10 fantastiske byer i Europa som turister overser
Mens mange av Europas praktfulle byer fortsatt er overskygget av sine mer kjente kolleger, er det en skattebod av fortryllede byer. Fra den kunstneriske appellen...
Bangkok er en by med vann og tilbedelse – en vidstrakt hovedstad bygget på et delta av kanaler (klongs) og omgitt av Chao Phraya-elven. Her møtes pulsen av det thailandske livet rundt tre episke landemerker: selve elven, Grand Palace og det ærverdige Wat Pho. Sammen vever de historien om Thailands historie, religion, monarki og moderne identitet. For å virkelig kjenne Bangkok, må man fordype seg i denne trioen av vann, tro og kongelig storhet. Seiling langs Chao Phraya ved daggry, pilegrimer som bøyer seg for gyldne Buddhaer og forgylte palasser gjenspeiler optimismen og kompleksiteten i den thailandske kulturen.
Chao Phraya (แม่น้ำเจ้าพระยา) er Thailands viktigste elv, 372 km lang, og den brede alluviale dalen danner nasjonens vugge. Den stiger opp fra høylandet i Nord-Thailand, slynger seg sørover gjennom Bangkok og munner ut i Thailandsbukta. Elven har næret sivilisasjonen her siden antikken (og støttet delstatene Dvāravatī og Lavo) og er fortsatt hovedstadens viktigste vannvei. På sine bredder ble Bangkok grunnlagt i 1782 av kong Rama I som den nye hovedstaden i Rattanakosin, delvis valgt for forsvar og sitt nettverk av kanaler. Selv i dag holder elven byen kjølig: brisen er et kjærkomment tilfluktssted fra Bangkoks ekvatoriale fuktighet.
Langs bredden av Chao Phraya finner man en forbløffende blanding av arkitektur og kultur. Buddhistiske templer og kongelige haller med svevende flerlagstak og forgylte prangs (spir i khmer-stil) ruver ved siden av utenlandske helligdommer, moskeer og koloniale butikkhus. Moderne leiligheter og kjøpesentre ligger nå langs elven, men mange tradisjonelle samfunn overlever. Kinesiske joss-hus, armenske kirker og muslimske moskeer vitner om Bangkoks århundrer med handel med Asia og Europa. Man kan skimte kinesiske skrotseil som driver ved siden av elegante longtail-båter, eller se handelsskip losse keramikk ved gamle tollhus. I praksis er Chao Phraya-vannveien «kongenes elv» – en levende tråd som forbinder Thailands Ayutthaya-fortid med Bangkoks nåtid.
Å ta en tur ut på vannet er ikke bare stemningsfullt, men også praktisk. Chao Phraya Express-båtene går omtrent fra kl. 06.00 til 18.00 (oransjeflagg-lokalferger) og gir komfortabel, avkjølt reise opp og ned elven. Prisene er svært billige (fra ca. 14–33 THB, ~0,40–0,90 USD, avhengig av avstand). For turister finnes det «blå» turistbåter (med kommentarer) som går omtrent fra kl. 08.30 til 18.30: en enkelttur koster ~30 THB, eller man kan kjøpe et dagspass (~150 THB, ~4 USD). De fleste reisende kommer til elven via BTS Skytrain: ta til Saphan Taksin stasjon (Silom-linjen), og gå deretter under broen til Sathorn Pier. Derfra setter en ekspressbåt til Tha Chang Pier (N9) deg av ved foten av Grand Palace, mens en båt til Tha Tien (N8) fører til bakporten til palasset og en kort spasertur til Wat Pho. Begge rutene gir et minneverdig første glimt av monumentene.
Storpalasset (Phra Borom Maha Ratcha Wang) ruver over elvens østlige bredd og har dominert Bangkok siden grunnleggelsen i 1782. Det ble bygget av kong Rama I (Phra Phuttha Yodfa) for å huse kongefamilien og hoffet, og ligger i en vestlig sving av Chao Phraya, hvor en gammel forsvarskanal fortsatt omgir komplekset. Palassets utforming gjenspeiler eldre siamesiske hovedsteder: i likhet med Ayutthaya og Sukhothai før det, er det delt inn i indre og ytre gårdsplasser av konsentriske murer. Totalt dekker det muromgrodde området rundt 218 000 m² (omtrent 54 dekar), omgitt av nesten 19 km med krenelerte murer – en miniatyrby med templer, haller og gårdsplasser.
Innenfor palassområdet ligger dusinvis av utsmykkede bygninger, helligdommer og paviljonger – hvert et mesterverk av thailandsk håndverk. Utskårne vokterstatuer (yakshaer) og mytiske kinnari (halvfuglkvinner) flankerer trapper; gyldne chofa (finialer) troner på toppen av de bratte takene i flere nivåer. I hjertet står Wat Phra Kaew («Smaragdbuddhaens tempel»), det kongelige kapellet bygget i thailandsk gotisk stil. Kong Rama I helliggjorde Smaragdbuddhaen her, noe som ga tempelet det formelle navnet Wat Phra Sri Rattana Satsadaram. Selve statuen – utskåret fra en enkelt jadeblokk – er Thailands palladium, kledd sesongmessig av kongen for lykke. Rundt kapellet ligger Phra Mondop (skriftsaler), skinnende gyldne stupaer og Ubosot (ordinasjonshallen), alle dekket av glitrende keramiske mosaikker og basrelieffer fra buddhistiske eposer.
Palassarkitekturen blander thailandsk tradisjon med europeiske påvirkninger, spesielt i haller som ble lagt til senere. Tronhallene Dusit Maha Prasat og Chakri Maha Prasat (bygd under Rama V og VI) har eksteriør fra viktoriansk tid med italienskinspirerte fasader, men takene har bratte thailandske gavler og forgylte våpenskjold. Innvendig er teaksøyler innlagt med glassmosaikk og kinesisk porselen. Amber Meru-terrassene fremkaller Mount Meru, det mytiske sentrum i det buddhistiske kosmos, som forankrer kongens makt i religion. Hvert ikon – enten det er en gyllen Buddha-statue eller et veggmaleri av Ramakien (thailandsk Ramayana) – forsterker koblingen mellom Chakri-kongedømmet og Theravāda-buddhismen.
I dag brukes Storpalasset kun til statlige seremonier (kroninger, kongelige begravelser osv.), men de religiøse helligdommene er fortsatt aktive. Hver morgen vil du finne thailandske familier og munker som stille ber sammen med utenlandske turister. Følelsen av ærbødighet er påtagelig: dette er ikke bare et «turisttempel», men det levende sentrum for thailandsk identitet.
Åpningstider og adgang: Åpent daglig (bortsett fra sporadiske kongelige arrangementer) 08:30–15:30 (siste inngang kl. 15:30). Inngang er 500 ฿ (~14 USD) per person (inkluderer Wat Phra Kaew og Queen Sirikit tekstilmuseum).
Storpalasset er mer enn et museum; det er Bangkoks symbolske kjerne. Glimtet fra de forgylte spirene ved solnedgang, synlig fra elven, er et eksempel på byens blanding av historie og levende tradisjon. Besøkende beskriver ofte en dempet ærefrykt når de går gjennom smugene med gylne stupaer og flerfargede tehus. Ved solnedgang er palassområdet spektakulært opplyst, og tilbyr en siste utsikt før kveldens tempelbønner begynner.
Like sør for Grand Palace ligger Wat Pho (Wat Phra Chetuphon), Bangkoks eldste tempel og en skattkiste av thailandsk kunst. Det formelle navnet (Wat Phra Chetuphon Wimon Mangkhalaram) hinter til kongelig beskyttelse. Det ble opprinnelig grunnlagt i Ayutthaya-perioden, men ble omfattende gjenoppbygd av kong Rama I (etter 1782) og kraftig utvidet av Rama III tidlig på 1800-tallet. I dag er det kjent som hjemmet til den liggende Buddha og Thailands fremste tempel for tradisjonell medisin og lærdom.
Stjernene i Wat Pho er Wat Pho Chedis og den liggende Buddha-statuen. I den enorme gårdsplassen står fire glitrende chedier (stupaer), hver dedikert til en av de fire første chakri-kongene – synlige refleksjoner av kongens dharmiske (moralske) makt. Men alles øyne trekkes mot den 46 meter lange liggende Buddhaen inne i hovedforsamlingshallen. Figuren er dekket av bladgull fra topp til tå og så enorm (46 m, ~151 fot lang; 15 m, ~49 fot høy) at man må ta et skritt tilbake for å se den hel. Dens rolige, smilende ansikt legemliggjør Nirvana: en inskripsjon forklarer at det representerer Buddhas overgang til den endelige opplysningen. Ved føttene til denne Buddhaen er det 108 små perlemorinnlegg som viser lykkebringende symboler, mens sålene (hver 3 m lange) er innlagt med flere lykkebringende emblemer.
Men Wat Pho handler ikke bare om én statue. Tempelkomplekset er som et leksikon over thailandsk ikonografi. Hundrevis av mindre Buddha-bilder kanter galleriene; veggene er malt med intrikate veggmalerier av mytologi, etikk og tidlig thailandsk historie. Hvert hjørne av det muromgrodde klosteret inneholder åndehus og offerbilder. I nærheten av den liggende Buddhaen kan du gå inn i en hall for tradisjonell thailandsk massasje (Wat Phos tempelskole for medisin), hvis lakkerte interiør er hengt med forgylte diagrammer av massasjeteknikker fra tidligere århundrer. Et besøk avslører også mange sjarmerende detaljer: en klokke fra Ming-dynastiet montert på et helligdom, eller den kongelige lekterformede fasaden til biblioteket (Phra Mondop).
Atmosfæren i Wat Pho er lettere og mer åpen enn i Grand Palace. Lokale tilhengere og munker sitter på matter og synger stille, mens turismestudenter klatrer for å ta bilder av Buddha. Likevel er det fortsatt et levende tempel: du vil høre klingingen av tempelklokker og se røkelseofre til den liggende guddommen. Sammenstillingen av den kolossale Buddha-statuen og de små helligdomsstatuene i hvert hjørne av gårdsplassen skaper en sterk følelse av skala – som om Bangkoks åndelige arv er både enorm og intim.
For å virkelig kjenne Bangkok, må en reisende se møtet mellom elv, palass og tempel. Chao Phraya-elven bærer byens historie – fra gamle kongedømmer til grunnleggelsen av det moderne Thailand – i hver krok. Storpalasset står som det mest konsentrerte uttrykket for Thailands kongelige og religiøse symbolikk, med sine forgylte kupler en påminnelse om monarkisk arv. Og Wat Pho bevarer de åndelige tradisjonene og folkekunnskapen fra thailandsk buddhisme (og til og med uskrevne vitenskaper som massasje) i sine gårdsrom.
Disse stedene er vevd inn i det thailandske livet. På elven kan du skimte en munk som driver i en båt under morgensolen; på palassområdet en embetsmann som viser respekt for Smaragd-Buddhaen; i Wat Pho kneler en gammel thailandsk bestemor foran et helligdom. Ved å besøke dem får man ikke bare kontakt med severdigheter, men med århundrer med thailandsk kultur.
Rent praktisk, planlegg dagene dine slik at du kan oppleve alt i komfort: ta vanntaxi tidlig på morgenen, ta med lette klær som fortsatt dekker, og ha alltid med deg kontanter (de fleste avgifter er kun kontanter). Husk at i Thailands buddhistiske samfunn krever disse hellige stedene respekt: ta av deg skoene, bøy hodet og snakk lavt. Gjør det, så vil du ikke bare være en tilskuer, men en deltaker i Bangkoks levende billedvev.
Enten man svever forbi forgylte spir ved daggry, beundrer en enorm gyllen Buddha ved solnedgang, eller er vitne til de eldgamle ritualene som fortsatt binder en nasjon sammen, er dette «må sees» for enhver besøkende. De avslører hvorfor Bangkok kalles Krung Thep Maha Nakhon («Englenes by») – en by der vann, spiritualitet og kongedømme møtes i en uendelig fascinerende harmoni.
Mens mange av Europas praktfulle byer fortsatt er overskygget av sine mer kjente kolleger, er det en skattebod av fortryllede byer. Fra den kunstneriske appellen...
Artikkelen undersøker deres historiske betydning, kulturelle innvirkning og uimotståelige appell, og utforsker de mest ærede spirituelle stedene rundt om i verden. Fra gamle bygninger til fantastiske…
Lisboa er en by på Portugals kyst som dyktig kombinerer moderne ideer med gammeldags appell. Lisboa er et verdenssenter for gatekunst, selv om…
Hellas er et populært reisemål for de som søker en mer avslappet strandferie, takket være overfloden av kystskatter og verdensberømte historiske steder, fascinerende…
Fra Alexander den stores begynnelse til dens moderne form har byen vært et fyrtårn av kunnskap, variasjon og skjønnhet. Dens tidløse appell stammer fra...
