Maribor

Maribor, hjem til rundt 114 000 innbyggere per 2021, er Slovenias nest største by og det fremste urbane sentrum i den tradisjonelle regionen Nedre Steiermark. Den ligger i en del av den statistiske regionen Drava i Øst-Slovenia, der Drava-elven snor seg gjennom en grusterrasse flankert av de skogkledde skråningene i Pohorje-massivet i sørvest og de bølgende Slovenske Gorice- og Kozjak-åsene i nord.

Maribors opprinnelse stammer fra tåken fra høymiddelalderen – først registrert i 1164 som et slott, anerkjent som en bosetning i 1209 og gitt full bystatus i 1254 – og fra det øyeblikket har den vært vitne til de store strømningene i sentraleuropeisk historie. I århundrer lå den under Habsburg-monarkiets ledelse, inntil oberst Rudolf Maister og hans frivillige i kjølvannet av første verdenskrig sikret byen for den gryende staten slovenere, kroater og serbere, som kort tid etter ble en del av kongeriket serbere, kroater og slovenere – senere kjent som Jugoslavia. Under andre verdenskrig ble Maribor okkupert av Tyskland, bare for å bli en del av Jugoslavias sosialistiske republikk igjen etter 1945. Oppløsningen av Jugoslavia og Slovenias uavhengighetserklæring i juni 1991 innledet et nytt kapittel, et kapittel der Maribor har bekreftet seg selv som et transregionalt økonomisk, utdanningsmessig, handelsmessig og kulturelt knutepunkt.

Byens topografiske karakter er definert av Drava-elven, hvis brede løp skaper Maribor-øya (Mariborski otok) – stedet for byens ærverdige offentlige bad, fortsatt i bruk og besøkt av både innbyggere og besøkende – og deler kommunen i to distrikter. To eminenser – Golgata-høyden og Pyramidehøyden – rager over bystrukturen, med skråninger dekket av vinmarker som hedrer Maribors århundregamle vinkulturtradisjon. På toppen av Pyramidehøyden ligger ruinene av en festning fra det ellevte århundre og et kapell fra det nittende århundre, med et panorama av røde takstein, slyngede vannveier og de fjerne åsene bortenfor.

Denne bykjernen er delt inn i elleve forskjellige distrikter, som hver har den slovenske betegnelsen mestna četrt og er forent av fire veibroer, en jernbanebro og en gangbro som går gjennom Dravas strømning. Mot nord ligger sentrum – med sitt renessanserådhus og den barokke pestsøylen – Koroška Vrata og Ivan Cankar; mot sør strekker Magdalena, Nova Vas, Pobrežje, Radvanje, Studenci, Tabor, Tezno og den kombinerte bydelen Brezje–Dogoše–Zrkovci. Slike avgrensninger verken skjuler byens sammenheng eller dens enkle navigasjon, for de smale gatene i den gamle bykjernen gir lett etter for fottrafikk og suppleres av et omfattende, om enn sporadisk hyppig, bussnettverk.

Klimatisk sett ligger Maribor på terskelen mellom det fuktige kontinentale og det oseaniske; vintrene ligger vanligvis rundt frysepunktet, mens julitemperaturene i gjennomsnitt ligger over 20 °C, noe som gir næring til druesortene som har gjort regionen berømt – mest kjent er Žametovka-vinranken, hvis over fire århundrer gamle stamme ved det gamle vinhuset i fastedistriktet har Guinness verdensrekord. Årlig nedbør er omtrent 900 mm, og med rundt 266 soldager er Maribor blant Slovenias mest solrike kommuner. Likevel bevarer klimaminnet også ekstremer – for 8. august 2013 presset en hetebølge kvikksølvet til 40,6 °C ved Maribor-Tabor værstasjon.

Byens arkitektoniske arv utfolder seg som en krønike over europeiske stiler: Rester av middelalderfestninger inkluderer Domstårnet, Vanntårnet og Det jødiske tårnet, som en gang dannet en ring rundt sentrum; gotiske mønstre finnes fortsatt i katedralen fra det trettende århundre, mens synagogen fra det fjortende århundre – en av Europas eldste – har blitt omgjort til et kultursenter. Betnava slott og ruinene av Øvre Maribor slott på Pyramidehøyden vitner om føydale ambisjoner, selv om Pestsøylen på hovedtorget og de imponerende barokkfasadene andre steder minner om tidligere epokers prøvelser. I utkanten av historiske kvartaler har moderniteten presset seg frem: Studenci-gangbroen ble redesignet i 2008 av Ponting-firmaet, og fikk internasjonal utmerkelse, og en arkitektkonkurranse i 2010 ansporet til forslag om et nytt kunstgalleri, promenader langs elvebredden og en moderne gangbro – selv om bare gjenoppbyggingen av vollene og gangbroen har kommet videre, med det planlagte MAKS-kultursenteret som nå reiser seg der et kunstgalleri en gang var lovende.

Innen akademia og forskning nyter Maribor respekt som sete for Universitetet i Maribor – etablert i 1975 – og for institusjoner som Alma Mater Europaea, sammen med ærverdige ungdomsskoler, inkludert Prva gimnazija Maribor og II. gimnazija Maribor. Samtidig dyrker byen en alternativ kunstscene i Pekarna kultursenter, som holder til i et tidligere militærbakeri i utkanten av Magdalena-distriktet, og hver juni er det vertskap for den to uker lange fastefestivalen ved elvebredden, som samler utøvere av opera, ballett, jazz og klassisk repertoar i en feiring som liver opp vannkanten med mer enn hundre arrangementer.

Maribors gastronomiske arv er sammenflettet med dens landbruksrike rikdom: lokale spesialiteter spenner fra soppsuppe med bokhvetemos til sur vom-suppe, fra pølser med surkål til ostedumplings og gibanica, den flerlags vaniljekremkaken. Vinag vinkjeller, som dekker rundt 20 000 m² og strekker seg nesten to kilometer under jorden, vokter 5,5 millioner liter vin, og tilbyr et underjordisk vitnesbyrd om regionens ønologiske fortreffelighet. Utover det vinkulturelle riket finner gjestene både slovensk og internasjonal mat, samt etablissementer med serbisk mat – på grunn av Maribors nærhet til den østerrikske grensen og dens varige flerkulturelle arv.

Media og kommunikasjon pulserer gjennom Radio City – Maribors mest lyttede kommersielle stasjon – sammen med Radio NET FM, Radio Maribor, Rock Maribor, Radio Brezje og den studentdrevne MARŠ. Byparken, med akvarium, terrarium og De tre dammene innrammet av over hundre arter av løv- og bartrær, gir en frodig avslapning, mens nettverk av sykkelstier og -løyper på tvers av Pohorje-bakkene har gitt Maribor et rykte blant terrengsyklingentusiaster. Faktisk samler det årlige verdensmesterskapet i terrengsykling syklister på fjellbestigningen.

Det er mange måter å komme seg til Maribor på: via vei forbinder A1/E57 byen med Ljubljana; E59 forbinder byen med Zagreb; E59/E65/E71-rutene fører til Budapest; og E57/E70 transporterer reisende fra Trieste. Østerrikske grenseoverganger ligger bare noen minutter unna, noe som letter tilgangen fra Graz, Klagenfurt og Villach – selv om alle som drar ut på slovenske motorveier må sikre seg en vignett, enten ukentlig eller månedlig. Avstandene til regionale hovedsteder er korte: omtrent 123 km til Ljubljana, 110 km til Zagreb, 340 km til Budapest og 255 km til Wien; lenger unna ligger Paris (1 299 km), London (1 488 km) og Nordkapp (3 699 km). Hovedjernbanestasjonen, på Partizanska cesta, tilbyr direkteforbindelser fra Wien på tre og en halv time, fra Graz på én time og fra Zagreb på tre og en halv time, mens busser går til Sarajevo, Neum, Wien og Tuzla. Selv om Edvard Rusjan lufthavn fortsatt er blottet for ruteflyvninger siden 2018, tilbyr knutepunkter i nærheten i Ljubljana, Graz og Klagenfurt lavprisselskapstjenester, med togforbindelser fra Graz lufthavn som frakter passasjerer til Maribor på omtrent nitti minutter.

Inne i byen er det mulig å finne frem på en rask måte av to turistinformasjonssentre – ett ved siden av den fransiskanske kirken på Partizanska ulica, det andre i det gamle vinhuset på fastetiden – som deler ut kart og ordner overnatting. Den indre kjernen inviterer til utforskning av fotgjengere, men for perifere reiser kjører en flåte med busser fra 05:00 til 23:30 på hverdager og fra 06:00 til 22:30 i helgene, med enkeltbilletter kjøpt om bord eller på forhånd. Leiebil anbefales for utflukter til det bredere landskapet, hvor regionale veier gir tilgang til skjulte daler og skogsområder. Innenfor parkeringsområdene i blå sone i sentrum gjelder timepriser, men avgiftene reduseres for lengre opphold, og kommunale parkeringsplasser og garasjer tilbyr alternativer når kveldstiden begynner.

Til slutt, for de som ønsker øyeblikkelig transport, kjører drosjer døgnet rundt på holdeplasser i nærheten av togstasjonen og Trg svobode, og tar omtrent € 0,70 per kilometer. I denne blandingen av gamle festninger, vinrankede åser, statelige alléer og fremvoksende kulturelle områder, hevder Maribor seg ikke bare som Slovenias vinhovedstad, men som den symbolske inngangsporten til landets østlige deler – en by hvis lagdelte historie og varige tradisjoner fortsetter å utfolde seg, omtrent som terrassene på vinmarkene, mot den vedvarende strømmen av Drava.