Netanya

Netanya ligger på en kalksteinsklippe med utsikt over den østlige bredden av Middelhavet, og ligger på en strategisk strekning av Israels kystslette. Omtrent tretti kilometer nord for Tel Aviv og rundt femtiseks kilometer sør for Haifa, ligger byen over den sentrale Sharonsletten, et bånd av fruktbart land som i århundrer har dannet broen mellom tre kontinenter. Netanya har fått navnet sitt fra Nathan Straus, den jødisk-amerikanske filantropen fra begynnelsen av 1900-tallet og medeier av Macy's, hvis generøse bidrag bidro til å forme den unge bosetningen. Over fjorten kilometer med kystlinje, en overflod av nabolag og et vev av kulturinstitusjoner definerer nå dens karakter, ettersom Netanya har vokst til både et regionalt knutepunkt og en distinkt urban enhet.

Netanya ligger mellom to sesongbaserte vannveier: Poleg-elven i sør, ved siden av Wingate sportsinstitutt, og Avihayil-elven i nord. Mot øst ligger en mosaikk av moshavim og kibbutzer – jordbruksbosetningene i Hefer-dalen – mens Samaria-åsene reiser seg bak dem. Likevel forble Netanya i mesteparten av sin historie en utviklingslomme på en ellers åpen slette. Først i de siste tiårene har byutvidelsen begynt å trekke nabobyer og lokale råd – Kfar Yona, Kadima-Tzoran, Even Yehuda – inn i storbyområdet.

Innenfor byen kartlegger rundt femti forskjellige distrikter utviklingen. Tidlige kvartaler, som arbeiderklasseenklaven Ein HaTkhelet på nordkysten, står i skarp kontrast til den eksklusive kystkanten sør for Carmel Hotel, hvor nye promenader og leiligheter vender ut mot havet. Lenger inn i landet viker industriparker og mer firkantede boligblokker for nyere masterplanlagte nabolag – Ir Yamim, Agamim, Ramat Poleg – alle omkranset av grøntområder og, i noen tilfeller, utsikt over Poleg naturreservat.

Ved utgangen av 2022 nådde Netanyas innbyggertall 233 104, noe som gjør den til Israels syvende største by. Befolkningstettheten ligger nå på rundt 7115 personer per kvadratkilometer. Prognoser antyder at bykjernen kan øke til omtrent 320 000 innen 2035. Den større regionen – som omfatter nærliggende landdistriktskommuner – legger til ytterligere 150 000 innbyggere som ser på Netanya som sitt kommersielle og kulturelle sentrum.

Historisk sett har Netanyas befolkning vært overveldende jødisk og ikke-arabisk, et tall som nærmet seg 99,9 prosent tidlig på 2000-tallet. En undersøkelse fra Central Bureau of Statistics (CBS) i 2001 registrerte en skjev aldersprofil blant ungdom, med nesten en tredjedel av innbyggerne under nitten. Byen absorberte også mer enn femten hundre innvandrere det året, noe som bidro til den sosiale strukturen. Innen 2008 indikerte opprinnelsesdata at omtrent 63 800 innbyggere hadde røtter i Europa og Amerika, 30 200 i Nord-Afrika, 18 100 i Asia og rundt 10 500 i Etiopia. Innfødte israelere utgjorde over 90 000, mens rundt 71 000 var utenlandsfødte. Netanya har igjen blitt et samlingspunkt for både det etiopiske jødiske samfunnet og persiske jøder, som begge opprettholder kulturelle og fellesskapsinstitusjoner i byen.

Netanyas økonomi dreier seg om tre søyler: produksjon, turisme og tjenester. To industrisoner – en i sør kjent som Pinchas Sapir eller «KA Poleg», den eldre motparten i nord – huser en rekke bedrifter. Den sørlige parken er spesielt kjent for å huse Israels første IKEA og flere teknologiske oppstartsbedrifter. Antall lønnede arbeidere var nesten 59 000 i 2000, med en gjennomsnittlig månedslønn på 4905 NIS. Selvstendig næringsdrivende tjente litt mer, med en gjennomsnittlig månedslønn på 6379 NIS, mens lønnstallene for menn og kvinner viste et kjønnsforskjell (6217 NIS mot 3603 NIS). Rundt 3300 innbyggere mottok dagpenger og nesten 15 000 garantier for arbeidsinntekt, noe som markerer byen som verken fattig eller ensartet velstående.

Turisme har økt i betydning ettersom byens strender og promenader tiltrekker seg besøkende fra hele Israel og utlandet. Nitten hoteller tilbyr over fjorten hundre rom, og en velstelt klippesti – kjent som Netanya-promenaden – gir panoramautsikt og kafeer langs veien. Med 1800-tallsterminologi kunne Netanya en gang blitt kalt «sjarmerende»; i dag er gjestfrihetssektoren servicedrevet og i kontinuerlig vekst.

Omtrent halvparten av jødene i Netanya identifiserer seg som sekulære, men byen har også en markant religiøs tilstedeværelse. Chabad-sentre og yeshivaer preger kartet, mens Sanzer Hasidic-dynastiet har sitt israelske sete i det nordlige stranddistriktet Kiryat Sanz. Kiryat Sanz ble etablert i 1956 av rabbiner Yekusiel Yehudah Halberstam, og ble raskt et selvstendig samfunn: skoler, seminarer, synagoger, et barnehjem, et eldrehjem og til og med et diamantslipingsverksted oppsto under hans veiledning. Etter hans død i 1994 overtok sønnen hans, rabbiner Zvi Elimelech Halberstam, ledelsen. I 2010 huset enklaven rundt tusen familier, mange overlevende fra Holocaust, og inkluderte Laniado Hospital – et kompleks av akutte, pediatriske og geriatriske tjenester som betjener nesten en halv million mennesker over hele regionen.

Kulturelle steder strekker seg utover Kiryat Sanz. Well House-museet, som holder til i en bygning fra 1928, bevarer Netanyas tidligste jordbruksrøtter. Tribes of Israel Pearl Museum krøniker jemenittisk jødisk arv; Shlomo Dror Art Institute og flere private gallerier – Gosher, Abecassis, Fourth – tilbyr roterende utstillinger. Et gatenavn på bykartet minnes Chiune Sugihara, den japanske konsulen hvis krigstidsvisum reddet tusenvis av jøder; hans utnevnelse i juni 2016 understreker Netanyas tilknytning til bredere fortellinger om redning og tilflukt.

En undersøkelse av Netanyas distrikter avslører et spekter av historier og levemønstre.

• Neot Herzl ligger i sentrum, en sammensmelting av fire eldre kvartaler – Shikkun Sela, Gan Beracha, Amidar og Ramat Herzl – bygget oppå restene av den palestinske landsbyen Umm Khalid. Gatene går parallelt med Theodor Herzls idealer om en moderne jødisk stat, noe som gir nabolaget både navn og ånd.
• Tobruk, vest for Ramat Hen, ble grunnlagt under andre verdenskrig og oppkalt etter den libyske havnebyen. En en gang blomstrende diamantslipingsindustri satte sine spor i et tidligere poleringsanlegg, dystert kjent som «Feldman», der en henrettelse ble funnet under krigen i 1947.
• Nof HaTayelet er bare fra år 2000. Den klamrer seg til klippekanten nær Carmel Hotel, og er et uformelt startsted for paraglidere, hvis fargerike drager pryder himmelen.
• Ein HaTkhelet, etablert i 1936 som en del av Emek Hefer, ble Netanyas nordligste nabolag i 1948. De rolige gatene møter havet ved Avihayil.
• Ramat Ephraim og Ramat Chen, tidligere moshav og bosetninger fra tidlig på 1930-tallet, har siden slått seg sammen med de sørlige områdene; den ene husker Ephraim Aaronsohn, den andre Poalei Agudat Yisrael.
• Neot Ganim, en gang byens immigrantleir, huser nå boligblokker som stiger mot Mount Herzls kirkegård.
• Neve Itamar begynte i Netanya i 1949, og navnet ble gitt til ære for pioneren Itamar Ben-Avi.
• Ramat Poleg, bygget på slutten av 1970-tallet, ligger i utkanten av byen; parkene og idrettsbanene betjener lokale familier.
• På den sørlige kystlinjen utvider Ir Yamim (2006) og Agamim (2013) bybildet mot Vernal pool naturreservat, selv om seksjon C av Agamim fortsatt er under bygging fra slutten av 2023.

Netanyas omgivelser har to verneområder. Poleg naturreservat bevarer kystdyner og endemiske planter, mens regnbassengparken Irises Dora er kjent for å huse verdens største ville koloni av iris atropurpurea. Om vinteren samles regnvannet i et grunt basseng; om sommeren tørker jorden inntil neste regntid. Informative skilt langs merkede stier forklarer den unike økologien, og gir besøkende både vitenskapelig innsikt og en rolig pause fra byens mas og kjas.

Kollektivtransport i Netanya er vevd sammen med tog, buss og delte drosjer. Sentrumsstasjonen på Israel Railways' kystlinje tilbyr hyppige forbindelser til Tel Aviv, Haifa, Binyamina og utover. Et andre stopp, Netanya Sapir, betjener pendlere i industrisonen, mens Beit Yehoshua stasjon – like sør over kommunegrensen – kobler seg til nettverket via Egged-busser og vanlige servicedrosjer. Fra disse linjene når direkte tog Lod, Rehovot, Ashdod, til og med Ben Gurion lufthavn gjennom overgangspunkter.

Egged-busser går fra den sentrale bussterminalen på Herzl Street til Jerusalem, Eilat og nordlige byer. Mange ruter omgår stasjonen helt og stopper i stedet ved byens motorveikryss på rute 2, hvor busser som er på vei til Nasaret eller Tiberias stopper før de kjører innover i landet. Metropoline supplerer Egged med avganger til Bnei Brak, Hadera og andre steder. Inne i byen opprettholder Egged Ta'avura-busser og deletaxier (Shay Li) kortdistanseforbindelser mellom nabolag.

Netanyas samfunnsminne er forankret i både museer og monumenter. En bevart Holocaust-togvogn står i nærheten av den gamle stasjonen som en dyster påminnelse om Shoah. Beit Yad LaBanim, Alexandroni-brigadens minnesmerke og det nasjonale seiersmonumentet minnes Israels falne soldater og Den røde armés rolle i å beseire nazismen. Et eget minnesmerke hedrer ofre for terrorangrep og sikrer at offentlige rom vitner om tidligere ofre.

Urbane attraksjoner ligger langs gågaten i Herzl Street, hvor gatekafeer og håndverksbutikker strekker seg utover torget. To markeder – Netanya-markedet og Blomstermarkedet – pulserer av farger og lokale råvarer. Historiske steder, som Brønnhuset i Sokolov Street, utfyller moderne gallerier.

Netanyas identitet springer ut fra dens doble natur: både en by formet av filantropisk opprinnelse og en moderne metropol i konstant endring. De gylne strendene og kystklippene tiltrekker seg besøkende; nabolagene forteller historier om banebrytende nybyggere, krigstraumer, fellesskapstro og urbane ambisjoner. Samtidig forankrer naturreservater og minnesmerker byen i økologisk undring og historisk erindring. Etter hvert som Netanya beveger seg mot en forventet befolkning på over 300 000, balanserer den vekst med bevaring av sin særegne karakter – en beskjeden kystby med dybde, mangfold og en ubrutt forbindelse til landet den står på.