Jeddah

Jeddah har en særegen plassering på den vestlige kanten av den arabiske halvøy, der de strenge Hejaz-fjellene møter den glitrende vidstrakte Rødehavet. Som den viktigste inngangsporten til islams to helligste byer – Mekka i øst og Medina i nord – er byens historie uatskillelig fra rytmene av pilegrimsreiser, internasjonal handel og imperiets tidevann. Likevel ligger det under overflaten av en av Saudi-Arabias raskest voksende metropoler et rikt bilde av menneskelig innsats: århundregamle handelshus, travle souker, ambisiøse skyskrapere og en kystlinje som er gjenvunnet de siste årene av omfattende utbygginger ved vannkanten.

Fra sin usikre begynnelse i senantikken endret Jeddahs skjebne seg avgjørende i 647 e.Kr., da den tredje kalifen, ʿUthmān ibn ʿAffān, utpekte den til den vestlige porten for muslimske pilegrimer som la ut på hajj til Mekka. Byens navn – «Jiddah» på arabisk – antas å stamme fra et uttrykk som betyr «kysten» eller «bestemoren», selv om den nøyaktige opprinnelsen unnslipper historikere. Uansett tiltrakk dypvannshavnen seg snart handelsskip lastet med røkelse, perlemor og skilpaddeskall, på vei til markedene i Middelhavsverdenen, India og utover. Over tid befestet Jeddah sin rolle som det kommersielle hjertet av Hejaz, og bygde bro over handelsnettverket i Det indiske hav med karavanene som krysset det arabiske indre.

I dag er Jeddah Saudi-Arabias nest største by, med nesten 3,8 millioner innbyggere per 2022, noe som gjør den til den største i Hejaz og den niende største i Midtøsten. Kommunegrensene strekker seg over kystsletten ved Rødehavet, kjent som Tihamah, og stiger forsiktig mot foten av de nedre Hijaz-fjellene. Selv om byens landareal plasserer den blant verdens hundre største etter utstrekning, har byutviklingen ofte overgått infrastrukturen og produsert en mosaikk av distrikter som spenner fra de tett sammenvevde smugene i gamlebyen – Al-Balad – til de planlagte rutenettene i nyere forsteder.

Jeddahs motto, «Jeddah Ghair» («Jeddah er annerledes»), fanger opp en lokal etos som balanserer konservative sosiale koder med et mer kosmopolitisk syn enn kongerikets indre. Byens utenlandske arbeidsstyrke, i stor grad hentet fra Sør- og Sørøst-Asia, Nord-Afrika og Levanten, sammen med små shīʿī- og andre minoritetssamfunn, bidrar til den flerspråklige, multietniske strukturen. Likevel er det offisielle livet fortsatt formet av sharia-prinsippene: over 1300 moskeer deltar i daglige bønner, og offentlige uttrykk for ikke-muslimsk tro er begrenset til private rom, selv om toleranse i det stille utvides til religiøs overholdelse som ikke strider mot offentlig orden.

Jeddahs klima er definert av konvergensen av ørkenvarme og maritim fuktighet. Klassifisert som tørt (Köppen BWh), opplever det vedvarende varme vintre – morgenens laveste temperaturer synker sjelden under 15 °C, mens ettermiddagene ligger nær 28 °C – og brutalt varme somre, med dagtemperaturer som ofte stiger over 40 °C. Den høyeste temperaturen som er registrert – 52,0 °C – ble registrert 22. juni 2010, og markerte Saudi-Arabias nasjonale topp; den laveste, 9,8 °C, inntraff 10. februar 1993. Nedbøren er sparsom og uberegnelig, i stor grad begrenset til korte tordenvær i november og desember; en enkelt storm i desember 2008 forårsaket rundt 80 mm regn, oversvømmet gater og overveldet dreneringssystemer. Støvstormer, drevet fra det arabiske indre eller fra Sahara-Afrika, punkterer den tørre årstiden, og blander seg noen ganger med tordenvær for å dekke byen i en virvlende okerfarget dis.

I hjertet av Jeddahs økonomi ligger Jeddah Islamic Port, kongedømmets viktigste maritime inngangsport. Den rangerte som nummer trettisjette globalt i lastvolum, og nest etter Dubais Jebel Ali i Midtøsten, og håndterte over 4 millioner TEU så sent som i 2017–18, og koblet Saudi-Arabia til markeder fra Øst-Asia til Europa. I tillegg til havnen dominerer King Abdulaziz internasjonale lufthavn byens nordlige forsteder. De fire terminalene inkluderer den ikoniske Hajj-terminalen med telttak, designet for å behandle millioner av pilegrimer under hajj, samt dedikerte innenlandske, internasjonale og VIP-fasiliteter. Utover havnen og flyplassen har Jeddahs industridistrikt – fjerde i skala nasjonalt – petrokjemiske anlegg, stålverk og lett produksjon.

Motorveier og jernbane har blitt stadig viktigere. Riksvei 40, som starter i Jeddah, går østover gjennom Mekka og videre til Riyadh og Dammam, mens Haramain høyhastighetsjernbane, som ble åpnet i 2018, forbinder Jeddah med disse to hellige byene med jernbane. Selv om en planlagt bymetro gjentatte ganger har møtt forsinkelser, ser planleggerne for seg et nettverk som vil veve seg under overfylte gater og sørge for rask transport i selve byen.

Jeddahs beliggenhet i et krysningspunkt mellom pilegrimsreiser og handel har gitt byen en kulinarisk tradisjon ulik de man finner andre steder i Saudi-Arabia. Fisk og sjømat dominerer, takket være nærliggende korallrev og dyphavsfiskeområder. Saleeg, en suppete risrett som småkokes i kraft, er et eksempel på lokal smak; det samme gjør mabshūr, der ris kokes i krydret kraft. Likevel vrimler restaurantene av importerte smaker: hareira-suppe og foul fra Maghreb, mandi og madfun fra Jemen, mantu-dumplings fra Sentral-Asia, biryani fra Sør-Asia og burek som kan spores tilbake til de osmanske handelsrutene. Blant hurtigmatrestaurantene skiller den hjemmelagde Al Baik-kjeden seg ut: grunnlagt i Jeddah i 1974, trekker deres grillede kylling- og sjømatfat nå køer i byer over hele Saudi-Arabia og utover.

Museene, om enn beskjedne i antall, gjenspeiler byens lagdelte fortid. Jeddah regionale museum for arkeologi og etnografi viser frem gjenstander som strekker seg to årtusener tilbake i tid; Nasseef-huset bevarer tradisjonene til hejazi-kjøpmannsfamilier; og det private Abdul Raouf Khalil-museet samler gjenstander fra osmanske, afrikanske og lokale fiskersamfunn. Al-Balad, med sine korallsteinshus og intrikat utskårne trebalkonger, fikk UNESCOs verdensarvstatus i 2014; kongelige dekreter har siden finansiert restaurering av rundt femti historiske bygninger, og gjenopplivet de ærverdige waqf-husene som en gang var bebodd av handelsmenn og deres familier.

Byens hovedgater fungerer som barometre for vekst og ambisjoner. King Abdullah Street, som følger vannkanten vestover til den østlige grensen av byspredning, er kantet med bedriftskontorer og kommersielle tårn; snart vil den huse Jeddah sentralstasjon, en del av det fremtidige høyhastighetstognettet. Den kan også skryte av verdens nest høyeste flaggstang, en slank stålmast som når 170 meter, hvorfra nasjonalflagget vaier over strandpromenadene. Tahliyah Street – offisielt Prins Mohammad bin Abdul Aziz Road – kommanderer Jeddahs mote- og detaljhandelssektorer, med fortau overfylt med luksusbutikker og kafeer. Medina Road, som forbinder flyplassen med de sørlige distriktene, er fortsatt stadig tett, men viktig for logistikk og pendling.

Likevel er det i Jeddahs skyline at ambisjonene truer størst. Det ruvende NCB-tårnet og hovedkvarteret til Den islamske utviklingsbanken vitner om byens økonomiske fremtredende rolle. Det avbrutte, men fortsatt ruvende Jeddah-tårnet (tidligere Kingdom Tower), som var ment å stikke gjennom skyene på over én kilometers høyde, legemliggjør Saudi-Arabias streben etter global forskjellighet. Det ble stoppet i 2018 på omtrent en tredjedel av den planlagte høyden, men gjenopptok arbeidet i september 2023 og sikter nå mot ferdigstillelse innen 2029. I nærheten reklamerer King Road-tårnet på sine enorme LED-vegger, mens Al Jawharah-tårnet markerer boligboomet.

Jeddahs attraksjon som feriested har vokst markant de siste årene. Rødehavs-cornichen, utvidet og pusset opp som Jeddah Waterfront, gjenåpnet i 2017 med strender, marinaer, parker og offentlige kunstinstallasjoner. Dette tretti kvadratkilometer store prosjektet vant en lokal innovasjonspris og gir byboere kystferier, lekeplasser, dansende fontener og uavbrutt Wi-Fi. Utenfor byens grenser ligger inngjerdede kystområder – utenfor grensene for mutawwaʿīn, det religiøse politiet – hvor mer avslappede sosiale konvensjoner råder blant velstående jiddawier. Luksusferiesteder som Al-Nawras Mövenpick, Crystal Resort og Sheraton Abhur vokter korallrev utenfor kysten og er vertskap for besøkende som søker privatliv omgitt av palmer.

Gjennom hele sin eksistens har Jeddahs identitet vært knyttet til hajj. I fjorten århundrer fraktet skip og karavaner troende fra alle kontinenter til Mekka, med Jeddah som hovedlandingsplass. I dag har flyreiser erstattet sjøreiser, men byen beholder sin rolle som en smeltedigel av språk, matretter og skikker. Dens konsulære distrikt, hovedkvarter for mer enn seksti diplomatiske oppdrag – fra USA og Storbritannia til Indonesia, Hellas og Fastlands-Kina – understreker dens internasjonale betydning. Som administrativt sentrum for Organisasjonen for islamsk samarbeid, samler Jeddah til toppmøter for finansministre og statsoverhoder, noe som forsterker sin status som et knutepunkt for nasjoner med muslimsk majoritet.

Jeddah står ved et veiskille mellom bevaring og fremskritt. Spenningen mellom Al-Balads århundregamle boliger og de glasskledde skyskraperne i Business Bay gjenspeiler en bredere debatt: hvordan man skal forene kulturarv med moderne krav til infrastruktur, bolig og fritid. Planer for et lettbanenettverk og utvidede flyplassterminaler søker å håndtere vekst; initiativer for å diversifisere økonomien til vitenskap, ingeniørfag og innovasjon tar sikte på å redusere avhengigheten av olje og havneinntekter. Til tross for periodiske flommer – som den som oppslukte King Abdullah Street i 2011 – og den alltid tilstedeværende trusselen om havnivåstigning, ser byplanleggere for seg en metropol ved sjøen som forblir både funksjonell og gjestfri.

I det kommende tiåret, etter hvert som Jeddah fullfører det høyeste tårnet som noensinne er forsøkt bygd og utvider jernbaneforbindelser til alle hjørner av kongeriket, vil dets karakter fortsette å utvikle seg. Likevel vil det konstante, enten det er i hjertet av Al-Balad eller under spruten fra Kong Fahds fontene – verdens høyeste vannstråle – være dens rolle som en terskel: mellom ørken og hav, fortid og fremtid, det vanlige og det hellige. For pilegrimer, kjøpmenn og innbyggere forblir Jeddah punktet der reiser møtes, levebrød flettes sammen, og de mangfoldige strømmene av kultur, handel og tro møtes ved bredden av Rødehavet.