De best bevarte gamle byene: Tidløse byer med befestede murer
Massive steinmurer er nøyaktig bygget for å være den siste beskyttelseslinjen for historiske byer og deres folk, og er stille vaktposter fra en svunnen tid.…
Amerikas småveier går gjennom ørkener, fjell, skoger og kystlinjer, og knytter sammen landemerker og lokal kultur. Denne guiden presenterer ti av de mest berømte bilturene i USA, og kombinerer praktisk planlegging og rike detaljer. Hver rute er beskrevet med avstand, anbefalt varighet, sesongmessige tidspunkter, høydepunkter og planleggingstips. Teksten henter inspirasjon fra nyere kilder og lokal innsikt for å gjøre dette til en definitiv ressurs. Analysen er grundig og nøytral, og har som mål å hjelpe reisende med alle bakgrunner med å planlegge den perfekte turen gjennom Amerikas varierte terreng uten å overse noen nyanser.
Valget av disse episke kjøreturene avhenger av tid, budsjett, interesser og sesong. Om sommeren er nordlige og fjellrike ruter optimale (f.eks. Glacier–Yellowstone, Grand Tetons, Black Hills), mens ørkenparker (Grand Circle) skinner om våren eller høsten når temperaturen er moderat. Kystkjøringer som Pacific Coast Highway er tilgjengelige året rundt, men vinterstormer kan stenge deler av PCH. Høstløvverk er best i New England og Blue Ridge Parkway i oktober. Florida og Deep South holder seg relativt varme om vinteren og våren, og tilbyr utflukter utenom sesongen.
Rute | Avstand (mi) | Varighet (dager) | Beste sesong | Budsjett | Vanskelighet |
Rute 66 (Chicago–LA) | 2,448 | 10–14 | Vår, høst | $$$ | Moderat |
Pacific Coast Highway (California-kysten) | 1,650 | 7–10 | Sommer, høst | $$$ | Moderat |
Blue Ridge Parkway (VA–NC) | 469 | 5–7 | Høst (september–oktober) | $$ | Lett |
Grand Circle (sørvest-amerikansk sløyfe) | ~1,000 | 7–12 | Vår, høst | $$$ | Moderat |
Yellowstone–Grand Tetons (WY) | ~500 | 5–7 | Sommer | $$ | Moderat |
Glacier–Yellowstone (MT–WY) | 467 | 5–7 | Sommer | $$ | Lett–Middels |
Deep South (Nashville–NOLA) | 665 | 7–10 | Vår, høst | $$ | Lett |
Florida Keys (Miami–Key West) | 160 | 3–6 | Vinter | $$ | Lett |
New England Fall Circuit | ~800 | 7–10 | Høst (okt) | $$ | Lett |
Black Hills og Badlands (SD) | ~300 | 4–7 | Sommer, høst | $$ | Lett |
Denne tabellen gir en rask oversikt for sammenligning. Alle detaljer og tips for hver rute finner du nedenfor.
Route 66 er et symbol på klassisk amerikansk mat. Den historiske motorveien, som ble etablert i 1926 og tatt ut av drift i 1985, strekker seg 3848 kilometer over åtte stater. Den forbinder Chicago (Illinois) med Santa Monica i California, og er kjent for sine vintage-dinere, neonskilt og kitsch langs veien.
Route 66 starter offisielt i sentrum av Chicago (ved Art Institute). Tidlige stopp inkluderer Joliet (et Route 66-museum) og Pontiac (Route 66 Hall of Fame). Veien krysser til Springfield, Illinois, hjemmet til Abraham Lincolns presidentbibliotek og historiske steder. I Missouri inkluderer ikoniske stopp Meramec-hulene (et enormt hulesystem i nærheten av Stanton) og St. Louis, hvor Arch og Old Chain of Rocks Bridge minner om æraen med biltur.
Oklahomas strekning har beholdt mange moteller og neonskilt langs Route 66. Tulsa og Oklahoma City har historiske utstillinger av kultur fra midten av århundret. Reiser du vestover, ligger Oklahoma Citys nasjonalminnesmerke (for bombingen i 1995) like ved ruten. I Texas er Amarillo et viktig stopp: ikke gå glipp av Cadillac Ranch, en kunstinstallasjon av halvt nedgravde, malte Cadillacer i et jorde, og den kitschy Big Texan Steak Ranch (en biffutfordring på 72 unser).
I New Mexico bevarer gamle Route 66-byer som Tucumcari og Albuquerque vintage-moteller med neonlys. Albuquerques gamleby og Indian Pueblo Cultural Center viser frem sørvestens historie. I den sørvestlige delen av Arizona er Holbrooks Wigwam Motel (betong-tipier) en uforglemmelig nyhet man bare må fotografere. Flagstaff i Arizona byr på et avbrekk i fjellene; i nærheten ligger veien langs Petrified Forest National Park (for et ekstra stopp). Lenger vest har byer som Seligman i Arizona magre fasader fra 1950-tallet. En avstikker nordover til Grand Canyon National Park fra Flagstaff kan ordnes hvis tiden tillater det.
Californias del er en leksjon i skiftende landskap. Etter å ha krysset Coloradoelven ved Needles, går veien gjennom Mojaveørkenen (Barstow har Route 66-museer og spisesteder). En anbefalt avstikker er til Palm Springs (arkitektur fra midten av århundret). Den siste veien tar Route 66 ned Cajon Pass inn i Los Angeles-bassenget, og ender ved Santa Monica Pier hvor et skilt markerer «Enden av stien». Her poserer reisende ofte med motorveiens endestasjonsskilt som bevis på turen gjennom landet.
Overnatting er en del av opplevelsen. Historiske hoteller med neonskilt bidrar til å gjenskape atmosfæren fra denne tiden. Wigwam Motel i Holbrook, Arizona og Blue Swallow Motel i Tucumcari, New Mexico har bevart sitt vintage-utseende. Andre byer har fortsatt retro-vertshus eller hytter langs veien. I større byer langs veien (Chicago, Albuquerque, Los Angeles) bruker besøkende vanlige hoteller eller kjedehoteller. Campingplasser i nasjonalskoger eller parker kan bestilles for budsjettreisende.
Tank ofte i sørvest – stasjonene er spredt mellom småbyer. Ta med vann og snacks for avsidesliggende strekninger. GPS-signalet kan være upålitelig på gamle strekninger; ha et detaljert kart eller offline-kart klare. Beregn ekstra tid til sidestopp (mange spisesteder og attraksjoner er i nærheten midt på ettermiddagen). Ta med litt kontanter til små avgifter (noen museer eller grotter krever inngang). Fremfor alt, omfavn det rolige tempoet: motorveiens sjarm ligger i de utallige severdighetene langs veien, fra kitschy museer til neonskilt, hvor selve reisen er attraksjonen.
Pacific Coast Highway (PCH) byr på fantastiske havutsikter langs vestkysten. I California går omtrent 1280–1600 kilometer med motorvei langs eller nær Stillehavskysten. Denne veien går gjennom solfylte strender, skoger og klippeveier fra San Diego nordover til grensen til Oregon.
PCH er oversådd med utsiktspunkter. Sentral-Californias utsiktspunkter inkluderer Grey Whale Cove og Point Lobos (Monterey). I Big Sur tilbyr Nepenthe restaurantterrasse og Pfieffer Beach minneverdig utsikt. Med noen få kilometers mellomrom er det utkjørsler: på Highway 1 er panoramautsiktspunkter som Ragged Point og Andrew Molera State Park tilgjengelige via korte stier. På nordlige veier inkluderer naturskjønne stopp: Trinidad Bay Overlook (sørlige Oregon), Otter Rock (Devil's Punchbowl State Park, OR) og Oregon Dunes Recreation Area (sanddyner som møter havet).
Sør-California er kjent for sandstrender: La Jolla Cove (sørøst i San Diego), strandpromenaden i Newport, Santa Monica Pier (LA, med pariserhjul) og Surfrider Beach i Malibu. Den sentrale kysten byr på roligere strender: sanddynene i Pismo Beach, Escondido Beach i Hearst Castle og steinene i Morro Bay. Strendene i Nord-California og Oregon er villere: Glass Beach (Fort Bragg, flerfargede småstein) og Lost Coast (avsidesliggende). Byer langs ruten (f.eks. Santa Barbara, Pismo Beach, Mendocino) tilbyr overnatting og sjømatmat for reisende.
Vinterstormer stenger ofte deler av Highway 1. Segmentet rundt Big Sur er spesielt sårbart for jordskred (f.eks. kan denne strekningen være stengt i flere uker etter kraftig regn). Sjekk alltid Caltrans eller parkvarsler om vinteren. Sommertåke kan dekke San Francisco og nordkysten; kjøring midt på dagen gir klarere utsikt. Helgesesongene om sommeren (juli–august) er de travleste. For best forhold med færre folkemengder, planlegg en tur i skuldersesongen (sent på våren eller september).
Den 745 kilometer lange Blue Ridge Parkway slynger seg langs toppen av Blue Ridge Mountains og forbinder Great Smoky Mountains (NC/TN) med Shenandoah nasjonalpark (VA). Det er Amerikas mest besøkte naturskjønne motorvei.
Denne sørvestlige sløyfen forbinder Utahs og Arizonas største parker og monumenter, omtrent en rundtur på 1600 kilometer hvis den gjøres som en sløyfe. Viktige parker inkluderer Zion, Bryce Canyon, Capitol Reef, Canyonlands, Arches og Grand Canyon (se nedenfor for flere).
Disse naturskjønne høydepunktene gir stedet særpreg. Antelope Canyons slottkløfter (steder for fotografering med lysstråler) krever billetter til Navajo-turister. Monument Valleys monolitter i rød sandstein (på grensen mellom Utah og Arizona) sees best på guidede jeepturer eller en kjøretur gjennom Navajo Tribal Park.
Las Vegas tilbyr praktiske fordeler. På ankomstdagen bor mange reisende i nærheten av flyplassen eller Stripen, og hamstrer deretter forsyninger (vann, dagligvarer, bensin) før de drar til parkene. Etter rundreisen gir returen til Vegas muligheten til en siste natt med hvile eller underholdning. Transit gjennom Vegas bryter opp lange kjøredager i hver ende av turen.
Denne ruten kombinerer to parker i nærheten i Wyoming. Mange reiseruter flyr til Jackson Hole, WY (like sør for Grand Teton NP) og kjører nordover, i en sløyfe gjennom Yellowstone. Alternativt starter noen i Salt Lake City, UT og nærmer seg Yellowstone fra sør.
Yellowstone tilbyr kanskje den beste opplevelsen for storviltobservasjon i USA. Lamar Valley er vertskap for enorme elg- og bisonflokker, og av og til ulver. I Hayden Valley og langs Madison River kan du se bøfler, bisoner og grizzlybjørner. Bisoner blokkerer ofte veier om sommeren; hold deg alltid minst 25 meter unna dyrelivet. Grand Teton, som er mindre og mindre overfylt, kan være utmerket for elg og svartbjørner i nærheten av innsjøer og enger. For sikkerhet og suksess er kjøreturer i morgen- og skumringstid med kikkert (og guider fra parkvoktere) viktige.
Yellowstones strandpromenade i Upper, Midway og Lower Geyser Basins avslører dampende bassenger (Grand Prismatic Spring, Mammoth Hot Springs) og regelmessige utbrudd (Old Faithful). Landskapet er utenomjordisk med boblende gjørmepotter og algefargede terrasser. Grand Teton NP har derimot ingen geysirer; i stedet bader besøkende ofte i Mammoth Hot Springs (like nord for Yellowstone) eller nærliggende Granite Hot Springs (et varmt basseng sør for Jackson).
I Grand Teton er hovedløypen (Teton Park Road) bare 29 kilometer lang, men full av utsikt. Utflukter som Oxbow Bend (MP 5) rammer inn toppene i reflektert vann. Turstier inkluderer Jenny Lake Loop eller den brattere Cascade Canyon. Moose-Wilson Road (WY-390) går sør for Jackson, et skogkledd terreng med observasjoner av elg og andre elger. Lenger vest går John D. Rockefeller Jr. Memorial Parkway, som forbinder Yellowstone for en rundtur.
Denne Great Northern-ruten går gjennom Montana og forbinder Glacier NP med Yellowstone. Kronjuvelen er Going-to-the-Sun Road i Glacier (et 83 kilometer langt fjellpass som er åpent midt på sommeren). Fra Glaciers vestlige inngang til Yellowstone (West Yellowstone, MT) via Missoula og Bozeman er det omtrent 716 kilometer med de raskeste motorveiene. En alternativ I-15-rute fra Glacier sørover mot Idaho, deretter østover inn i Yellowstone, er omtrent 737 kilometer.
Reisen byr på vidstrakte fjellutsikter og åpne prærier. Etter Glaciers høyalpine åser (merk: Going-to-the-Sun Road er stengt om vinteren), kjører man på US-93 gjennom Bitterroot Valley (langs St. Joe River) gjennom en naturskjønn skogkledd dal. Gjennom Missoula og Bozeman (universitetsbyer med håndverksbryggerier) kjører man østover til Yellowstone. Underveis finner man småbystopp (Whitefish, Kalispell i Montana) og historiske steder (Lewis & Clark Caverns, nær Helena, hvis man legger til flere kilometer).
Indianerhistorien er til stede: Glacier ligger ved siden av Blackfeet-reservatet, og Lewis og Clarks CM Russell Museum (Great Falls) hyller vestlig kunst. Dyrelivet er rikelig: tykkhornsauer og elg i Glacier, og typisk Rocky Mountain-fauna i vestlige Yellowstone. Tidlig sommer er flott (veiene åpner sent i juni), og senhøsten nær oktober ser den første snøen.
Denne bilturen i sørstatene følger en musikalsk arvssti fra Nashville (TN) til New Orleans (LA), og går gjennom Memphis (TN). Omtrent 1065 kilometer med motorvei (via I-40, I-20, I-55) forbinder disse kulturrike byene, pluss avstikkere til Mississippi og Alabama om ønskelig. Kjøreturen krysser seks stater og fordyper seg i country-, blues- og jazzhistorie.
Mat er sentralt i det dype sør. Nashvilles hot chicken, Memphis dry-rub BBQ-ribs og sørstatsmat florerer. New Orleans bidrar med beignets (på Cafe du Monde) og po'boys. Langs I-40/I-55 ligger det catfish-hytter og reke-po'boy-boder. Å småspise mellom stoppene er en del av moroa (for eksempel en veikantrestaurant i landlige Alabama for kjeks og saus).
Denne kjøreturen er full av historie. Natchez Trace Parkway (ruten) går forbi steder fra borgerkrigen og tiden før borgerkrigen. Natchez, Mississippi (96 km sør for Memphis) er omkranset av herskapshus fra 1800-tallet og arrangerer høstfestivaler. Vicksburg, Mississippi (langs Mississippi) er åstedet for et stort slag under borgerkrigen og en nasjonalpark. Selve musikkruten følger historiske handels- og reiseveier som dateres tilbake til 1800-tallet.
Fra Miami til Key West forbinder US Route 1 (Overseas Highway) omtrent 42 øyer over 267 kilometer. Denne unike veien er den sørligste amerikanske motorveien, med 42 broer (inkludert den berømte Seven Mile Bridge) over akvamarinblått vann.
Kjøreturen starter i Florida City, og går langs Everglades vannreservater, før du besøker Key Largo (John Pennekamp Coral Reef State Park) for snorkling. De lange strekningene over Florida Bay inkluderer Indian Key og Islamorada (kjent for fiske). Middle Keys (Marathon) har Marathon Dolphin Research Center og Bahia Honda State Park (hvite sandstrender). Seven Mile Bridge er det lengste strekningen, og tilbyr utsikt over åpent hav. Key West er den tropiske endestasjonen, med et livlig sentrum og historiske steder som Ernest Hemingway House.
Keys er et globalt hotspot for vannsport. Snorkling og dykking er tilgjengelig på så godt som alle større nøkkeløyer (spesielt Key Largo og Key West). Windsurfing og kiteboarding foregår i sterkere vind nær Key Biscayne eller Islamorada. Fiskeentusiaster kan fiske etter tarpon, snapper og grouper. Mange besøkende leier kajakker eller vannscootere. Varmt vann året rundt betyr også dykking utenom sesongen.
Note: Trafikken kan være treg i rushtiden; beregn ekstra tid per kilometer. Å kjøre på Keys er et eventyr som blander motorvei med øyhopping.
Høstfarger er New Englands signatur. Denne ruten snor seg gjennom seks stater (Maine, New Hampshire, Vermont, Massachusetts, Connecticut, Rhode Island) på mindre motorveier og parkveier for å oppleve løvskog på topper og historiske landsbyer.
Fargen på toppene varierer med breddegrad og høyde over havet. I det nordlige New England (Maine, VT, NH) har trærne vanligvis sin topp tidlig i oktober. Det sørlige New England (CT, RI) har sin topp litt tidligere, sent i september eller tidlig i oktober. For eksempel viser værmeldinger ofte at Vermont og New Hampshire har sin topp innen midten av oktober, mens Acadia NP i kystnære Maine kanskje ikke har sin topp før sent i oktober.
Vermonts Route 100 går nord-sør gjennom Green Mountains og er kjent for sine høstutsikter. Overbygde broer og røde låver preger åssidene. Byer som Stowe og Woodstock arrangerer høstfestivaler og viser frem klassisk New England-arkitektur. Green Mountain Byway (VT-100A/100) og pass som Smugglers' Notch (VT 108) byr på fargede utstillinger i høyden.
I New Hampshire er Kancamagus Highway (US 112) en mye besøkt vei. Den slynger seg gjennom White Mountain National Forest med utsiktspunkter som Sabbaday Falls og Rocky Gorge. Interstate 93 nord for Lincoln går gjennom Franconia Notch, og tilbyr utsikt over Flume Gorges og Old Man of the Mountain-minnesmerket (utsiktspunkt). I nærheten ligger Mount Washington Auto Road (åpen mai–oktober), som er en av de høyeste fjellveiene i USA.
Massachusetts' Mohawk Trail (rute 2 gjennom det vestlige Massachusetts) og Connecticuts Litchfield Hills kan også konkurrere med den nordøstlige delen av landets appell. Småbyer (Stowe, VT; Woodstock, VT; Woodstock, CT) har antikvitetsbutikker og ciderfabrikker. Overbygde broer i New England (f.eks. Quechee Gorge i VT, Cornish-Windsor i NH/VT) er pittoreske stoppesteder. Mange byer holder løvfestivaler eller messer i oktober. Bestill vertshus eller B&B tidlig, da landlige overnattingssteder ofte blir utsolgt i de beste ukene med løvtitting.
Sør-Dakotas Black Hills og Badlands byr på en kompakt biltur gjennom nasjonale monumenter, unik geologi og historie fra det gamle vesten. En runde på omtrent 480 kilometer kan inkludere alle de viktigste severdighetene.
Start i Black Hills. Mount Rushmore (nær Keystone) er den berømte presidentutskjæringen (2 millioner årlige besøkende). I nærheten ligger Crazy Horse Memorial (en gigantisk, pågående skulptur av Lakota-lederen). Begge har besøkssentre og korte stier for utsikt.
Kjør østover til Badlands nasjonalpark. Badlands Loop Road (SD Highway 240) tar deg med inn i et månelandskap av eroderte klipper og tinder. De lagdelte sedimentene («sebrastripete») er visuelt fantastiske. Bison og tykkhornsauer beiter ofte nær veien. Et halvdags- eller heldagsstopp gir mulighet for korte fotturer (f.eks. den 2,4 kilometer lange Badlands Wall Trail) og fotografering av soloppganger/solnedganger. En guide kaller passende Badlands «vel verdt en dag eller to» med utforskning.
Dra tilbake vestover inn i åsene. Deadwood i South Dakota er en historisk gullgruveby med en restaurert hovedgate fra 1800-tallet (med spillehaller). Nærliggende Spearfish Canyon byr på fossefall (f.eks. Roughlock Falls). Sturgis (kjent for motorsykkelrallyet sitt) og byen Custer (inngangsporten til Custer State Park) har også beholdt sjarmen fra grenselandet.
I Custer State Park (sørvest for Black Hills) kjører du den 29 kilometer lange Wildlife Loop Road. Her streifer over tusen bøfler omkring. Besøkende møter ofte flokker på nært hold (og pronghorn, elg og esler). Needles Highway (naturskjønne SD 87) passerer smale granitttinder, og Iron Mountain Road har tunnel-"portaler" som rammer inn Mount Rushmore. Kombinasjonen av dyreliv og utskårne fjellveier gjør Custer State Park til en passende avslutning på bilturen i Dakota.
Moderne apper effektiviserer logistikken. AAAs TripTik Planner (på nett/mobil) lar deg planlegge ruter med opptil 25 stopp, finne AAA-godkjente overnattingssteder, attraksjoner og restauranter, og til og med vise bensinstasjoner med priser. Google Maps, Waze eller Roadtrippers er også nyttige for ruteplanlegging og omkjøringer. Drivstoffbudsjetteringsverktøy (AAA og andre) anbefales. For eksempel rapporterte AAA et nasjonalt gjennomsnitt på 3,20 dollar/gallon i september 2025, som du kan koble til kalkulatorer for å estimere drivstoffkostnadene for turen.
Før avreise, sjekk offisielle kilder for veiforhold. For eksempel vil statlige DOT-nettsteder og NPS-varsler merke med stengninger (f.eks. snø på Going-to-the-Sun Road). Serviceapper (GasBuddy, statlig turisme) hjelper også. Forbered kjøretøyet ditt: ta en vedlikeholdssjekk, ta med deg et nødsett (lommelykt, førstehjelpsutstyr, startkabler, vann) og reservedeler (dekk, kjølevæske), spesielt når du kjører på avsidesliggende motorveier.
Universelle må-ha-ting: Gyldig førerkort, bilforsikring og registrering. Ta med kontanter/kredittkort, kart eller nedlastede ruter og reservasjoner. Pakk et førstehjelpsskrin, telefonlader og et ekstra telefonbatteri. Ha alltid vann og snacks i bilen. Solbriller, solkrem og insektmiddel er viktig mange steder. En lommelykt eller hodelykt er lurt hvis du camper eller utforsker sent.
Sesongutstyr: Sommerreisende trenger hatter, lette klær og drikkeutstyr (vannflasker, elektrolyttpakker). I varme ørkenområder (Grand Circle, Deep South om sommeren) er solkrem og rehydreringssalter avgjørende. Om høsten eller våren bør du ta med lag med klær og regnjakker for fjellturer eller turer i New England. Vinterreisende bør ha varme lag med klær, kjettinger og isskrape. Strandturer krever badetøy, håndklær og drikkeutstyr.
Komfort og underholdning: En reisepute og et teppe gjør lange kjøreturer enklere. Ta med kameraer/kikkerter for dyreliv eller fotografering. Pakk tursko for korte turer i naturen. Lydunderholdning (spillelister, podkaster, lydbøker) hjelper med å få timene til å gå. For familier, inkluder bilspill eller nettbrett for barneunderholdning.
Sett av ekstra plass til suvenirer (lokalt håndverk, postkort) og piknikartikler. En organisert bil (med søppelbøtter eller bagasjeromsorganisatorer) forhindrer kaos på en lang reise. Til slutt kan en notatbok eller app for reisenotater gjøre turen om til minner som kan deles senere.
Hvor mye koster en gjennomsnittlig biltur i USA? Det er ingen fast kostnad – det avhenger av lengde, kjøretøy og stil. For budsjettering, merk at AAAs bensinindeks var 3,20 dollar/gallon. En tur på 3200 kilometer i en bil med 11,5 liter per 100 km ville trenge ~80 gallon (~ 256 dollar). Daglige kostnader (bensin, mat, overnatting) kan variere mellom 100 og 200 dollar per kjøretøy. Overnattinger på motell legger til 80–150 dollar per person; camping er billigere. Et tips er å bruke kart med refusjon av kjørelengde (som AAA) og apper for å estimere kostnaden for hver etappe før turen.
Hva er det beste kjøretøyet for en biltur på tvers av landet? Velg basert på komfort og effektivitet. Sedaner eller hybrider (Prius, Accord) sparer drivstoff. SUV-er eller minibusser tilbyr bagasje og benplass for familier eller grupper. Små biler utmerker seg på trange fjellveier (f.eks. Going-to-the-Suns hårnålsveier), men større kjøretøy håndterer campingutstyr bedre. Hvis været kan bli snøfylt (nordlige eller fjellruter), er firehjulsdrift lurt. Til syvende og sist er det pålitelighet og komfort (god fjæring, justerbare seter) som teller mest.
Kan jeg leie en bobil til disse bilturene? Ja. For eksempel har Cruise America, Nord-Amerikas største bobilutleiefirma, utsalgssteder i større byer. Peer-to-peer bobilutleie (Outdoorsy, RVshare) er et annet alternativ. En bobil tilbyr både transport og overnatting; campingplasser har ofte plasser for bobiler (med tilkoblinger). Ulemper: Det kan være vanskelig å navigere på noen smale eller svingete veier (Bixby Bridge i Big Sur har høydebegrensninger; Goat Canyon i Californias rute forbyr bobiler). Planlegg ruten din deretter hvis du er i en bobil.
Er disse rutene egnet for kvinnelige reisende som reiser alene? Generelt sett, ja. Alle veiene som er oppført er store motorveier eller mye brukte parkveier. Standard sikkerhetsregler gjelder: unngå å campe alene om natten, lås bilen og informer noen om reiseruten din. Det er lurt å ta med seg et nødsett og en bærbar lader. Reiser på dagtid er typiske; etter mørkets frembrudd kan man velge opplyste områder for stopp. Mange nasjonalparker og byer er vant til enslige besøkende. Å bruke offisielle campingplasser eller hytter (i stedet for bortgjemte steder) øker sikkerheten.
Hvilken biltur er best for familier med små barn? Familievennlige turer har ofte lærerike og underholdende stopp. Yellowstone–Tetons tilbyr enkle barnevennlige attraksjoner (bisonflokker, Old Faithful). Deep South-ruten har interaktive museer (f.eks. Country Music Hall i Nashville, akvarium i Atlanta), pluss milde kystrester (Gulf Shores). Florida Keys er relativt kort med båtaktiviteter. Ruter som Route 66, med mange suvenirstopp og korte daglige kjøreturer, passer også for familier. Generelt sett, se etter ruter med god mobildekning, mange rasteplasser og hoteller.
Hvor langt i forveien bør jeg bestille overnatting? I høysesongen (sommer, høstfarger), bestill 3–6 måneder i forveien. Populære parker og fjellbyer fylles opp tidlig (Yosemite, Glacier, Sedona). Lodger i nasjonalparker krever ofte reservasjoner et år i forveien. For moteller i inngangsportbyer (Bar Harbor, Gatlinburg) er det lurt å reservere om våren. Utenom sesongen (sen høst, vinter) er det mer fleksibelt. Ha alltid reservealternativer for overnatting (tilstøtende byer eller campingplasser) i tilfelle ditt førstevalg er fullbooket.
Hva er den ideelle varigheten av en biltur? Det avhenger av rutens omfang. Som en tommelfingerregel: én uke er minimum for en større tur. For eksempel kan Pacific Coast Highway eller Smokies gjøres på 7–10 dager. To uker er ideelt for vidstrakte ruter som Route 66 eller en full Grand Circle-tur. Daglig kjøring på 200–300 miles (3–5 timer) er komfortabelt. I nasjonalparker eller naturskjønne områder bør du beregne ekstra dager. En hastverkstur føles kort; det er ofte bedre å kutte ned på destinasjoner enn å overbelaste timeplanen.
Finnes det rullestoltilgjengelige alternativer for disse turene? Mange fasiliteter er tilgjengelige. Alle parkene som er oppført, har minst én tilgjengelig sti, utsiktspunkt eller skyttelbuss. For eksempel er Yellowstones strandpromenader (Fountain Paint Pots) og Grand Canyons kantstier rullestolvennlige. Besøkssentre har vanligvis ramper. Fjellveier (som Going-to-the-Sun Road) har imidlertid bakker og færre fasiliteter. Historiske områder (f.eks. Natchez-herskapshusene) varierer i tilgjengelighet. Reisende bør konsultere spesifikke park- og byressurser; informasjon om amerikanernes funksjonshemmedes lov (ADA) er allment tilgjengelig på nettet for hvert sted.
Massive steinmurer er nøyaktig bygget for å være den siste beskyttelseslinjen for historiske byer og deres folk, og er stille vaktposter fra en svunnen tid.…
Hellas er et populært reisemål for de som søker en mer avslappet strandferie, takket være overfloden av kystskatter og verdensberømte historiske steder, fascinerende…
Båtreiser – spesielt på et cruise – tilbyr en særegen ferie med alt inkludert. Likevel er det fordeler og ulemper å ta hensyn til, omtrent som med alle slags...
Med sine romantiske kanaler, fantastiske arkitektur og store historiske relevans fascinerer Venezia, en sjarmerende by ved Adriaterhavet, besøkende. Det store sentrum av dette…
Lisboa er en by på Portugals kyst som dyktig kombinerer moderne ideer med gammeldags appell. Lisboa er et verdenssenter for gatekunst, selv om…
