Sibiu

Sibiu ligger i hjertet av Romanias Transylvania, en by med 134 309 innbyggere per folketellingen i 2021, og ligger i den fruktbare Cibin-depresjonen omtrent 275 kilometer nordvest for Bucuresti og langs Cibin-elven, en sideelv til Olt. Sibiu, som en gang var hovedstad i fyrstedømmet Transylvania mellom 1692–1791 og 1849–1865, og sete for det transylvanske saksiske universitetet frem til 1876, fungerer i dag som fylkessete for Sibiu fylke. Den middelalderske kjernen, som har vært på UNESCOs foreløpige verdensarvliste siden 2004, vitner om en blanding av rumenske, germanske og ungarske påvirkninger som har formet en kultur, en økonomi og et urbant stoff med varig internasjonal anerkjennelse.

Sibius opprinnelse ligger i dens fremvekst som det viktigste administrative og kulturelle sentrum for de transylvanske sakserne i høymiddelalderen. Byen ble grunnlagt av tyske nybyggere under Ostsiedlung, og var kjent på dialekten deres som Härmeschtat – nært beslektet med luxemburgsk – og på latin som Cibinium. Konsolideringen av saksisk autonomi på 1300- og 1400-tallet ga Sibiu festningsverk og institusjoner som underbygget dens regionale fremtredende plass. Hecht-huset, sete for det transylvanske saksiske universitetet frem til slutten av 1800-tallet, markerte byens rolle som et utdanningssenter for de saksiske samfunnene spredt over hele Transylvania. Gjennom 1700-tallet overvåket den kommunale eliten utvidelsen av den muromgrodde omkretsen og byggingen av sivile landemerker som er bevart den dag i dag, inkludert de berømte kuplene, som har gitt Sibiu tilnavnet «Byen med øynene».

Geografisk sett har Sibiu en strategisk beliggenhet nær Romanias geografiske sentrum på 45.7928° N, 24.1521° Ø, omgitt av Făgăraș-, Cibin- og Lotru-fjellkjedene. Târnavelorplatået markerer dens nordlige og østlige grenser, og går ned til elvedalen via Gușteriței-høyden. Disse omkringliggende høylandet har ikke bare formet byens mikroklima – som i gjennomsnitt er 8 til 9 °C årlig med rundt 120 dager med hard frost og 643,7 millimeter nedbør – men også dens appell som en inngangsport til alpine aktiviteter. De nærliggende skistedene Păltiniș og Arena Platoș tiltrekker seg vintersportsentusiaster, mens turgåere drar inn i Făgăraș-fjellene om sommeren.

Sibius bygde miljø gjenspeiler en lagdeling av perioder og stiler. Den middelalderske festningen, bevart i utmerket stand, omfatter en labyrint av smale gater omkranset av gotiske og renessansehus. Stortorget (Piaţa Mare) og Lilletorget (Piața Mică) danner kjernen i det offentlige liv. De omkringliggende arkadene, tårnene og samfunnsbygningene – blant dem Brukenthal-palasset – huser nå en konstellasjon av museer. Brukenthal nasjonalmuseum består av et kunstgalleri, et bibliotek med gamle bøker, et historisk museum, et apotekmuseum fra det sekstende århundre, en naturhistorisk samling og et våpen- og jakttrofélager. Utenfor bymurene strekker ASTRA nasjonalmuseumskompleks seg over 96 hektar i Dumbrava-skogen, og presenterer en etnografisk utendørsutstilling og mindre innendørsinstitusjoner viet til folkekunst, transylvansk sivilisasjon og romanikultur.

Kulturlivet i Sibiu pulserer året rundt. Radu Stanca nasjonalteater, med opprinnelse i 1787, opprettholder rumensk- og tyskspråklige repertoarer under regissører som Gábor Tompa og Silviu Purcărete. Statsfilharmonien holder ukentlige konserter i den restaurerte Thalia-hallen, som i seg selv er et sted for forestillinger fra det attende århundre. Gong-teateret spesialiserer seg på dukketeater og mime, og engasjerer yngre publikum. Orgelkonserter i den evangeliske katedralen og korforestillinger i den ortodokse katedralen gir liturgisk resonans til byens konsertkalender. Årlig siden 1993 har Sibiu internasjonale teaterfestival vokst til verdens største utøvende kunstsamling, mens middelalderkonkurranser, jazz-, film- og rockfestivaler liver opp byen gjennom hele året. Høydepunkter inkluderer middelalderfestivalen i august, Artmania- og Rockin' Transilvania-festivalene om sommeren, Astra Film-dokumentarfestivalen og Carl Filtsch-pianokonkurransen.

Siden 2007, da Sibiu og Luxembourg by delte tittelen europeisk kulturhovedstad, har byens urbane kjerne gjennomgått en omfattende restaurering. Det samarbeidende kulturprogrammet feiret Sibius saksiske arv og fremmet båndene med Luxembourg, noe som skapte en økning i internasjonal turisme. Forbes kåret Sibiu til «Europas åttende mest idylliske sted å bo» i 2008, og i 2019 ble byen utnevnt til europeisk gastronomiregion av IGCAT, som en anerkjennelse av byens engasjement for kulinarisk arv og multietniske tradisjoner. Lokale produsenter, verksteder i omkringliggende landsbyer og gastronomiske kretser understreker nå regionens håndverksmessige matkultur.

Julemarkedet som har blitt holdt i Piaţa Mare siden 2007, trekker besøkende fra hele Romania og utover. Inspirert av wienertradisjoner og introdusert av den østerrikske ambassadens sosialattaché, Barbara Schöfnagel, har markedet utvidet seg fra trettiåtte boder på Malá Stražnica til rundt sytti på Grand-Place, akkompagnert av julesangskonserter, en skøytebane og barneverksteder. I 2013 ble det oppført blant Europas femten vakreste julemarkeder.

Demografisk sett har Sibiu opplevd svingninger. Folketellingen i 2011 registrerte 147 245 innbyggere, en nedgang på fem prosent fra 2002, mens et estimat fra 2017 satte befolkningen til 169 316 – en oppblomstring som overgår toppen i 1992. Folketellingen i 2021 registrerte imidlertid 134 309 innbyggere innenfor bygrensene. Etniske rumenere utgjør nå 95,9 prosent av befolkningen, med ungarere, tyskere (transylvanske saksere), romfolk og mindre minoriteter som fullfører en flerkulturell mosaikk.

Økonomisk sett er Sibiu blant Romanias mest dynamiske byer. Utenlandske investeringer har blomstret innen produksjon av bilkomponenter, med fabrikker drevet av ThyssenKrupp Bilstein-Compa, Takata, Continental Automotive Systems, Marquardt Group og NTN-SNR. Tekstil-, landbruksindustri- og produksjon av elektriske komponenter – eksemplifisert ved Siemens – utfyller tungindustrien. Sibiu-børsen, en gang Romanias nest største, fusjonerte med Bucuresti i 2018. To industrisoner flankerer byens østlige og vestlige periferi, mens et kommersielt knutepunkt i nærliggende Șelimbăr har et stort kjøpesenter og utsalgssteder. Turisme har også blitt en pilar i den lokale økonomien, og bidraget har økt siden kulturhovedstadsåret 2007.

Sibiu drar nytte av et velutviklet transportnettverk. Sibiu internasjonale lufthavn forbinder byen direkte med destinasjoner i Tyskland, Østerrike, Storbritannia, Irland og Spania. På land åpnet motorveiomkjøringsveien A1 i desember 2010, noe som letter tungtrafikken og utgjør en del av ruten mot den ungarske grensen, med resterende segmenter planlagt ferdigstilt innen 2025. Riksveiene DN1, DN7 og DN14 møtes i Sibiu, mens europeiske ruter E68 og E81 krysser grensene. Jernbanetjenester opererer langs hovedlinje 200 – som forbinder Brașov, Făgăraș, Sibiu, Simeria og Arad – og linje 206 til Mediaş, betjent av fem stasjoner, inkludert hovedstasjonen (Gara Mare) og Lille stasjon (Gara Mică). Interregionale «Blue Arrow»-tog forbinder Sibiu med Cluj-Napoca, Brașov, Craiova, Timișoara og Bucuresti. Internt administrerer Tursib et omfattende bussnettverk, og sykkelinfrastrukturen er utvidet til 43 kilometer med kjørefelt, med en grønn korridor langs Cibin-elven som etter planen skal ferdigstilles i 2023. Sykkeldelingstjenester oppmuntrer ytterligere til bærekraftig mobilitet.

Grønne områder gjennomsyrer byen. Parcul Cetății, som omfatter promenaden fra slutten av 1700-tallet, og Sub Arini-parken, anlagt mellom 1857 og 1859, er blant landets best vedlikeholdte. Astra-parken, etablert i 1879, og en konstellasjon av mindre hager – Tineretului, Reconstrucției, Corneliu Coposu, Petöfi Sándor, Piața Cluj, Ștrand, Cristianului, Țițeica, Vasile Aaron og Lira-parkene – sørger for at Sibius utbredelse av grøntområder overgår den i mange rumenske kommuner. Dumbrava Sibiului naturpark, fire kilometer sørvest for sentrum, omfatter 960 hektar med skog, byens dyrehage og etnografimuseet, mens et nærliggende damplokomotivmuseum bevarer rundt førti lokomotiver, hvorav to fortsatt er i drift.

Sibius immaterielle arv gjenspeiler også dens saksiske opprinnelse og rumenske utvikling. Regionens befestede kirker, rester av middelalderens samfunnsforsvar, sprer seg på landsbygda utenfor bygrensene. Lokale lyspunkter som Conrad Haas og Hermann Oberth – pionerer innen rakettteknikk – vitner om den intellektuelle tradisjonen som ble fremmet av det transylvanske saksiske universitetet. I den digitale tidsalderen oppnådde det Sibiu-grunnlagte Elrond-selskapet internasjonal fremtredende rolle med sin eGold-kryptovalutaplattform.

Sibiu, vevd sammen av tråder av historie, kultur, industri og geografi, presenterer dermed et unikt eksempel på urban kontinuitet og tilpasning. Den middelalderske kjernen bevarer lærdommer om kommunal autonomi og arkitektonisk robusthet. Teatrene, museene og festivalene vitner om en varig dedikasjon til kunsten. Industriene og transportforbindelsene sikrer dens rolle i Romanias moderne økonomi. I denne byen, hvor utsiktspunktene skuer ut over brosteinsbelagte gater og Karpatenes topper ruver i horisonten, møtes fortid og nåtid for å skape en urban fortelling som er like fengslende i dag som i århundrene som formet steinene.