Topp 10 – Europe Party Cities
Oppdag de pulserende nattelivsscenene i Europas mest fascinerende byer og reis til destinasjoner du kan huske! Fra den pulserende skjønnheten i London til den spennende energien...
Rhodos, den skinnende juvelen i Dodekanesene, reiser seg fra det turkise Egeerhavet med en historie like lagdelt som kystlinjen. I antikken var den kjent som øya til Helios, solguden, en maritim makt hvis økonomi og kultur påvirket det bredere Middelhavet. Legender om en kolossal bronsekoloss som står over havnen har gitt vei til et rikt billedvev av kulturer – gresk, romersk, korsfarer, osmansk og moderne gresk – som hver setter varige spor i øyas sjel. I dag lokker Rhodos besøkende med sine solfylte strender og naturskjønne veier, sammen med middelaldergater og hellige ruiner som hvisker om tidligere imperier. Fra havner og olivenlunder opplyst av morgengry til skyggene av gotiske slott og bysantinske templer, tilbyr Rhodos en panoramisk, men intim reise gjennom tid, identitet og naturlig skjønnhet.
Århundrer før Rhodos ble et gresk øyferiested, var det hjemmet til Kolossen av Helios. Etter å ha motstått beleiringen av Demetrius I Poliorcetes (305–304 f.Kr.), lovet de triumferende rhodianerne å reise en gigantisk statue til Helios, deres skytshelgen for solguden. Omkring 280 f.Kr. hadde de bygget en ruvende bronsefigur – omtrent 30 m høy – som sto over byens havnemunning. I en kort periode var Kolossen rangert blant verdens syv underverker, og symboliserte Rhodos' enhet og sjømakt. Dessverre veltet et jordskjelv i 226/225 f.Kr. statuen, og etterlot bare spredte fragmenter til senere århundrer. (Ironisk nok sies det ofte at «to hjort»-statuene ved den moderne Mandraki-havnen markerer dens eldgamle sted.) Likevel, selv i ruiner, lever legenden videre: Kolossen inspirerte ærefrykt i antikken og fremkaller i dag Rhodos' eldgamle identitet – stolt, trassig og strålende kreativ.
Fra disse hellenistiske høydene ble Rhodos en maritim lovgiver i antikkens verden. I klassisk tid styrte den forente byen Rhodos (grunnlagt ca. 408 f.Kr. ved å forene Lindos, Ialysos og Kamiros) seg selv under en raffinert form for demokrati. Sølvmyntene sirkulerte mye, og byens «Rhodianske havlov» – uten tvil den tidligste kodifiserte maritime kodeksen – ble sitert av sjøfolk over hele Middelhavet og senere adoptert av Romerriket. I Romas tid tjente Rhodos til og med som hovedstad i Provincia Insularum under keiser Diokletian (284–305 e.Kr.). En massiv gymnastikksal med søyleganger, et amfiteater og et gammelt stadion prydet en gang åssiden til Monte Smith med utsikt over byen (ruinene av et Apollontempel fra det 3. århundre f.Kr. og et romersk stadion finnes fortsatt). Selv om Kolossen selv falt, etterlot antikkens Rhodos seg en arv av styresett, lov og kultur som ville gi gjenklang i senere imperier.
På det sørøstlige hjørnet av øya ligger Lindos Akropolis, en steinete nes som kroner 116 m over havet. I antikken var Lindos en av de tre doriske bystatene på Rhodos, og forble lenge en blomstrende havn. Den høye citadellen ble først dominert av et helligdom for Athena Lindia, en gudinne som ble æret over hele den greske verden. På vår pergola-skyggefulle klatring til toppen møter vi søyler fra et gammelt tempel, og ruinene ruver fortsatt mot den blå himmelen. Arkeologer daterer restene – et tempel fra det 4. århundre f.Kr. med sine monumentale propylaea (inngangstrapp) og en senere hellenistisk stoa – til perioden da Rhodos' øyboere hyllet Athena Lindia på toppen av dette steinete klippefremspringet. Legenden sier at tyrannen Kleoboulos av Lindos en gang fornærmet gudinnen og ble forvandlet til stein; en stein på stedet kalles fortsatt «Kleoboulos' klippe» til minne om denne myten.
Under Johanniterordenen fikk Lindos massive festningsmurer for å beskytte mot osmanske angrep, og bevarte dermed sin rolle som en strategisk maritim base. (Frem til 1800-tallet forble Lindos en viktig havn i Rhodos under osmansk styre.) I dag brer landsbyen Lindos seg ut i en labyrint av hvitkalkede hus, tavernaer og kafeer ved foten av Akropolis. Besøkende klatrer de omtrent 300 trappetrinnene til toppen bare for utsikten – vidstrakte panoramaer av gylne bukter, olivenlunder og den fjerne tyrkiske kysten. Lindos' akropolis innkapsler dermed Rhodos' lagdelte identitet: greske templer blander seg med korsfarermurer og bysantinske kapeller, mens den levende byen nedenfor fortsatt bevarer en tradisjonell øykarakter som middelalderreisende ville gjenkjenne.
I 1309 endret middelalderens skjebne seg for alltid da hospitalridderne (senere kjent som Rhodosridderne) ankom. Disse korsfareridderne ble utvist fra Akko og erobret øya fra bysantinerne i etapper, og etablerte Rhodos by som base tidlig på 1300-tallet. De bygde en citadell i byens nordvestlige hjørne, og utvidet et eksisterende bysantinsk fort til stormesterpalasset – ordenens hovedstad på øya. Dette festningspalasset i rød murstein, med to sylindriske forsvarstårn foran, skulle bli det ikoniske symbolet på middelalderens Rhodos.
Stormesterpalasset står i dag som et befestet gotisk mesterverk i hjertet av gamlebyen i Rhodos. Den tunge portalen og de krenelerte tårnene stammer fra riddernes bygging på 1300-tallet. (De fleste av de øvre etasjene ble senere gjenoppbygd etter en eksplosjon i 1856, men festningens første etasje og utforming er fortsatt middelaldersk.) På festningens høyeste punkt ser vi ned den gamle vollgraven og duomohallene der korsfarerne en gang holdt råd. Inne huser palasset nå et museum med middelalderske fresker, billedvev og våpenlager. I 1988 ble palasset og den omkringliggende gamlebyen erklært som et UNESCOs verdensarvsted, anerkjent for sin imponerende bevaring av korsfarer- og osmansk arkitektur.
Ordenens preg strekker seg utover stormesterens palass. Sørover fra den ligger Riddergaten, en brosteinsbelagt gate omkranset av auberger (vertshus) hvor hvert «språk» i Europa hadde sine kvarterer. I nærheten ligger riddernes store sykehus – en enorm bygning fra 1400-tallet, ferdigstilt i 1503, som nå fungerer som Rhodos arkeologiske museum. Her kan besøkende se gjenstander som spenner over 7000 år med Rhodos historie, inkludert en marmorfigur fra det første århundre f.Kr., «Afrodite som krøp», funnet på øya. Langs havnefronten nedenfor ligger de middelalderske Mandraki-dokkene: to steinvindmøller og de to hjortestatuene. Lokal tradisjon fremstiller disse som Kolossens ben, men faktisk ble de bygget av ridderne som kornmagasiner og minnesmerker, og bevarer havnens historiske aura.
Ridderne holdt Rhodos i over to århundrer og slo tilbake osmanske beleiringer (særlig i 1480) før de endelig kapitulerte for Sultan Suleimans styrker i 1522. Deres æra etterlot seg et levende bykompleks av voller, hvelvede haller og gotiske kirker. Når man vandrer i gamlebyen i dag, går man gjennom en tidskapsel av middelalderens Europa transplantert til Hellas: spisse bueganger, krysshvelvede tak og friser av St. Georg og dragen overlever alle. Legenden om hospitalriderne lever videre i lokale festivaler og i mosaikken på ordenens våpenskjold som fortsatt er synlig på fortauene. Rhodos' middelalderhistorie handler om ridderlig pomp og prakt og forsvar, om latinsk kristenhet på en gresk øy – et levende eksempel på øyas tema om erobring og kulturell fusjon.
Etter 1522 gikk Rhodos inn i den lange skumringen av osmansk styre. Øya ble en del av Det osmanske riket (fra tidlig på 1500-tallet til tidlig på 1900-tallet). De bysantinske kirkene på Rhodos ble omgjort til moskeer, nye hammamer (tyrkiske bad) og akvedukter ble bygget, og befolkningen i gamlebyen ble mer mangfoldig (grekere, tyrkere og sefardiske jøder bodde alle i Rhodos by). Arabisk ble hørt igjen, og osmanske tekstiler, krydder og kalligrafi fant sin plass ved siden av ortodoks liturgi. Det er verdt å merke seg at et lynnedslag i 1856 antente et osmansk ammunisjonsmagasin under Johanneskirken, noe som forårsaket en ødeleggende eksplosjon som jevnet store deler av middelalderkvartalet med jorden og drepte hundrevis. Eksplosjonen sparte bare de solide underetasjene i ridderbygningene, og ironisk nok bevarte kjelleren i stormesterpalasset. I etterkant gjenoppbygde osmanske myndigheter viktige strukturer, og Rhodos forble under tyrkisk administrasjon i flere tiår.
Neste kapittel kom med den store krigen. I 1912 erobret den italienske marinen Rhodos og de andre Dodekanesene fra det svekkende osmanske riket. I 31 år (1912–1943) var Rhodos under italiensk styre, en mellomting som brakte ny arkitektur og infrastruktur. Italienerne gjenoppbygde stormesterpalasset i en romantisert middelalderstil (1937–1940) under arkitekt Vittorio Mesturino, og omgjorde det til guvernørens residens og senere et museum. Brede gater, piazzaer og det imponerende guvernørpalasset (nå et luksushotell) ble lagt til i sentrale Rhodos by, og blandet italiensk renessansestil med lokal tradisjon. Monarker og til og med Mussolini selv red gjennom byen i denne epoken – en fascistisk plakett fra den tiden markerer fortsatt stormesterpalassets gårdsplass. Andre verdenskrig brakte ytterligere uro: Tyskerne okkuperte Rhodos i 1943, og allierte bomber i 1944 skadet mange bygninger.
I 1947 ble Dodekanesene (inkludert Rhodos) endelig avstått til Hellas under fredsavtalene i Paris. Siden den gang har Rhodos vært en fullstendig gresk øy, selv om minner fra den tyrkiske og italienske fortiden er synlige i kjøkkenet, de tospråklige stedsnavnene og i selve bygningene. I dag er Rhodos bys skyline en kollasj: minareter står der minareter en gang gjorde det, men teatre arrangerer nå greske konserter; kafeer serverer frappe under neonskilt der osmanske basarer en gang sto. Øyboerne på Rhodos identifiserer seg som gresk-ortodokse, men kulturen deres har blitt beriket av århundrer med flerkulturell utveksling – enten det er i sang, i fusjonskrydder i lokale retter eller i den nøye restaureringen av gamlebyens middelalderske struktur for nye generasjoner.
Gamlebyen i Rhodos er en av de best bevarte middelalderbyene i Europa. Omgitt av 4 km med steinmurer, ble dette labyrintiske kvarteret i stor grad bygget av hospitalridderne og senere bebodd av tyrkere. I 1988 skrev UNESCO hele gamlebyen (inkludert palasset og festningsverkene) inn som et verdensarvsted, med henvisning til dens «bevaring av gotiske og osmanske strukturer». Innenfor vollene har Rhodos beholdt en atmosfære av historie: smale smug (kalt kandounia) slynger seg mellom barokke rekkehus, moskeer og bysantinske kirker. Selv belegningssteinene under føttene er noen ganger originale brosteiner fra korsfarertiden.
Når man vandrer gjennom gamlebyen, blir lagene av erobringer tydelige. En besøkende kan passere en plakett til minne om en middelalderridder, deretter gå inn i et svakt opplyst tyrkisk badehus som nå huser en kafé, og deretter komme ut på en solrik gotisk gårdsplass. Det arkeologiske museet (i det tidligere Riddersykehuset) viser funn fra alle epoker, og bygger bro mellom gammel hellensk kunst og middelaldersk våpenlager. Stormesterpalasset ruver over havnefronten, gotisk i silhuett. Og hver sving byr på en blanding: fontener hugget i ottomansk stil står ved siden av romanske spir, og steinmurene har middelalderske inskripsjoner og ottomansk graffiti side om side. Som UNESCO bemerker, er byen «en blanding av arkitektur fra riddertiden, ottomansk arkitektur og eklektiske bygninger», alt beskyttet av greske vernemyndigheter. Dette levende museet inviterer reisende til å spasere i gatene som tidsreisende, og skimte den kulturelle syntesen av Rhodos' fortid i hver stein.
Rhodos har så mye å by på at selv en uke kan føles kort. Nedenfor finner du høydepunkter og foreslåtte ruter som kan hjelpe deg med å strukturere et besøk.
Med disse severdighetene kan en 5-dagers reiserute for Rhodos være som følger: Dag 1 – Middelaldertur i gamlebyen; Dag 2 – Lindos og bukten; Dag 3 – Slapp av på strendene i øst; Dag 4 – Naturtur i innlandet; Dag 5 – Vinsmaking i landsbyen eller tur til Symi. Ferger og leiebiler forbinder nesten alle hjørner, noe som gjør Rhodos enkelt å utforske.
Rhodos er like kjent for kysten sin. Øyas kyster danner en bue av myke sandstrender og skjulte bukter. Dette er bare noen få høydepunkter:
Generelt sett er strendene på Rhodos ofte velutstyrte, trygge for barn og omgitt av nydelig rent vann. Mange har strandkafeer, kanoer og padlebrett, og de fleste har fått Blått Flagg-status for vannkvalitet. For å unngå folkemengdene kan man leie bil eller scooter og følge kysten: de sørvestlige strendene (bortenfor Kathara) er villere, eller skjulte bukter dukker opp langs de sørlige klippene. Men selv på de travleste stedene har strendene på Rhodos en felles belønning: Egeerhavets endeløse dypblå møter tidløs sand.
Å spise på Rhodos er en herlig reise gjennom lokale ingredienser og middelhavstradisjoner. Fersk sjømat (blekksprut, grillet fisk, reker) dukker opp sammen med Rhodisk lam, oster og grønnsaker på de fleste bord. Ikke gå glipp av tradisjonelle øyspesialiteter som fylte vinblader, pakoras (fritters) og søte loukoumades. Mezes som tarama og saganaki-ost serveres like lett i skyggen av oliventrær som under middelalderbuer. Lokalt dyrket vin, honning og det særegne krydderet sumak setter også smak på mange retter.
På markeder og bakerier kan du prøve kataifi (revet butterdeig med sirup og nøtter), xerotigano-smultringer og andre søtsaker. Rhodos' vinkultur er sterk: Embonas produserer robuste rødviner og roséviner under øyas PDO-merke. Et glass lokal Malvasia ved solnedgang med utsikt over festningsverkene er en passende måte å skåle for dagen på. Alt i alt er det å spise på Rhodos like mye en historietime som en sensorisk nytelse – hvert måltid forbinder øyas greske, tyrkiske, italienske og levantinske smaker i skyggen av olivenlunder.
Komme seg rundtRhodos har gode forbindelser. Den internasjonale flyplassen (diagonalt over øya fra gamlebyen) mottar sesongbaserte flyvninger fra Europa. Ferger forbinder Rhodos by med Athen, Kreta og naboøyene (som Symi). Når man er på øya, anbefales det på det sterkeste å leie bil eller scooter for å komme seg til avsidesliggende strender og steder i innlandet; busser går regelmessig mellom større byer. Selve gamlebyen er kun for fotgjengere, så bruk gode tursko på grunn av brosteinene.
Når du skal besøkeSommertoppen (juli–august) byr på varmt vær (ofte 30–35 °C) og folkemengder. I skuldersesongen (mai–juni og september–oktober) er det varm sol og færre turister. Mange attraksjoner har lengre åpningstider om sommeren. Vintrene er milde, men regnfullere. Merk at mange turistbedrifter stenger i slutten av oktober. Øya har rundt 300 soldager i året – ideelt for reiser året rundt hvis man foretrekker ro.
Foreslåtte reiseruter:
VandreturerI gamlebyen er det enkelt å ta selvguidede spaserturer – kart viser middelalderporter, fontener (f.eks. Kara Mousa-fontenen) og bysantinske kirker (som Analipsi-kirken fra 1000-tallet). I Lindos er hovedgaten fra havnen opp til Akropolis kantet med butikker og spisesteder; beregn en halv dag til dette stedet.
Strender og rekreasjonDe fleste strender tar betalt for parasoller/solsenger (vanligvis €6–8). Vannsport (vannscooter, wakeboard) er tilgjengelig på store strender som Faliraki og Pefkos. Båtturer går fra Rhodos by for seilas rundt omkretsen eller til nærliggende bukter (f.eks. en populær glassbunnbåt til Anthony Quinn-bukten og Kallithea).
OvernattingAlternativene spenner fra 5-stjerners feriesteder (Faliraki, Kardamena) til sjarmerende boutiquehoteller i gamlebyen. I Lindos glir familiedrevne gjestehus inn i landsbyen. Det er lurt å bestille på forhånd i sommermånedene. Merk at mange historiske hoteller i gamlebyen (et tidligere tobakkslager som er blitt et kunsthotell, eller vertshus bygget i stein) lar deg sove i en århundregammel bygning.
Gjennom hele reisen vår på Rhodos står ett tema klart: kulturell syntese. Hver epoke etterlot seg en arv som den neste ville legge seg på. Gå en middelaldergate, og du hører gresk tale under ekkoet av en tyrkisk minaret; spis dolmader ved siden av pasta og gyros på samme tallerken. Gjestfriheten til lokalbefolkningen – varme greske smil – fortsetter, selv om torgene fortsatt skygger for baldakinene til buede europeiske dører. På festivaler som Rhodos middelalderrose (i slutten av mai, med ridderforestillinger) eller i stille kafeer ved kirken, føler du at fortid og nåtid sameksisterer lykkelig her.
Rhodos' strategiske beliggenhet – som kontrollerte sjørutene mellom Lilleasia og Middelhavet – gjorde byen ettertraktet av imperier. Hver erobrer brukte Rhodos som en inngangsport, men øyboerne absorberte bare deler av hver inntrengers kultur. For eksempel tolererte (eller til og med støttet) osmanerne gresk ortodoksi på Rhodos mer enn andre steder, og lot en rekke kirker være intakte. Italienerne moderniserte infrastrukturen, men gjenoppbygde palasset med tanke på sin korsfarerfortid. Resultatet er en Rhodos-identitet som er uten unnskyldninger gresk i dag, men likevel uløselig gresk pluss: pluss bysantinsk hengivenhet, pluss korsfarerridderlighet, pluss osmansk krydder. Besøkende som blir værende på Rhodos bemerker ofte at det, mer enn mange andre steder, føles genuint «europeisk middelhav»: ingen steder en enkelt tidslinje, men et billedvev av alt.
En tur til Rhodos handler like mye om opplevelser som om sightseeing. Her er noen tips for å få mest mulig ut av besøket ditt:
På Rhodos leses ikke bare historie om – den vandres gjennom, smakes og kjennes under føttene. Øya vever sammen myte og minner: en fantasifull koloss lå en gang over havnen, og århundrer senere gikk ekte riddere i gatene i rustning. Den gamle byens stein gir gjenlyd av korsfarerhymner og bønnerop, mens strandferiestedene gir gjenlyd av latter på et halvt dusin språk. Overalt er solen den røde tråden – fra tilbedelsen av Helios til de solbakte olivenlundene som skygger for tavernaer, til de brennende solnedgangene som slutter hver dag.
For den kulturelt anlagte reisende er Rhodos et paradis for oppdagelser: hver kirke, kafé eller smuldrende søyle gir en historie. Du kan avslutte en ettermiddag med å svømme i det juvelblå havet, og deretter neste morgen vandre i gotiske korridorer som er datert før Columbus. På Rhodos vandrer man virkelig gjennom lag av sivilisasjon, hvert synlig i stein og ånd. Ved reisens slutt føles Rhodos aldri "brukt opp" – det er alltid et skjult hjørne til av gamlebyen, en solnedgang til å nippe til, eller en godbit til av Rhodos' tradisjon å lære. Det er denne sømløse blandingen av det gamle og det moderne – det tidløse, men likevel levende – som gjør Rhodos til et mesterverk innen reise.
Oppdag de pulserende nattelivsscenene i Europas mest fascinerende byer og reis til destinasjoner du kan huske! Fra den pulserende skjønnheten i London til den spennende energien...
Båtreiser – spesielt på et cruise – tilbyr en særegen ferie med alt inkludert. Likevel er det fordeler og ulemper å ta hensyn til, omtrent som med alle slags...
Fra Rios samba-forestilling til Venezias maskerte eleganse, utforsk 10 unike festivaler som viser frem menneskelig kreativitet, kulturelt mangfold og den universelle feiringsånden. Avdekke...
Artikkelen undersøker deres historiske betydning, kulturelle innvirkning og uimotståelige appell, og utforsker de mest ærede spirituelle stedene rundt om i verden. Fra gamle bygninger til fantastiske…
Mens mange av Europas praktfulle byer fortsatt er overskygget av sine mer kjente kolleger, er det en skattebod av fortryllede byer. Fra den kunstneriske appellen...
