Kefalonia

Turismen i Cephalonia begynte på begynnelsen av det nittende århundre. Selv den greske kongefamilien tok barna sine til Lixouri i sommermånedene på begynnelsen av det tjuende århundre, men øya ble ikke oppdaget av de fleste besøkende før på 1980-tallet.

Cephalonia tiltrekker seg besøkende fra hele Hellas, Europa og resten av kloden. På grunn av sin nærhet til Italia, er det et yndet feriemål for mange italienere. Som en av Hellas største øyer er den godt utstyrt for å ta imot flommen av besøkende i sommersesongen, og den tilbyr noe for enhver smak.

To kulturelle attraksjoner, de attraktive fiskelandsbyene Fiscardo og Assos, samt flere naturattraksjoner som Melissani underjordiske innsjø, Drogarati-hulen og Myrtos-stranden, har bidratt til Cephalonias popularitet. Captain Corelli's Mandolin (2001), en film filmet på øya, populariserte Cephalonia.

Somrene i Cephalonia er varme og lyse, med moderate våte vintre. Av og til faller det snø på øyas fjell om vinteren. Den våteste måneden i året, desember, kan få opptil 115 mm nedbør. Derimot kan det være ekstremt tørt i juli, når det ofte er null eller lite regn. Regn er generelt sett om sommeren, men det merkes ikke siden det fordamper før det når bakken på grunn av den tørre luften.

Cephalonia er den regionale enhetens største øy, som dekker 773 km2 (300 mi2) og har en befolkningstetthet på 55 personer per km2 (140/mi2). Argostoli er hjemsted for en tredjedel av øyas befolkning. Lixouri er prefekturens nest største by, og de to byene utgjør til sammen omtrent to tredjedeler av prefekturets befolkning.

Petalas Island og Asteris Island er de to store øyene, men de er øde.

Cephalonia ligger i en jordskjelvsone, og hvert år oppstår hundrevis av små, uregistrerte skjelvinger. Et stort jordskjelv ødela praktisk talt alle øyas landsbyer i 1953, og etterlot bare Fiskardo i nord uskadd.

Melissani-sjøen, Drogarati-hulene og Koutavos-lagunen nær Argostoli er også bemerkelsesverdige naturtrekk.

Øya har et mangfoldig biologisk mangfold, inkludert flere urfolk og uvanlige arter. Noen steder har blitt utpekt som Natura 2000-områder av EU.

Mount Ainos, med en høyde på 1628 meter, er det høyeste punktet på øya; i vest-nordvest ligger Paliki-fjellene, som inkluderer Lixouri, samt Geraneia (Gerania) og Agia Dynati. Toppen av Mount Ainos er en naturpark med grantrær.

Skogbruk er uvanlig på øya, selv om treproduksjonen er blant de største på de joniske øyene, men mindre enn den til Elia på Peloponnes. Skogbranner var utbredt på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, og de representerer fortsatt en betydelig fare for folket.

Fauna

Cephalonia er kjent for sin truede bestand av skilpadder, som hekker på flere strender rundt øyas sørkyst. En liten koloni av den truede middelhavsmunkeselen, Monachus monachus, lever også langs øyas kyst, spesielt på områder av kysten som er utilgjengelige for folk på grunn av topografien. Grotter langs denne kyststrekningen er flotte steder for seler å føde valpene og amme dem de første månedene av livet.

Øya er kjent for å være hjemsted for den europeiske furumåren.

Over 200 fuglearter er sett på øya.

Vin og rosiner er den eldste eksporterte eksporten, etter å ha vært fremtredende frem til det tjuende århundre. I dag er de mest fremtredende næringene fiskeoppdrett og kalsiumkarbonat.

Dyreavl og olivendyrking er de viktigste jordbruksaktivitetene, med korn og grønnsaker som står for størstedelen av resten. Slettene, som omfatter mindre enn 15 % av øya og for det meste er steinete og kuperte, er der det meste av grønnsaksdyrking foregår. Dyrkbar jord utgjør mindre enn en fjerdedel av øyas totale landareal.

Fram til 1970-tallet bodde flertallet av kefalonierne i landlige områder, men nå bor to tredjedeler av befolkningen i byer, mens den resterende tredjedelen i landlige byer og landsbyer i nærheten av landbruket.

Robola-druen brukes til å lage tørre, sitronholdige viner på øya, som har en lang vinproduksjonsarv.

Olivenoljeproduksjon

Cephalonias økonomi er sterkt avhengig av olivenoljeproduksjon. Fram til 18-tallet var mengden olivenolje produsert på øya utilstrekkelig til å møte befolkningens krav. Imidlertid resulterte venetianske inntrengeres etterspørsel etter olivendyrking, spesielt etter Peloponnes og Kretas fall, i økt produksjon til det punktet hvor de første forsendelsene til Venezia startet. Før det joniske jordskjelvet i 1953 hadde øya 200 oljepresser; for øyeblikket er det bare tretten. Cephalonia har rundt en million oliventrær, som dekker over 55 prosent av øyas landareal. Den lille, agrariske økonomien på øya er sterkt avhengig av olivenolje. De to primære typene plantet på øya er "koroneiki" og "theiako", med et mindre antall "ntopia" og "matolia" etter. Kefalonian olivenolje er grønn i fargen, med en tykk, fet smak og lav surhet.

En betydelig andel av den innfødte sommerbefolkningen tilbringer vintermånedene i utlandet siden det rett og slett ikke er nok jobb på øya i lavsesongen (november – april). Som et resultat er det mange grekere med amerikanske aksenter på øya. Bare eldre mennesker forblir begrenset til sitt eget språk, til tross for at engelsk er praktisk talt generelt forstått. På grunn av øyas betydelige historiske bånd med det landet, er italiensk generelt anerkjent. Hvor som helst på øya vil en velkomst på gresk fremkalle en varm og lidenskapelig reaksjon.