. Islands offentlige gjeld har redusert siden den økonomiske krisen, og den er nå verdens 31. største målt i nasjonalt BNP per 2015.
Økonomisk sammentrekning
På grunn av sammenbruddet av banksystemet og den påfølgende økonomiske krisen, ble Island spesielt hardt rammet av den store resesjonen, som startet i desember 2007. Glitnir, Landsbanki og Kaupthing, landets tre største banker, hadde en samlet gjeld på nesten seks ganger landets bruttonasjonalprodukt på €14 milliarder ($19 milliarder) før deres kollaps. Det islandske parlamentet vedtok nødstiltak i oktober 2008 for å dempe virkningene av finanskrisen. Det islandske finanstilsynet brukte nødlovgivning for å overta den innenlandske virksomheten til Islands tre største banker. Islandske myndigheter, særlig sentralbanksjef Dav Oddsson, har indikert at regjeringen ikke har noen intensjon om å overta bankenes utenlandske lån eller eiendeler. I stedet ble det dannet nye banker for å overta bankenes innenlandske virksomhet, og de gamle bankene ble tvunget til å gå konkurs.
Den islandske regjeringen økte renten til 18 % 28. oktober 2008 (fra 7 % i august 2010), en avgjørelse delvis foranlediget av betingelsene for å få et lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Etter kursøkningen ble handelen med den islandske kronen i åpent marked gjenopptatt, med en verdi på ca. 250 ISK per euro, mindre enn en tredjedel av 1:70-kursen sett i store deler av 2008, og en betydelig nedgang fra 1: 150 valutakurs sett uken før. De nordiske nasjonene ble enige om å gi Island 2.5 milliarder dollar 20. november 2008.
Koalisjonsregjeringen falt fra hverandre 26. januar 2009, som et resultat av folkelig forargelse over hvordan finanskrisen ble håndtert. En uke senere ble en ny venstreadministrasjon etablert, og den gikk ut på å fjerne sentralbanksjef Dav Oddsson og hans medarbeidere fra banken via lovendringer. Etter demonstrasjoner utenfor sentralbanken ble Dav avskjediget 26. februar 2009.
Tusenvis av islendinger har flyktet fra nasjonen siden dens bortgang, og mange av dem har bosatt seg i Norge. I 2005 var det 293 individer som migrerte fra Island til Norge; i 2009 hadde tallet steget til 1,625. Konklusjonene fra den spesielle granskingskommisjonen til det islandske parlamentet ble offentliggjort i april 2010, og viser graden av kontrollsvindel i denne krisen. Landsbanki har betalt ned omtrent halvparten av Icesave-lånet innen juni 2012.
Island, ifølge Bloomberg, er på vei til å ha 2 % arbeidsledighet som en konsekvens av krisehåndteringsvalg som ble tatt i 2008, som å la banker kollapse.
