Jahorina

Ved samløpet av tre kommuner – Pale og Trnovo i Republika Srpska-enheten og Trnovo i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina – ligger Jahorina, et fjell med stille storhet i de østlige delene av Bosnia-Hercegovina. Jahorina er en del av de barske Dinariske Alpene, og står som en stille vaktpost øst for Trebević-fjellet. Den høyeste toppen, kjent som Ogorjelica, når en høyde på 1916 meter. I selskap med Sarajevos fjellrike voktere er Ogorjelica nest etter Bjelašnica, som stiger til 2067 meter. Selv om omrisset er strengt mot silhuetten, har skråningene i Jahorina, over mer enn et århundre, utviklet seg fra tynt besøkte høylandsbeitemarker til et sentrum for alpinsport og fellesminner.

Fjellets fysiske karakter er formet av en kalksteinsrygg, skråningene formet av årtusener med frost og smelte. Over 1300 meter viker tette bestander av bøk og gran for steinete knauser og subalpint gress. Disse skogene gir ly for en beskjeden fauna – gemser, rådyr og av og til det fjerne ekkoet av en ulvelåt. Vintrene dekker skråningene i et snøteppe som varer i gjennomsnitt 175 dager årlig, fra tidlig oktober til slutten av mai. I februar er de naturlige ansamlingene ofte mer enn en meter høye, noe som gir en følelse av varighet til sesongens livligste sysler.

Opptegnelser om skikjøring på Jahorina går tilbake til slutten av det nittende århundre, da den østerriksk-ungarske administrasjonen kartla høylandet og noterte de første forsiktige nedkjøringene av lokale entusiaster. To generasjoner senere, i 1923, slo organisert turistaktivitet rot med den formelle opprettelsen av et skianlegg. I mellomkrigsårene var en beskjeden fjellhytte rettet mot besøkende, mens hoppbakker dukket opp i de brattere bakkene. I 1937 hadde Jahorina vært vertskap for det første jugoslaviske skirallyet, en samling som signaliserte både økende interesse for den spirende sporten og fjellets potensial som et regionalt vintersportsenter.

Ettervirkningene av andre verdenskrig vekket fornyet oppmerksomhet til Jahorina. I 1955 ønsket fjellet velkommen «International Students Winter Week», en forløper til den offisielle Winter Universiaden som fem år senere skulle avholdes i Chamonix, Frankrike. Dette arrangementet styrket den lokale infrastrukturen og la grunnlaget for en enda større scene.

Den fasen kom i februar 1984, da Sarajevo tok sin tur som vertsby for de fjortende vinter-OL. Jahorina ble valgt til å være vertskap for alpint ski for kvinner. Fra den 8. til den 19. samme måned så verdens beste skiløpere snekre seg gjennom nypreparerte løyper. Som en anerkjennelse av sin olympiske rolle ble feriestedet deretter utnevnt til «Olympic Center Jahorina», en tittel som understreket dets status i både nasjonale og internasjonale kretser.

I tiårene som fulgte forble feriestedet en fast del av bosnisk vinterturisme, men infrastrukturen ble eldre. Fra og med 2012 ble det foretatt en rekke målrettede investeringer for å modernisere fjellets heisanlegg. I løpet av en periode på seks år erstattet operatørene utdaterte systemer med åtte nye stolheiser levert av Leitner Group. Disse installasjonene forbedret kapasiteten og reduserte ventetiden, noe som banet vei for ytterligere forbedringer.

I 2017 ble oppmerksomheten rettet mot snøsikkerhet. Et omfattende snøproduksjonsnettverk ble anlagt i bakkene, forsynt av en stor kunstig innsjø som lå nær toppen. I desember 2018 aktiverte anlegget det nye systemet, noe som sørget for at hver eneste løype – uavhengig av naturlig snøfall – kunne dekkes fullstendig av maskinprodusert snø. Denne utviklingen forlenget ikke bare sesongen, men hevet også standarden for snøkvalitet i hele serviceområdet.

I dag er Olympic Center Jahorina det største og mest besøkte skistedet i Bosnia-Hercegovina. Mer enn 185 000 besøkende passerte heisene i løpet av 2018 – en topp man ikke har sett siden glansdagene på 1980-tallet. Utover alpint og snowboard tiltrekker fjellet seg turgåere og akeentusiaster i vintermånedene. Et nettverk av langrennsløyper og langrennsløyper slynger seg gjennom skogene, mens flombelysningen på Poljice-løypen tillater nattlige nedstigninger under mild belysning.

I februar 2019 inntok Jahorina igjen en internasjonal rolle, og fungerte som et av arenaene for den europeiske ungdoms-olympiske vinterfestivalen. Unge idrettsutøvere fra hele kontinentet konkurrerte i skiøvelser som gjenspeilet fjellets olympiske arv og bekreftet dets plass på kartet over europeisk vintersport.

Høydeforskjellene på skianlegget varierer fra 1300 meter til toppen av heisen på 1890 meter. Over tjuefem kilometer med merkede skiløyper passer for alle ferdighetsnivåer, selv om noen kilder oppgir opptil førtisju kilometer når de inkluderer forbindelsesløyper. Den lengste sammenhengende nedstigningen strekker seg over tre kilometer og tilbyr vedvarende stigning for middels øvede skiløpere. Seksten heiser – bestående av to gondoler, fem stolheiser og fire slepeheiser, supplert med mindre overflateheiser – opprettholder trafikkflyten oppoverbakke.

Tilgjengelighet er blant Jahorinas sterkeste styrker. Fjellet ligger femten kilometer fra byen Pale og tjuefem kilometer øst for Sarajevo, og ligger innen rekkevidde fra Bosnias viktigste transportårer. Sarajevo internasjonale lufthavn, som ligger tretti kilometer vest, forbinder feriestedet med destinasjoner over hele Europa. Reisende fra regionale hovedsteder – inkludert Beograd, Zagreb, Novi Sad, Split, Podgorica og Ljubljana – kan nå fjellet med bil på under seks timer, noe som gjør Jahorina til et av de mest tilgjengelige høydedestinasjonene på kontinentet.

Overnattingsstedene ligger i klynge nær heisbasene, og trefasadene og skråtakene bevarer følelsen av en fjellandsby. Denne nærheten lar skiløpere gå fra rommene sine til snødekte stier som fører direkte til stolheisen. Interiøret favoriserer naturlig varme – trebjelker, dempet belysning og peiser – for å motvirke kulden utenfor.

Skisesongen varer vanligvis fra desember til april. Selv om det er rikelig med naturlig snøfall og dekker store deler av terrenget opp til en høyde på 1890 meter, kan omtrent førti prosent av bakkene suppleres av det kunstige systemet. Denne balansen sikrer en viss pålitelighet selv i sesonger med mindre nedbør.

Nybegynnere finner et innbydende terreng nær feriestedets base, hvor en oppvekstbakke tilbyr slake stigninger og enkel tilgang. En klynge med blå løyper over landsbyen byr på brede, behagelige løyper som oppmuntrer til progresjon. I høyereliggende områder gir skiføre rygger mer variert terreng: åpne topper gir vidstrakt utsikt, mens nedre deler under skogstaket gir litt ly for vind og snø.

Spisestedene reflekterer en blanding av lokale og regionale påvirkninger. Blant fjellgryteretter og grillretter møter besøkende retter som nikker til både alpin tradisjon og osmansk arv. Grillet kjøtt dukker opp side om side med mettende supper, og desserter henter inspirasjon fra tyrkiske motiver – flakete bakverk dynket i sirup eller honning.

Olympic Bar ligger på fjelltoppen og ligger over skiområdet. Vinduene fra gulv til tak innrammer panoramautsikt over forrevne topper og bølgende skog. Her tar skiløperne en pause for kaffe, lette måltider eller et øyeblikks hvile før de går ned igjen. Nærmere heisene tilbyr Rajska Vrata et rustikt interiør kronet av en vedfyrt peis. Atmosfæren fremkaller gamle jakthytter, hvor gjestene samles for å dele varme og historier mellom løpeturene.

Peggy Café ligger ved bakken og har en bred terrasse som fanger vintersolen. På kalde dager trekker gjestene seg innendørs for å nippe til gløgg ved en åpen peis, mens de nyter tallerkener med ćevapi – små, krydrede kjøttpølser som er karakteristiske for Balkanhalvøya. Disse stedene, selv om de er forskjellige i stil, deler en dedikasjon til hyggelig selskapelighet og regional smak.

Etter hvert som ettermiddagslyset avtar, antar fjellet en roligere tone. Hotellbarer blir det primære stedet for afterski, og drikkelistene deres er blant de rimeligste i Europa. Olympic Bar flytter fokuset fra forfriskninger til sosialt samvær, med bord trukket nær terrassen for den langvarige utsikten. Koliba Bar fyller ofte levende musikk, som ligger i nærheten av Termag Hotel, hvor band opptrer flere kvelder i uken. For de som søker ro, tilbyr kafé-puben Kinder Jaje Jahorina et fredelig tilfluktssted rett ved løypa – et sted å nippe til en varm drikke og se på den fallende snøen.

I løpet av sin historie har Jahorina balansert øyeblikk med internasjonal fremtredende plass med den jevne rytmen i lokalt liv. Bakkene har båret de første skiene til østerriksk-ungarske skogbrukere, gløden til tidlige rallydeltakere, presisjonen til olympiske mestere og latteren til nybegynnerfamilier. Infrastrukturen kan utvikles og folkemengdene kan vokse, men fjellets sanne arv ligger i samspillet mellom stein, snø og fellesskap – et varig vitnesbyrd om både naturen og den menneskelige ånden som søker å bebo den.