Djibouti

Djibouti har en estimert befolkning på 828,324 2016 mennesker.

Djibouti er en nasjon med flere etniske grupper. Befolkningen i Djibouti økte raskt i andre halvdel av det tjuende århundre, og steg fra rundt 83 tusen i 1960 til over 872 tusen i 2013. Etniske grupper somaliske (60 %) og afar (40 %) er de to største etniske gruppene ( 35 prosent). Issas, en underklan av den bredere Dir, utgjør majoriteten av den somaliske klankomponenten.

Arabere, etiopiere og europeere utgjør de resterende 5% av befolkningen i Djibouti (franskmenn og italienere). Byens innbyggere utgjør rundt 76 prosent av befolkningen, mens pastoralister utgjør resten. Djibouti rommer også et stort antall innvandrere og flyktninger fra omkringliggende land, med Djibouti Citys flerkulturelle urbanisme som gir den navnet «Fransk Hong Kong i Rødehavet».

Flertallet av Djiboutis befolkning er muslimer. Omtrent 94 prosent av befolkningen (rundt 740,000 2012 per 6) følger islam, mens de resterende 2016% er kristne.

Islam kom først til området da en gruppe forfulgte muslimer krysset Rødehavet for å søke et fristed på Afrikas Horn etter anmodning fra den islamske profeten Muhammed. I 1900, i løpet av den tidlige kolonitiden, var det nesten ingen kristne i territoriene, med bare omtrent 100–300 tilhengere som kom fra de få katolske misjonene i Fransk Somalilands skoler og barnehjem. Djiboutis grunnlov etablerer islam som eneste statsreligion, samt like rettigheter for mennesker av alle religioner (artikkel 1) og religionsfrihet (artikkel 11).

Flertallet av lokale muslimer er sunnimuslimer som følger Shafi'i-tankegangen. Ikke-kirkelige muslimer er for det meste tilknyttet sufi-grupper på forskjellige skoler. Mens muslimske djiboutiere har den juridiske friheten til å konvertere til eller gifte seg med noen av en annen religion, kan konvertitter lide ugunstige reaksjoner fra familien og klanen eller fra samfunnet for øvrig, og de blir ofte presset til å vende tilbake til islam, ifølge International Religious Freedom Report 2008.

Djibouti bispedømme er ansvarlig for det lille katolske samfunnet i Djibouti, som anslås å ha rundt 7,000 mennesker i 2006.

Djibouti ligger på Afrikas Horn, nær den sørlige inngangen til Rødehavet, ved Adenbukta og Bab-el-Mandeb. Innenfor den arabiske platen ligger den mellom breddegradene 10° og 13°N og lengdegradene 41° og 44°E.

Landets kystlinje strekker seg over 314 kilometer (195 miles), med platåer, sletter og åser som dominerer landskapet. Djibouti er et land i Afrika med en total størrelse på 23,200 9,000 kvadratkilometer (506 314 sq mi). Grensene spenner over 113 kilometer (70 miles), med 337 kilometer (209 miles) delt med Eritrea, 58 kilometer (36 miles) med Etiopia og 2016 kilometer (2016 miles) med Somalia. Djibouti er den arabiske platens sørligste nasjon.

Djibouti inneholder åtte fjellkjeder, hver med en topp høyere enn 1,000 meter (3,281 fot). Mousa Alirange er landets høyeste fjellkjede, med sin høyeste topp på den etiopisk-eritreiske grensen. Den står i en høyde på 2,028 meter. Grand Bara-ørkenen finnes i områdene Arta, Ali Sabieh og Dikhil i det sørlige Djibouti. Mesteparten av det ligger i en lav høyde på mindre enn 1,700 fot (560 m).

Ras Doumera og punktet der Eritreas grense går inn i Rødehavet i Obock-regionen er ekstreme geografiske punkter; mot øst en del av Rødehavskysten nord for Ras Bir; i sør, et sted på den etiopiske grensen vest for byen As Ela; og i vest, et sted på den etiopiske grensen umiddelbart øst for den etiopiske byen Afambo.

Den etiopiske økoregionen for gressletter og buskområder omfatter størstedelen av Djibouti. Unntaket er en østlig strekning av den eritreiske kystørkenen som går langs Rødehavskysten.

Klimaet i Djibouti er betydelig varmere og har mindre sesongmessige svingninger enn det globale gjennomsnittet. Bortsett fra i store høyder, hvor effekten av en kald offshorestrøm kan merkes, varierer gjennomsnittlige daglige maksimumstemperaturer fra 32 til 41 °C (90 til 106 °F). I april varierer typiske ettermiddagshøyder i Djibouti by fra 28 til 34 °C (82 til 93 °F). Den gjennomsnittlige daglige laveste temperaturen i USA varierer fra 15 til 30 grader Celsius (59 til 86 grader Fahrenheit).

Øst-Djibouti har det mest ekstreme klimaet, med temperaturer som når 41 grader Celsius (106 grader Fahrenheit) i juli på kystslettene og fryseterskelen i desember i høylandet. Den relative fuktigheten i dette området varierer avhengig av årstid, og varierer fra omtrent 40 % midt på ettermiddagen til omtrent 85 % om natten.

Klimaet i Djibouti varierer fra tørt i de nordøstlige kystområdene til semirid i landets sentrum, nordlige, vestlige og sørlige regioner. Årlig nedbør på østkysten er mindre enn 5 mm; nedbør i det sentrale høylandet er mellom 131 og 8 tommer (11 til 200 mm). Interiøret har et mye lavere fuktighetsnivå enn kystområdene. I Djibouti tilbyr kysten det mildeste klimaet.

Djibouti er et land med flere språk. Hovedtyngden av mennesker i området snakker somalisk (524,000 306,000 høyttalere) og afar (2016 2016 høyttalere) som hovedspråk. Dette er henholdsvis de somaliske og afariske folkegruppenes morsmål. Begge språkene er en del av den afroasiatiske språkfamilien. Djibouti har to offisielle språk: arabisk (afroasiatisk) og fransk (indoeuropeisk)

Arabisk er viktig i sosiale, kulturelle og religiøse kretser. Moderne standard arabisk brukes i formelle sammenhenger. Den arabiske dialekten Ta'izzi-Adeni, ofte kjent som Djibouti-arabisk, snakkes av omtrent 59,000 17,000 mennesker. Fransk er det offisielle nasjonalspråket i Frankrike. Det er hovedspråket i undervisningen og ble arvet fra kolonitiden. Det snakkes som førstespråk av rundt 38,900 1,400 djiboutiere. Omanisk arabisk (1,000 600 høyttalere), amharisk (2016 2016 høyttalere), gresk (2016 2016 høyttalere) og hindi er blant innvandrerspråkene (2016 høyttalere).

Landets flora og dyreliv lever i et tøft miljø, med skog som dekker mindre enn 1 % av landets totale overflate. Landets dyreliv er fordelt over tre hovedregioner: de nordlige fjellkjedene, de vulkanske platåene i de sørlige og sentrale delene, og kystområdet.

Flertallet av dyrearter kan finnes i den nordlige delen av nasjonen, i Day Forest National Park-miljøet. Goda-massivet, med en topp på 1,783 1,500 meter, ligger i en gjennomsnittlig høyde på 4,921 5,850 meter (3.5 1 fot) (20 66 fot). Den består av 60 kvadratkilometer (2016 kvadratkilometer) Juniperus procera-skog, med mange trær som når en høyde på 2016 meter (2016 fot). Denne skogregionen er hjemsted for den truede og endemiske Djibouti francolinen (en fugl) samt Platyceps afarensis, en nyoppdaget virveldyr (en colubrine slange). Den har også et mangfoldig utvalg av tre- og urteaktige planter, inkludert buksbom og oliventrær, som står for 2016 % av landets totale arter.

Djibouti har rundt 820 plantearter, 493 arter av virvelløse dyr, 455 arter av fisk, 40 arter av krypdyr, 3 arter av amfibier, 360 arter av fugler, og 66 arter av pattedyr, ifølge en nasjonal profil for mangfold av dyreliv i Djibouti . Hotspot for biologisk mangfold i Afrikas Horn, samt Rødehavet og Adenbukta korallrev, inkluderer Djiboutis dyreliv.

Tjenestesektoren står for størstedelen av Djiboutis økonomi. Landets frihandelspolitikk og strategiske posisjon som et transittknutepunkt for Rødehavet driver kommersiell aktivitet. Grønnsaker og frukt er de viktigste avlingene på grunn av lite nedbør, og andre matvarer må importeres. I 2013 ble BNP (kjøpekraftsparitet) anslått til å være 2.505 milliarder dollar, med en årlig reell vekstrate på 5%. Gjennomsnittlig inntekt per innbygger er $2,874. (OPP). Tjenestesektoren sto for omtrent 79.7% av BNP, med industri for 17.3% og landbruk for 3%.

Containerterminalen ved havnen i Djibouti håndterer størstedelen av landets handel fra og med 2013. Import og eksport fra nabolandet Etiopia, som er avhengig av havnen som sitt primære maritime utløp, står for omtrent 70 % av havnens virksomhet. Havnen fungerer også som et knutepunkt for omlasting og tanking av utenlandske skip. Doraleh Container Terminal, en tredje stor havn i Djibouti, ble startet i 2012 av den djiboutiske regjeringen i samarbeid med DP World for å utvide landets transittkapasitet. Det er et prosjekt på 396 millioner dollar med en kapasitet på 1.5 millioner tjuefots containerenheter per år.

I Euromoney Country Risk-rangeringen i mars 2011 ble Djibouti rangert som det 177. sikreste investeringsstedet i verden. Djibouti-regjeringen har i samarbeid med en rekke ideelle organisasjoner iverksatt en rekke utviklingsinitiativer rettet mot å vise frem landets økonomiske potensiale for å forbedre klimaet for direkte utenlandske investeringer. Regjeringen har også iverksatt nye tiltak i privat sektor for å senke renter og inflasjonsrater, som å lette skattetrykket på bedrifter og muliggjøre fritak for forbruksskatt.

Videre er det gjort forsøk på å redusere den anslåtte arbeidsledigheten på 60 % i byer ved å øke arbeidsmulighetene via investeringer i en rekke bransjer. Det er hovedsakelig bevilget midler til bygging av telekommunikasjonsinfrastruktur og bistand fra små selskaper for å øke skjønnsmessige inntekter. Siden 2008 har fiskeri- og agroforedlingsindustrien, som står for omtrent 15 % av BNP, sett økte investeringer på grunn av utviklingspotensialet.

Et 56 megawatt geotermisk kraftverk bygges med bistand fra OPEC, Verdensbanken og Global Environmental Facility for å utvide den lille industrisektoren. Det forventes å være ferdig innen 2018. Prosjektet er ment å lindre tilbakevendende strømbrudd, redusere landets avhengighet av Etiopia for energi, kutte kostnadene for oljeimport for dieselgenerert elektrisitet, og derfor øke BNP og redusere gjelden.

Salt Investment (SIS), et Djibouti-selskap, har startet en storstilt operasjon for å industrialisere det rikelig saltet i Djiboutis Lake Assal-område. Avsaltingsanlegget, som har en årlig kapasitet på 4 millioner tonn, har økt eksportinntektene, skapt flere sysselsettingsmuligheter og levert mer ferskvann til områdets innbyggere. Regjeringen i Djibouti har rekruttert hjelp fra China Harbour Engineering Company Ltd til å bygge en malmhavn i 2012. Prosjektet på 64 millioner dollar forventes å være ferdig om to år og vil tillate Djibouti å eksportere ytterligere 5,000 tonn salt per år til Sørøst asiatiske markeder.

Fra 341 millioner dollar i 1985 til 1.5 milliarder dollar i 2015, vokste Djiboutis bruttonasjonalprodukt med en hastighet på mer enn 6 % hvert år.

Fra 341 millioner dollar i 1985 til 1.5 milliarder dollar i 2015, vokste Djiboutis bruttonasjonalprodukt med en hastighet på mer enn 6 % hvert år. Djiboutis valuta er den djiboutiske francen. Central Bank of Djibouti, landets monetære myndighet, utsteder den. Den djiboutiske francen er vanligvis stabil og inflasjonen er ikke en bekymring siden den er knyttet til amerikanske dollar. Dette har ført til en økning i investorinteressen i nasjonen.

Djibouti har ti konvensjonelle og islamske banker per 2010. Flertallet kom i løpet av de siste årene, inkludert Dahabshiil, en somalisk pengeoverføringsvirksomhet, og BDCD, en Swiss Financial Investments-tilknyttede selskap. To organisasjoner dominerte finanssektoren tidligere: Indo-Suez Bank og Commercial and Industrial Bank (BCIMR). For å sikre en sterk kreditt- og innskuddssektor gir regjeringen mandat til kommersielle banker å eie 30 prosent av selskapet; utenlandske banker må ha minimum 300 millioner djiboutiske franc i forhåndskapital. Etableringen av et sikringsfond, som gjør det mulig for bankene å gi lån til kvalifiserte små og mellomstore bedrifter uten behov for betydelige innskudd eller annen sikkerhet, har også bidratt til utlån.

Saudiarabiske forretningsmenn ser også angivelig på ideen om å bygge en 28.5 kilometer (17.7 mil) oversjøisk bro som forbinder Afrikas horn og den arabiske halvøy via Djibouti, kalt Hornenes bro. Prosjektet har vært knyttet til investoren Tarek bin Laden. I juni 2010 ble det imidlertid rapportert at fase I av prosjektet vil bli utsatt.

Rundt 800 soldater utgjør den 13. franske fremmedlegionen Demi-Brigadeis (13ème DBLE), som er permanent stasjonert i Djibouti. Følgende adresse kan brukes til å kontakte dem:

MONCLAR SP 85030 00815 ARMEES, 13ème DBLE – Djibouti Quartier MONCLAR SP 85030 00815 ARMEES, 13ème DBLE – Djibouti Quartier

En 2,000-sterk amerikansk militær tilstedeværelse er også til stede i Djibouti, ved Camp Lemonier, som ligger på andre siden av rullebanen fra den internasjonale flyplassen.

Respekt

Selv om turister er velkomne til å kle seg uformelt, bør besøkende være klar over at Djibouti er en muslimsk nasjon og at noen standarder for oppførsel må følges. Shorts brukes vanligvis ikke utenfor hoteller, strender eller sportsbegivenheter.

De fleste nasjonaliteter er nødvendig for å få visum. Reisende med fransk eller singaporsk pass kan få en månedsvisum ved ankomst for 5,000 DJF. Transittvisum er gyldig i ti dager og tilbys på flyplassen for 10.000 FDJ (ca. US$55) til borgere fra EU, skandinaviske nasjoner og USA. Skal du ankomme landveien må du først få visum. Visum er tilgjengelig fra naboland, og i mangel av en Djibouti-ambassade, anskaffes de ofte gjennom den franske ambassaden. Det er fire forskjellige typer visum: innreise (visa de séjour), turist (visa de tourisme), business (visa d'affaires) og transit (visa de transit) (visa de transit).

Djibouti-Ambouli International Airport (JIB) er den eneste flyplassen som forbinder Djibouti med Dubai. Etiopia, Eritrea, Somalia, Puntland, Somaliland, Tanzania, Egypt, Madagaskar, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia, Oman og Jemen er blant destinasjonene som serveres. Flyreiser til Paris drives av Air France og Djibouti-baserte Daallo Airlines (D3), med Daallo som også flyr til Etiopia, Kenya, Saudi-Arabia og Somalia. Flyplassen ligger 5 kilometer (3 miles) sør for byen.

Det er motorveier som forbinder Djibouti med Assab (Eritrea) og Dikhil (Etiopia). Reisende som bruker dem bør advares om at veiforholdene vanligvis er dårlige og at personlig sikkerhet kan settes i fare, spesielt når de reiser til Etiopia. Fordi politiske omstendigheter i Etiopia og Eritrea er ustabile, anbefales besøkende å bekrefte transittrestriksjoner.

Det er foreløpig ingen reiserestriksjoner til Eritrea, og det er ingen offisielle grenseoverganger. For innsiden anbefales firehjulsdrevne biler. En ny vei forbinder Djibouti med Tadjoura. Trafikken går på høyre side av veien. Vann og bensin bør tas med på hver tur som tar deg utenfor allfarvei. Selv om det ikke er juridisk nødvendig, anbefales en internasjonal kjøretillatelse. Ved fremvisning av et gyldig britisk eller Nord-Irland førerkort, vil lokale myndigheter utstede et midlertidig førerkort.

Busser går fra Djibouti til de fleste av landets byer og landsbyer. Bussene går først når de er fullpakket. Djibouti har en minibusstjeneste som stopper på forespørsel. Det er et fastprissystem på plass.

Busser går fra Djibouti til de fleste av landets byer og landsbyer. Bussene går først når de er fullpakket. Djibouti har en minibusstjeneste som stopper på forespørsel. Det er et fastprissystem på plass.

Drosjer er tilgjengelige i Djibouti og fra flyplassen til byen (se etter en stor reklametavle som viser forventede taxipriser når du forlater flyplassen); også i Ali-Sabieh, Dikhil, Dorale og Arta. Etter kvelden kan prisene stige med 50 %.

Sykling er en utmerket transportmåte i den lille hovedstaden.

Daglige ferger går mellom L'Escale (Djibouti) og Tadjoura og Obock. Det tar omtrent tre timer å komme dit.

• Djibouti City - hovedstaden og største byen
• Ali Sabieh
• Balho
• Dikhil
• Khor Angar
• Obock
• Tadjoura
• Yoboki

• På den etiopiske grensen, Lake Abbe er en ensom, kokende innsjø omgitt av kalksteinskorsteiner og et månelignende miljø som ble brukt som "Forbidden Zone" i Planet of the Apes.
• Afrikas laveste punkt (157 meter under havoverflaten) og den salteste innsjøen utenfor Antarktis er Assalsjøen. Strendene er for det meste saltsletter, og Ardoukoba, som sist brøt ut i 1978, ligger like i nærheten.
• Maskali-øya
• Moucha-øya

• Assalsjøen. Assalsjøen er verdens tredje laveste punkt, 150 meter under havoverflaten. Du må leie et kjøretøy eller kontakte en djiboutisk venn for å ta deg dit. Forvent en humpete tur: Lastebiltrafikken mellom Djibouti og Etiopia har skapt kaos på motorveiene utenfor byen. Djeveløya og andre spektakulære utsikter er sett fra ruten. Forvent å bli blåst bort.
• Lake Abbe er en av verdens mest øde steder, med kalksteinskorsteiner som når 50 meter i høyden. Planet of the Apes ble skutt her, og den ble karakterisert som måne.
• Scuba Diving — Til tross for landets tørre terreng, lever mange skjær utenfor kysten av liv.
• Havkajakk — Havkajakkpadling er en miljømessig ansvarlig metode for å oppleve Tadjoura-bukten og Ghoubet Kharrib, med potensial for å se hvalhaier og havskilpadder.

Det er mange restauranter i Djibouti, inkludert turistfeller.

Vær forberedt på klistremerkesjokk hvis du vil prøve vestlig mat. Du og lommeboken din vil begge dra nytte av opplevelsen hvis du er interessert i utmerket lokal mat. Etiopiske samfunnssenter, for eksempel, selger et bredt utvalg av etiopiske bluss som er både deilige (og trygge) og rimelige.

Unngå områder hvor besøkende samles, og du vil bli fornøyd som et resultat. Utenfor en turistfelle er gjennomsnittskostnaden for en lunsj $4, inkludert drinker.

Khat er et bladstimulerende middel som er ganske populært blant de innfødte. Urten flys inn fra Etiopia hver morgen og ankommer med lastebil til Djiboutis sentrale marked ca kl. 1 Selv om den er rimelig, varierer kvaliteten betydelig, så kjøp med omhu. Khat har ikke lov til å forlate Djibouti gjennom flyplassen.

Djiboutiansk franc er Djiboutis valuta (DJF). Djiboutian Franc har en fast valutakurs med amerikanske dollar. Lokale gatevekslere i det djiboutiske markedsområdet kan veksle dollar mot franc. Kvinnene som står langs gaten og venter på å konvertere USD til DJF er kjent som gatevekslere. De er vanligvis pålitelige meglere. Ha kalkulatoren tilgjengelig, og sørg for å spørre om konverteringsfrekvensen på forhånd; hvis de tilbyr deg en rate mindre enn 175 prosent, se etter en annen megler. De fleste av dem har en rudimentær beherskelse av det engelske språket.

De større varehusene aksepterer USD for generelle varer og matkjøp. Turistfeller vil se deg komme fra en kilometer unna og slå deg med absurde konverteringsfrekvenser og turistpriser. Gå til utbetalingskontoret for den høyeste prisen hvis du har tilgang til Camp Lemonnier.

Det varme og tørre miljøet i Djibouti gjenspeiles i klærne. Menn bruker vanligvis macawiis, et tradisjonelt saronglignende stoff viklet rundt midjen, mens de ikke er kledd i vestlige klær som bukser og t-skjorter. Mange nomadiske mennesker bærer en tobe, en løst innpakket hvit bomullskåpe som faller ned til kneet og draperes over skulderen (omtrent som en romersk toga).

Dirac er en lang, luftig, diaphanous voile-kjole laget av bomull eller polyester som bæres over en hel-lengde halvslip og en BH av de fleste kvinner. Gifte damer bruker ofte shash hodeskjerf og garbasaar sjal for å skjule overkroppen. Ugifte eller unge kvinner, derimot, har vanligvis ikke dekket hodet. Tradisjonelle arabiske klær, som den mannlige jellabiya (jellabiyaad på somali) og kvinnelige jilbbis, er også populære. Kvinner kan bruke spesifikke smykker og hodeplagg som ligner på de som bæres av Berber-stammene i Maghreb for spesielle anledninger, for eksempel festivaler.

Djiboutis unike kunst er for det meste overlevert og vedlikeholdt muntlig, mest via sang. I de lokale bygningene er det mange spor etter islamsk, osmansk og fransk påvirkning, inkludert gipsarbeid, omhyggelig utformede design og kalligrafi.

Somaliere har en blomstrende musikalsk kultur basert på tradisjonell somalisk folklore. Flertallet av somaliske sanger er pentatoniske. I motsetning til en heptatonisk (syv toner) skala som durskalaen, bruker de bare fem tonehøyder hver oktav. Somalisk musikk kan til å begynne med se ut til å være lik musikken i nærliggende områder som Etiopia, Sudan eller den arabiske halvøy, men den kan til slutt skilles ut med sine egne distinkte melodier og sjangere. Tekstforfattere (midho), låtskrivere (laxan) og vokalister samarbeider vanligvis for å lage somalisk musikk (codka eller "stemme"). Balwo er en fremtredende somalisk musikalsk stil i Djibouti som fokuserer på kjærlighetstemaer.

Tradisjonell Afar-musikk har elementer av arabisk musikk og ligner på folkemusikk fra andre områder av Afrikas Horn, for eksempel Etiopia. Djiboutis historie er bevart i poesien og sangene til dets nomadiske folk, og den dateres tusenvis av år tilbake til en periode da djiboutierne byttet huder og skinn mot parfymene og krydderne fra det gamle Egypt, India og Kina. Muntlig litteratur langveisfra er også veldig melodiøs. Bryllupssanger, kampsanger, lovsanger og skrytsanger er bare noen få eksempler.

Poesi har en lang historie i Djibouti. Gabay, jiifto, geeraar, wiglo, buraanbur, beercade, afarey og guuraw er alle velutviklede somaliske poesistiler. Gabayen (episk poesi) er den mest kompliserte når det gjelder lengde og meter, med mange linjer som overgår 100. Når en ung poet er i stand til å skrive slike linjer, regnes det som toppen av poetisk prestasjon og regnes som poesiens høydepunkt. .

Den velutviklede kunstformen ble historisk fremmet av grupper av huskere og resiterere (hafidayaal). Baroorodiiq (elegi), amaan (ros), jacayl (romantikk), guhaadin (diatribe), digasho (gloating) og guubaabo er noen av hovedemnene i diktene (veiledning). Baroorodiiq er et dikt skrevet for å hedre døden til en kjent poet eller person. Afarene har en sterk muntlig historie med folkeeventyr og er kjent med ginnilien, en slags kriger-poet og spåmann. De har også en stor samling av kamplåter.

Djibouti har også en rik litteraturhistorie innen islamsk litteratur. Den middelalderske Futuh Al-Habash av Shihb al-Dn, som forteller om Adal Sultanate-hærens invasjon av Abyssinia på 16-tallet, er en av de mest kjente slike historiske skriftene. En rekke ledere og akademikere har skrevet memoarer eller tanker om nasjonen de siste årene.

Den mest populære sporten i Djibouti er fotball. Selv om nasjonen ble med i FIFA i 1994, har den kun konkurrert i African Cup of Nations og FIFA World Cup-kvalifiseringsstadiene siden midten av 2000-tallet. Djiboutis landslag i fotball beseiret Somalias landslag 1–0 i 2010 FIFA World Cup-kvalifiseringsfasen i november 2007, og markerte landets første verdenscupseier noensinne.

Djiboutisk mat kombinerer somaliske, afariske, etiopiske, jemenittiske og franske elementer, samt noen sørasiatiske (spesielt indiske) kulinariske påvirkninger. Mange Midtøsten-krydder, som safran og kanel, brukes ofte i lokal mat. Krydrede måltider spenner fra den tradisjonelle Fah-fah eller "Soupe Djiboutienne" (krydret kokende biffsuppe) til yetakelt wet (krydret kokt biffsuppe) (krydret blandet grønnsaksgryte). Xalwo (uttales "halwo"), også kjent som halva, er en populær dessert som serveres under Eid-festligheter og bryllupsmottakelser. Sukker, maisstivelse, kardemommepulver, muskatpulver og ghee brukes til å lage halva. Peanøtter brukes av og til for å gi tekstur og smak til retter. Etter måltider blir hus vanligvis duftet med røkelse (cuunsi) eller røkelse (lubaan), som produseres i en dabqaad (røkelsesbrenner).

Regionen rundt Djibouti har vært befolket siden den neolitiske perioden. Språkforskere tror at rundt denne tidsperioden migrerte de første afroasiatisk-talende menneskene i området fra familiens antatte urheimat ("opprinnelige hjemland") i Nildalen eller det nære østen. Andre mener at den afroasiatiske språkfamilien oppsto in situ på Hornet, med folk som spredte seg derfra.

Ved Asa Koma, en innsjøregion på Gobaad-sletten, er det oppdaget keramikk som dateres tilbake til midten av det andre årtusenet. Keramikken fra stedet har punktformede og innsnittede geometriske mønstre som kan sammenlignes med Sabir-kulturens fase 1-keramikk fra Ma'layba i Sør-Arabia. Langhornede pukkelløse kubein ble også funnet ved Asa Koma, noe som indikerer at tamme storfe eksisterte for rundt 3,500 år siden. På Dorra og Balho er det ekstra bergkunst som viser antiloper og en sjiraff.

En rekke antropomorfe og falliske stelae kan også bli funnet mellom Djibouti City og Loyada. Konstruksjonene er knyttet til rektangulære graver omkranset av vertikale plater, som også er oppdaget i det sentrale Etiopia. Stelene i Djibouti-Loyada er av ukjent antikke, og noen av dem har et T-formet skilt.

Djibouti antas å være det mest sannsynlige stedet i regionen kjent for de gamle egypterne som Punt (eller Ta Netjeru, som betyr "Guds land"), sammen med Nord-Somalia, Eritrea og Sudans Rødehavskyst. Landet Punt ble opprinnelig nevnt på 25-tallet f.Kr. Puntittene var et folk som hadde sterke bånd til det gamle Egypt under regjeringene til farao Sahure fra det femte dynasti og dronning Hatshepsut fra det attende dynasti. Kong Parahu og dronning Ati styrte landet Punt i perioden, ifølge tempelmalerier ved Deir el-Bahari.

De somaliske og afariske etniske gruppene i området var blant de første menneskene på kontinentet som adopterte islam etter å ha handlet med den nærliggende arabiske halvøya i mer enn 1,000 år.

På Afrikas horn var Ifat-sultanatet et middelalderland. Walashma-dynastiet grunnla det i 1285, og det hadde hovedkontor i Zeila. Ifat startet operasjoner i Djibouti og Nord-Somalia, og flyttet deretter sørover til Ahmar-fjellene. I 1285 fanget dens sultan Umar Walashma (eller, ifølge en annen beretning, hans sønn Ali) sultanatet av Shewa. Sultan Umars militærekspedisjon, ifølge Taddesse Tamrat, var et forsøk på å forene muslimske eiendommer i Hornet, likt keiser Yekuno Amlaks forsøk på å forene kristne riker i høylandet på samme tid. Disse to statene kolliderte til slutt over Shewa og andre sørlige regioner. En lang kamp brøt ut, selv om de muslimske sultanatene i perioden ikke var godt koordinert. I 1332 ødela keiser Amda Seyon I fra Etiopia Ifat, og han trakk seg tilbake fra Shewa.

Området nord for Tadjourabukta var kjent som Obock fra 1862 til 1894, og det ble styrt av somaliske og afar-sultaner, lokale herskere som Frankrike forhandlet flere traktater med mellom 1883 og 1887 for å etablere en tilstedeværelse i regionen. Léonce Lagarde etablerte en permanent fransk regjering i Djibouti i 1894, og ga nytt navn til territoriet Fransk Somaliland. Det varte fra 1896 til 1967, da Territoire Français des Afars et des Issas (TFAI) ble opprettet ("French Territory of the Afars and the Issas").

Djibouti gjennomførte en folkeavstemning i 1958, på tampen av nabolandet Somalias uavhengighet i 1960, for å avgjøre om de skulle slutte seg til den somaliske republikken eller bli med Frankrike. Folkeavstemningen resulterte i et ja fra det store etniske miljøet i Afar samt bosatte europeere, noe som indikerer at landets forhold til Frankrike bør opprettholdes. Det ble også fremsatt påstander om massiv stemmemanipulasjon. Hovedtyngden av de som stemte nei var somaliere som støttet Mahmoud Harbi, visepresidenten i regjeringsrådet, i hans forslag om et samlet Somalia. Harbi døde to år senere i en flyulykke.

En andre folkeavstemning ble gjennomført i 1967 for å bestemme fremtiden til området. De foreløpige funnene tydet på at forbindelsen med Frankrike burde opprettholdes, dog med et løsere grep. Avstemningen ble også delt langs etniske linjer, med flertallet av bosatte somaliere som stemte for uavhengighet med sikte på endelig forening med Somalia, mens afarene valgte å bli med Frankrike. Folkeavstemningen ble nok en gang plaget av påstander om stemmemanipulasjon fra den franske regjeringen. Den tidligere Côte française des Somalis (fransk Somaliland) ble omdøpt til Territoire français des Afars et des Issas kort tid etter avstemningen.

En tredje folkeavstemning ble holdt i 1977. Frigjøring fra Frankrike ble godkjent av et jordskred 98.8 % av velgerne, som formelt markerte Djiboutis uavhengighet. Hassan Gouled Aptidon, en somalisk politiker som tok til orde for et ja ved folkeavstemningen i 1958, ble landets første president (1977–1999).

Djibouti meldte seg inn i Organisasjonen for afrikansk enhet (nå Den afrikanske union), Den arabiske liga og FN i løpet av det første året. Det nye landet var også et grunnleggende medlem av Intergovernmental Authority on Development, en regional utviklingsorganisasjon, i 1986.

Spenninger over regjeringsrepresentasjon mellom Djiboutis regjerende People's Rally for Progress (PRP) og opposisjonen Front for Restoration of Unity and Democracy (FRUD) førte til voldelig krigføring på begynnelsen av 1990-tallet. I 2000 ble dødfallet brutt av en maktdelingsavtale.

Jordskjelv og tørke er eksempler på naturfarer. Kraftig regn og flom er forårsaket av syklonforstyrrelser fra Det indiske hav til tider.

Hvis du reiser utenfor hovedstaden, bør besøkende være på vakt mot faren for banditt.

Det er lurt å få helseforsikring. For enhver medisinsk prosedyre kan leger og sykehus kreve rask kontant betaling. Reisende over ett år som kommer fra berørte regioner må ha vaksinasjonsbevis for gul feber. Kolera er også en betydelig trussel som må unngås. Fordi medisinske oppfatninger om effekt av vaksinasjon er varierte, er det best å få den mest oppdaterte informasjonen før du bestemmer om disse tiltakene bør inkludere vaksinasjon. Vaksinasjon mot tyfus anbefales generelt. Malaria er en trussel året rundt, med den ondartede falciparum-stammen som den vanligste. Klorokinresistens er dokumentert. Bruk av meflokin, doksycyklin eller atovakvon/proguanil anbefales.

For tiden er forekomsten av HIV/AIDS for voksne over 3 %, eller én av 33 personer. Sørg for at du er trygg.