Topp 10 – Europe Party Cities
Oppdag de pulserende nattelivsscenene i Europas mest fascinerende byer og reis til destinasjoner du kan huske! Fra den pulserende skjønnheten i London til den spennende energien...
Santorini (Thera) utfolder seg som en kykladisk drøm på kanten av en vulkan. Denne halvmåneformede øya, den største av den lille øygruppen, ligger omtrent 200 km sørøst for Athen. De bleke landsbyene klamrer seg til en solbakt kalderakant – hvitkalkede kubeformede hus og koboltblå kapeller som faller i terrasser mot det dypblå Egeerhavet. I hvert hjørne møter gammel vulkansk jord kykladisk arkitektur: huleboliger hogd ut i pimpstein og stein, vindmøller som omdanner den uopphørlige smelten til korn, og elegant pussede kirker som pryder silhuetten. Ingen bygninger har samme farge eller form, men alle er gjennomsyret av en fredelig harmoni under øyas konstante sol. Santorinis landsbyer – fra den postkortlignende blåkuppelkirken i Oia til de fjellomkransede landsbyene Pyrgos og Megalochori – danner et levende friluftsmuseum for kykladisk arv.
Besøkende kommer for dette sublime tablået, men fremfor alt for Santorinis berømte solnedganger. Hver kveld samles folkemengder på klippebalkonger og slottsruiner og venter mens himmelen antennes. Lyset her er eksepsjonelt: askekrystaller i atmosfæren forstørrer hver nyanse. Øyeblikk før solen går ned, blir Santorini en malers palett – gullflekker på skyer, Egeerhavet flammer til kobber, de hvite husene gløder som glør i en peis. På sensommeren går solen ned rundt klokken 20:30 lokal tid, men den gylne timen ser ut til å strekke seg evig. Santorinis solnedganger er et romantisk ritual. Firostefani og Imerovigli (260 moh) tilbyr roligere sitteplasser, men det er Oia som regjerer – slottsruinen fra det 15. århundre har kallenavnet «Solnedgangsvakttårnet». Her, på den nordvestlige spissen av øya, samler sollyset seg på Ammoudi-bukten nedenfor og oversvømmer kalderaens rød-svarte klipper bortenfor. Hele landsbyen Oia «ser ut som et kunstverk», med sine kubiske hus hugget inn i lavaklippen. Santorinis romantikk blir destillert i disse øyeblikkene: par utveksler kyss mens gyllent lys skyller over kalderaen. Med ordene til det offisielle turistrådet: «Å utveksle kyss under Santorinis berømte solnedgang er den ultimate romantiske opplevelsen!»
Santorinis særegne estetikk er ikke en tilfeldighet av geologi. I årtusener har øyboere bygget rett inn i den vulkanske tufaen, og hugget hvelvede hus inn i klippesiden for å regulere den voldsomme sommervarmen. Disse steinhuggede husene – som finnes i landsbyer som Oia, Finikia, Vothonas og Karterados – tilbyr naturlig isolasjon (kjølig om sommeren, varmt om vinteren) og danner sammenflettede, hulelignende samfunn. Tradisjonelle tak er tykke kupler av pimpstein og kalk, støttet av sinnrike steinbuer. Hver vegg og overligger på Santorini har den rustne fargen av hematitt eller andesitt, utvunnet fra øyas egne kalderaskråninger. I mange landsbyer bruker til og med vegger og gjerder svart vulkansk stein; det eneste importerte treverket til dører og tak kom historisk sett fra Kreta eller Peloponnes. Resultatet er en arkitektur utelukkende på øya – jordnær, organisk og umiddelbart gjenkjennelig.
Som poeten Odyssevs Elytis skrev, virker husene «vekket av havet», som om de var vokst ut av pimpstein. De karakteristiske blåkuplede kirkene og spirene pryder hver landsby. Bare Oia har over tjue kupler, malt i den samme intense blåfargen som himmelen. Disse kuplene er ikke dekorative ettertanker, men lokk på små klostre og kapeller – et tilfluktssted fra Middelhavets skinn. Langs smale steinsmug ser du skimrende hvite vegger som gløder i middagssolen og himmelblå skodder som gir gjenklang av havet. I Oia og Pyrgos slynger brosteinsbelagte gater seg forbi bougainvillea-kransede tavernaer og elegante herskapshus. Overalt er det fortryllende detaljer: røde steinrammede vinduer; svarte steinmosaikker på gårdsplassene; og de små gipsstatuettene av helgener som vokter landsbykirkene.
Selv vindmøller er en del av Santorinis arkitektoniske tradisjon: et halvt dusin står fortsatt vakt over kalderaens kant. Disse pastellfargede møllene, som dateres tilbake til så tidlig som 1700-tallet, malte en gang korn for øyas bakere. I dag er de elskede fotomotiver – deres trevinger avbildet mot solnedgangen. Ingen er mer berømt enn de tre vindmøllene som står over Firas havn, malt i en smørgul farge. Men langt mer talende er hvordan arkitektur og myte flettes sammen på Santorini. Gamle ruiner ved Akrotiri («bronsealderens Pompeii») og til og med dagens gallerier gjenspeiler en levende tradisjon for kunst og oppfinnsomhet. Santorini var «Egeerhavets muse» for kunstnere som nobelprisvinner Seferis og maleren Gikas, og inspirerte dem med denne scenen av lys og stein.
Santorinis solnedganger er legendariske, og smarte reisende vet hvor de kan få den beste utsikten. Nedenfor finner du en praktisk guide til øyas beste utsiktspunkter ved solnedgang:
Hvert sted har sin egen magi og karakter. Det de deler er lysets åpenbaring: når solens røde skive kysser havet, er stillheten dyp. Mange besøkende hevder at Santorinis solnedganger er verdt å erobre folkemengdene. Tips: kom minst en time tidligere, og ta kanskje med et glass lokal vin for å skåle for øyeblikket!
Santorinis arkitektur strekker seg til gjestfrihet med ekstraordinær stil. Her betyr «luksus» ofte et privat evighetsbasseng på en klippeterrasse, vegger hogd ut av vulkanstein og uforstyrret utsikt over kalderaen fra vinduet ditt. Gå gjennom en hvilken som helst moderne Santorini-guide, og du vil finne dusinvis av femstjerners feriesteder som ligger i disse dramatiske områdene.
Disse eksemplene er bare en brøkdel av Santorinis kronjuveler blant overnattingsstedene. Øya summer av nye åpninger hvert år. Mange reisende deler nå oppholdet sitt: noen netter i Oia eller Imerovigli for den klassiske kalderautsikten, pluss noen netter på den svarte sandkysten på sørkysten på steder som Perivolas eller Aqua Blue. For de som ønsker fullstendig eksklusivitet, er private villaer og luksusyachter også lett tilgjengelige. Men enten det er et 6-stjerners spa eller et koselig grottestudio, forblir ingrediensene de samme: solnedgang, hav og fullstendig ro.
Santorinis overflod kommer fra den vulkanske jorden. Det lokale kjøkkenet er en hyllest til sol, sjø og salt, med noen få sjeldne avlinger som ikke finnes noe annet sted. Cherrytomater fra Santorini (små, søte og aromatiske) er til og med beskyttet av beskyttet opprinnelse (BOB). De finnes i domatokeftedes (sprøstekte tomatfritters), i salater og i soltørkede pastaer. Fava – den kremete gule ertepuréen – er Santorinis favorittdipp, ofte med kapers (vokst vilt på hver steinmur) eller løk. Ikke forlat øya uten å prøve tomatkeftedes og fava, som mange sier definerer den lokale ganen. Andre spesialiteter inkluderer hvit aubergine (en sjelden lokal variant), apaki-røkt svinekjøtt og kirsebær (en pai av kefalograviera-ost med mastikk og melis).
Å spise på Santorini handler like mye om atmosfære som om mat. Mange restauranter hugger ut terrasser i klippen. I Oia og Imerovigli finner du utendørsbord bare noen skritt fra kalderaen. For eksempel tilbyr Varoulko Santorini på Grace Hotel Michelin-stjernede sjømatmenyer på en terrasse ved klippen. I hovedstaden Fira ligger Selene i en vingårdsbygning fra 1700-tallet og spesialiserer seg på øykjøkken gjenoppfunnet med gourmetstil. Andre eksklusive tavernaer inkluderer Lauda og Roka i Fira, og Vinsanto Restaurant i Pyrgos – alle blander fersk fisk og santorinske ingredienser i innovative retter. Familier og venner trekkes ofte til enklere herligheter: grillet blekksprut og gresk salat under espalieret på Taverna Katina (Ammoudi), eller lokal vin fra muggen på Lotza (Imerovigli). Og hver kveld, fra små gatevogner til kafeer, vil du kjenne duften av bougatsa og baklava for de søte søtsugene sent på kvelden.
Vin er en integrert del av Santorinis matscene. Øyas Assyrtiko-drue, dyrket i grove, lavtliggende vinranker, gir sprø, mineralske hvitviner som kjøler og renser ganen. Det vulkanske terroiret gir disse vinene en «røykfylt» saltsmak uten sidestykke. Santorini produserer også en senhøstet dessertvin, Vinsanto, lagret på eikefat – en juvel som antikkens grekere satte pris på. Kjente navn inkluderer Santo Wines-kooperativet (i Pyrgos), som har en moderne smaksterrasse med utsikt over vinmarkene. Nærliggende Domaine Sigalas er rost for å ha løftet Assyrtiko til verdenskjenthet. Andre toppvingårder er Venetsanos (Megalochori), bygget inn i en bratt klippe med dramatisk havutsikt; Gaia (Vothonas), kjent for sin økoarkitektur; Hatzidakis (Kamari); og Sigalas, blant andre. En vingårdstur er et perfekt supplement til solnedgangen: nipp til avkjølt vin på en pergola mens himmelen blir rosa.
Vin og solnedgangDet er ingen tilfeldighet at mange vingårder vender mot vest. Den kjølige kveldsbrisen fra kalderaen og den myke skumringen forsterker smaksopplevelsen. Faktisk er Santorinis vinranker tradisjonelt formet som kurvlignende kranser (kouloura) for å beskytte druene mot de sterke Meltemi-vindene. Etter en vinsmaking skåler reisende ofte for solnedgangen med et glass lokal Nykteri (en lagret Assyrtiko) eller Vinsanto, som fanger «øyas sjel på en tallerken og i et glass».
Santorinis kystlinje er slående mangfoldig. Her erstatter svart sand og røde klipper den vanlige hvite kysten. Langs sørøst, nær Perissa og Perivolos, kanter lange bånd av vulkansk-svart sand krystallklart vann – populære strender med fullt betjent utstyr som står i skarp kontrast til den hvite landsbyen ovenfor. Kamari-stranden er tilsvarende svart, med en palmebesatt promenade med kafeer bak. I motsetning til dette ligger den berømte Røde stranden nedenfor Akrotiris rustrøde klipper (tilgjengelig via sti og båt): de rubinrøde steinene gløder når solen treffer dem, noe som får sanden til å se nesten skarlagenrød ut. Over Røde stranden ligger Mesa Pigadia-hulene (en skjult liten strand) med bleke klipper og en liten bukt – et hemmelig morgensted når folkemengdene fortsatt sover. Mindre kjent er den hvite stranden, oppkalt etter sine kritthvite klipper (kun tilgjengelig med båt).
Alle disse strendene deler en månelignende kvalitet: askeklipper som tid og tidevann har erodert til søyler og buer. Sør for Akrotiri finner du svart pimpsteinsand (som gjorde Santorini berømt for gammel glassproduksjon) dekket av glatte pimpsteiner. Øyas yngste strender er virkelig varme månelandskap – rike på jern og obsidian som glitrer i solen. Offisielle reiseguider minner besøkende om å bruke solide sko på røde og hvite strender, ikke bare for sikkerhets skyld, men fordi de røde og hvite småsteinene er ganske spisse.
For aktive reisende tilbyr Santorini mer enn bare soling. Kalderaklippene blir i seg selv en terrengpark for fotturer. Den berømte stien fra Fira til Oia (ca. 10 km lang, ~3–4 timer) følger åsrygger gjennom Firostefani og Imerovigli, går langs Skaros-klippen og tilbyr dramatisk utsikt over kalderaens vidstrakte område midt på turen. Kortere stier fører til det gamle Thera (ruiner på toppen av Mesa Vouno) og gjennom vingårder ned til Pyrgos. Naturelskere kan også utforske Santorini-vulkanen med båt: utflukter seiler til Nea og Palea Kameni (de vulkanske øyene i sentrum av kalderaen). En 30-minutters fottur bringer deg til kraterkanten av Nea Kameni, som fortsatt damper forsiktig og er dekket av svovelkilder. Modige sjeler bader deretter i de rosa termiske kildene utenfor Palea Kameni, som sies å ha helbredende mineraler. Disse varme kildene er et unikt geotermisk spa – gjestene dekker seg ofte med svovelslam og flyter over det varme vannet.
Maritime utflukter er en hel øyas forretning her. Katamarancruise går daglig fra Ammoudi eller Athinios havn, og sirkler rundt kalderaen ved solnedgang eller midt på dagen. Seil til Thirassia (bare en kort 10-minutters fergetur), en enklere, ubebygd øy hvor greske tavernaer ligger langs havnen. Eller bli med på en tradisjonell «middelhavsgulet» eller privat yacht for å snorkle langs klippene og stupe ned i huler utenfor kysten. På klare dager kan du noen ganger se Delos og Mykonos på tvers av øygruppen, men for det meste styres horisonten av Theras silhuett. Selv fergeturer til og fra Pireus eller Kreta får Santorini til å føles episk: den gigantiske kalderaveggen ruver helt til fartøyet svinger rundt og avslører vulkanens krater ovenfra. Kort sagt, havet her er like mye en lekeplass som de solfylte terrassene.
Santorini er moderne og glamorøst, men dens dype fortid ligger alltid like under overflaten. Øya er åstedet for et av historiens store utbrudd (det minoiske utbruddet ca. 1600 f.Kr.), og arkeologiske skatter dukker fortsatt opp fra asken. På stedet Akrotiri har gravemaskiner avdekket en hel by fra bronsealderen frosset fast i tid. En spasertur blant de utgravde husene – mange med tre etasjer, freskomalerier på veggene og brosteinsbelagte gater – føles som å gå gjennom et 3500 år gammelt Pompeii. Det forhistoriske Thera-museet (i Fira) og det arkeologiske museet i Thera viser frem levende veggfresker og keramikk fra Akrotiri og antikkens Thera (den hellenistiske byen på Mesa Vouno). Mellom utgravningene føles Santorini som levende arkeologi: druer og oliventrær vokser blant ruiner, og hver olivenpresse eller koukouli (vinhylle) du ser kan være på det samme landet som forsørget øyboerne for 4000 år siden.
Senere historie har også satt sine spor. Middelalderske venetianske slott står fortsatt i ruiner i Oia og Pyrgos, og den gresk-ortodokse tradisjonen er vevd inn i hverdagen. Nesten hver landsby har en skytshelgen hvis festdag blir en nattlig feiring: forvent mat, folkemusikk og fyrverkeri. En spesiell begivenhet er Ifestia-festivalen (som arrangeres på sensommeren), når et spektakulært fyrverkeri simulerer vulkanutbruddet over kalderaen. I mindre skala blomstrer lokalt håndverk – fra håndvevde ulltepper til keramikk og ikonografi i bysantinsk stil. Et bemerkelsesverdig kulturelt sted er Symposion Cultural Center i Vothonas, en ombygd vingård som arrangerer klassiske konserter og forestillinger med mytologitema i et amfiteater med levende lys. Santorini har også en voksende samtidskunstscene: gallerier som Art Space (Fira) og Mnemossyne (Oia) viser frem egeiskinspirerte verk, og små bokhandlere i Fira tilbyr gresk litteratur og fotografisamlinger.
Tradisjonen lever også i folket: fiskere drar fortsatt garn inn til Ammoudi tidlig om morgenen, bønder høster druer for hånd i terrasserte vinmarker, og kvinner i små landsbyer lager fortsatt fylt blekksprut eller rekesaganaki på gamlemåten. Gatelivet er hyggelig: en kaffe om morgenen på en «kafeneio» (landsbykafé) inkluderer ofte lokal sladder og et glass tsikoudia (rakomelo-sprit). Gresk musikk driver fra tavernahøyttalere om kvelden, og i den ortodokse påsken (vanligvis i april) er det en dypt rørende opplevelse å tusle gjennom prosesjoner med stearinlys i de smale gatene på Santorini. Likevel er mye av denne kulturelle rikdommen herlig diskret for besøkende – den beriker hver dag uten å føles som et koreografert show.
Santorini har omfavnet sitt image som et paradis for elskere. Det blir konsekvent kåret til Europas beste sted for bryllupsreiser og bryllup, og øya byr på tjenester og festivaler som matcher. Nesten alle luksushoteller tilbyr bryllupspakker på kalderaklipper eller til og med i hulekapeller. Ruinene av antikkens Thera på Mesa Vouno har blitt brukt til nattkonserter (stjernebakgrunnen er spektakulær), og om sommeren arrangeres det klassiske musikkvelder i middelalderruinene av Akrotiri-slottet eller de venetianske ruinene i Pyrgos. I juni er øyas største begivenhet Ifestia – et fyrverkeri- og lysshow på Thirasia-øya som minnes det store utbruddet i en rørende oppvisning av pyroteknikk og fortellinger. Den ortodokse kathedrafesten (15. august) ser blomsterkors hengende fra Oias kapeller og en pilegrimsreise til Profitis Ilias, som forbinder Santorinis åndelige liv med dens svimlende utsikt.
Matfestivaler også: hvert år arrangeres «Vedema – Masters of Wine Santorini» i slutten av august på Katikies Garden Hotel (et restaurert kloster i Pyrgos), hvor vinprodusenter og sommelierer samles for smaksprøver. Reisende på sensommeren kan snuble over druetrampingsfeiringer eller kalitechnia-messer (håndverkermesser) med ost og honning. For det ultimate uttrykket for romantikk kan par også bestille en privat seilcharter. Se for deg en liten yacht, en kokk om bord og kalderaens speil i skumringen: det er den moderne Santorini-drømmen.
Santorini holder imidlertid atmosfæren varm og intim i alle årstider. Vintrene er rolige, med lokale kafeer åpne ved peisen og markblomster i full blomst i åsene. Vårens mandelblomster og påskeliljer setter farge på øya. Selv en vinterskumring på øya – når kalderaen ofte er tåkete – kan føles fortryllet. Som en mangeårig besøkende sa det, er Santorini der «tiden nesten stopper» når du ser lyset skifte på disse vulkanske klippene.
Intet besøk til Santorini er komplett uten å omfavne dens maritime sjel. Athinios (hovedhavnen) summer av katamaraner og ferger dag og natt. En vanlig reiserute er: katamarancruise (morgen) → vulkanvandring → bad i varme kilder → lunsj om bord → ettermiddagsbading i Thirassia → solnedgang tilbake i havnen. Flere selskaper tilbyr seilturer i solnedgangen, hvor du nipper til vin mens du driver forbi Oias terrasser som brenner i gull. Andre tilbyr dykking og snorkling: undervannsverdenen her er overraskende rik, med lavasteinrev, grotter og til og med et skipsvrak fra det 4. århundre utenfor Palaea Kammeni.
På land kan man dra på eventyr på esel! (Selv om det er mindre populært nå på grunn av bekymringer for dyrene, krysser eselstier fortsatt klippene i Oia og Fira). En tryggere måte å se kalderaen på er med ATV eller el-scooterutleie, som suser mellom landsbyene. For familier er bølgene i Kamari milde nok til at barn kan padle, mens den modne sukkerhvite katiki-osten og appelsin-/appelsinsalaten som serveres på strandtavernaen Caminos er enormt populære. Enslige reisende kan leie en kajakk rundt Mesa Pigadia eller bestille en vannscooter fra Perivolos.
Til slutt, den ultimate fergeturen: enten man seiler til eller fra Pireus, er det første glimt av Santorinis bratte kyst uforglemmelig. Når skipet runder svingen, ruver kalderaens amfiteater, og landsbylys blinker inn i skumringen. Det er i det øyeblikket mange synes Santorini er virkelig magisk – en påminnelse om naturens storhet og den menneskelige ånds vilje til å feire den.
Fremfor alt er Santorini fortsatt et levende lerret av romantikk og kultur. Det er ikke et museumsstykke, men et pulserende, fungerende samfunn som har vevd sin fortid inn i sin nåtid. Hver murstein og solnedgang forteller en historie: om minoiske handelsmenn, venetianske sjøfolk, osmanske pashaer og greske øyboere som dyrker jorden. I dag forteller den nye historier – om par som starter liv, kunstnere som fanger farger, kokker som gjenoppfinner kulturarven.
Etter 4000 ords beskrivelse må man likevel si at Santorini trosser en enkel oppsummering. Det er her «arv og myte» er i perfekt harmoni, som en forfatter fra Santorini uttrykte det. Du kan tilbringe uker her og oppdage noe nytt hver dag: et stille kapell bak et hjørne, en familievingård på en ås, en taverna som serverer tomatfritter dekket av lokal honning. Besøkende kommer tilbake år etter år, tiltrukket av den endeløse gylne timen – av solnedganger som er virkelig apokalyptiske i skjønnhet, som en reiseguide beskrev.
Til syvende og sist ligger ikke Santorinis sjarm bare i «postkortutsikten» (selv om den unektelig er guddommelig). Den ligger i autentisiteten bak kulissene: vingårder vevd til kurver for å overleve vinden, oppskrifter bevart gjennom århundrer, og en øy med 15 000 sjeler som behandler fremmede som familie ved middagsbordet. Kom for evighetsbassengene på klippene og 5-stjerners behandlinger, men dra igjen med noe mer varig: et hjerte berørt av øyas rolige rytme, og minner malt gull av den nedgående solen.
Oppdag de pulserende nattelivsscenene i Europas mest fascinerende byer og reis til destinasjoner du kan huske! Fra den pulserende skjønnheten i London til den spennende energien...
Fra Rios samba-forestilling til Venezias maskerte eleganse, utforsk 10 unike festivaler som viser frem menneskelig kreativitet, kulturelt mangfold og den universelle feiringsånden. Avdekke...
Frankrike er anerkjent for sin betydelige kulturarv, eksepsjonelle mat og attraktive landskap, noe som gjør det til det mest besøkte landet i verden. Fra å se gamle…
Lisboa er en by på Portugals kyst som dyktig kombinerer moderne ideer med gammeldags appell. Lisboa er et verdenssenter for gatekunst, selv om…
Fra Alexander den stores begynnelse til dens moderne form har byen vært et fyrtårn av kunnskap, variasjon og skjønnhet. Dens tidløse appell stammer fra...
