Bahrains kjøkken gjenspeiler historien som et knutepunkt i Persiabukta. Århundrer med handel og innvandring har gjort øyas kjøkken til en smeltedigel av arabiske, persiske, indiske og globale smaker. Bahrain, tradisjonelt et arabisk-islamsk land, har alltid vært en sjøfarts- og handelsnasjon. Den gamle Dilmun-sivilisasjonen introduserte daddelpalmer og knyttet kongeriket til Mesopotamia og Indusdalen. Over tid satte persiske nybyggere (Ajam), indiske kjøpmenn, beduinstammer og andre sitt preg på bahrainsk mat. Med spredningen av islam kom arabiske kostholdslover og en sterk gjestfrihetskultur: måltidene ble felles, og vertene serverer overdådige retter til gjestene. I dag er Bahrain kjent som en relativt kosmopolitisk gulfstat, og matscenen gjenspeiler denne åpenheten.
Havhandel og perledykking dominerte en gang Bahrains økonomi, så sjømat og konserverte forsyninger var basisvarer. Fiskere brakte i land hammour (grouper), safi (kaninfisk), chanad (makrell) og sobaity (havbrasme). Selv nå spiller fisk en viktig rolle: grillet eller stuet, serveres den ofte med aromatisk ris. Ris og hvete er de foretrukne kornsortene – langkornet (basmati) eller kortkornet ris til festlige retter, og flatbrød til hverdagsmåltider. Faktisk virker bahrainere «besatt av brød». Tynne, usyrede brød (som mishkak- eller mahrouq-brød) og khubooz-brød brukes til å lage gryteretter og dipper. En lokal kokk bemerker at «sjelen til bahrainsk mat faktisk er brødet». Selv en indisk-inspirert snack kalt pau (et ostefylt rundstykke) har blitt populært på kafeer, og spesielle flatbrød som mihyawa – brettet deig drysset med fermentert fiskesaus – viser hvordan regionale smaker blandes inn i frokostmaten.
Bahrains krydderpalett er rik og varm. Kardemomme, safran, spisskummen, koriander, gurkemeie, kanel, nellik og sort pepper dukker alle opp regelmessig. Mange retter bruker en baharat-blanding (en «syv-krydder»-blanding av pepper, koriander, spisskummen, kanel, nellik, muskatnøtt og kardemomme). Safran er ettertraktet – selv en klype farger risen gyllen – og tørkede svarte limefrukter (loomi) gir en syrlig smak til kraft og risgryter. Søte oppskrifter krever ofte rosevann eller appelsinblomstvann. Nøtter som mandler og pistasjnøtter gir tekstur, spesielt i desserter og risfyll. Meieriprodukter og belgfrukter brukes også: klaret smør (ghee) og yoghurt skaper fylde, mens kikerter, favabønner (foul), linser og ris kombineres til mettende retter.
I sentrum av bahrainske bord står ris- og kjøttretter. Den ubestridte nasjonalretten er machboos (også stavet majboos eller makbūs), et måltid i én gryte med velduftende ris og kjøtt eller fisk. I en machboos småkoker lag med ris og kylling, lam eller fisk sammen med løk, tomater og krydder (for eksempel spisskummen, koriander, safran og loomi) til smakene smelter sammen. Den serveres ofte på fester og familiesammenkomster og sies å «legemliggjøre arabisk gjestfrihet». Machboos er vanligvis veldig smakfull – en blanding av kanel, kardemomme, gurkemeie og tørket lime over kyllingen eller fisken – og en klar favoritt til fellesmåltider.
En annen elsket rett er harees (noen ganger kalt jareesh), en saktekokt grøt av knust hvete (eller bygg) og kjøtt (vanligvis lam eller kylling). Kornene og kjøttet kokes til de smelter sammen til en tykk grøt, deretter toppes med et dryss kanel og sukker. Harees lages tradisjonelt til Ramadan og spesielle anledninger, og den mettende teksturen (og varme krydderne) er et eksempel på hjemmelaget comfort food. På samme måte er jireesh en beslektet lam- og hvetegryte som er populær, spesielt ved fastemåltider i den hellige måneden.
Helstekt fylt kjøtt er et annet kjennetegn. Goozi eller ouzi (også stavet qouzi) er en ikonisk festrett: et helt lam eller en hel geit stekes sakte og serveres med krydret ris med nøtter. Ofte er risen som brukes inni lammet ytterligere beriket med karamelliserte løk, mandler eller pistasjnøtter. Hel fugl eller fjærkre fylt med ris og noen ganger egg serveres også ved spesielle anledninger; denne praksisen gjenspeiler den felles ånden ved bahrainske fester.
En allestedsnærværende hverdagsrett er saloona – en enkel, men robust lapskaus. «Saloona» betyr rett og slett «lapskaus» på arabisk, og den inneholder vanligvis en tomatbasert kraft, biter av kjøtt eller fisk, og grønnsaker som okra, aubergine, tomater og poteter. Hver husholdning kan krydre den litt forskjellig, men den kokes alltid sakte til den er mør. Med ris eller brød er saloona en trøst på middagsbordet.
Sjømatretter er tilsvarende krydret. Grillet samak mashwi (marinert fisk) på spyd dukker opp på grillen, og fisk blir ofte stuet i fiskekraft med krydder eller kokt i tahinibaserte sauser (som libanesisk samak bil tahina). En gulfisk kalt hamour (grouper) blir ofte ganske enkelt grillet eller stekt hel. En veldig bahrainsk frokostrett, muhammar, er dampet søt ris (ofte farget brun med daddelsirup eller sukker) som vanligvis serveres sammen med grillet fisk eller kjøtt.
Frokost i Bahrain kan være omfattende. Tradisjonell morgenmat inkluderer ofte dampet brød og andre snacks. For eksempel er den tynne, crêpe-lignende balaleeten unik bahrainsk: det er søtede vermicelli-nudler (kokt med safran og sukker) stablet på en tallerken og toppet med en salt eggomelett. Resultatet er en overraskende søt-salt kontrast som er elsket til frokost. Jemenittisk-inspirert shakshuka (posjerte egg i en krydret tomatsaus) og den levantinske basisretten foul medames (moste favabønner med olivenolje og sitron) er også vanlige morgenretter. Nesten alltid følger en kopp sterk krydret te eller kaffe med disse måltidene.
Bahrainsk mat inkluderer mange gatesnacks og konfekt. Shawarma (kjøtt stekt på et vertikalt spyd og servert i pitabrød) er like populært her som andre steder i Levanten. Shwarma-boder (som Tarboush i Adliya) selger kylling-, storfe- eller lammewraps over hele byen. Trekantede samboosa (stekt eller bakt kjøtt-/grønnsaksfylt bakverk, i likhet med samosaer) fyller Ramadan-markeder og gatehjørner, i likhet med falafel (friterte kikertboller ofte stukket i brød med tahini). I souker og kafeer finner man også hummus, baba ganoush, fylte drueblader og andre kjente snacks fra Midtøsten.
Som et tegn på gjestfrihet og feiring bugner bahrainske bord over av søtsaker. En evig favoritt er bahrainsk halwa – en tett, gjennomskinnelig gelé av stivelse og sukker tilsatt safran, rosevann og kardemomme, og pyntet med mandler og pistasjnøtter. Halwa selges ofte i skiver i godteributikker (Halwa Showaiter-familien har laget den i over 150 år), og er knalloransje eller grønn og rikt duftende. Både lokalbefolkningen og besøkende øser den ut på tallerkener; bahrainere lar ofte gjestene smake på halwa før de kjøper.
Sesongens bakverk florerer. Luqaimat (kalt gaimat i Bahrain) er små sprø smultringlignende kuler, fritert og dryppet med daddelsirup eller honning. Sesamfrø på toppen gir sprøhet. Disse dumplingsene er allestedsnærværende under Ramadan og nasjonale helligdager. Ma'amoul-kjeks – møre shortbreads fylt med dadler eller hakkede nøtter – er også en del av Eid-feiringen. Andre søtsaker inkluderer baklava (lag med filodeig med honning og nøtter) som gjenspeiler ottomansk-gresk påvirkning, og qatayef/khanfaroosh – varme kardemomme- og safran-infuserte pannekakelignende desserter som ofte serveres med en honning- eller sukkerdryss. Bahrainere liker også internasjonale desserter som tilbys på kafeer: for eksempel vises Umm Ali (en egyptisk melk- og wienerbrødpudding) på noen menyer, i likhet med zalabia (også kjent som jalebi eller lokma) – spiral- eller gitterformede stekte deiger dynket i sirup.
Selv enkle frukter og nøtter spises som snacks. Fyldige dadler (ofte lokalt dyrkede varianter) spises rett eller fylt med mandler som en ettermiddagssnacks. Gateselgere selger ferskristede nøtter og honninggodteri. I skyggen av de gamle Bab al Bahrain-markedene kan man finne hauger med tørket frukt (fiken, aprikoser) og poser med nøtter (hasselnøtter, mandler) til å knase mellom måltidene.
Kaffe og te er sentralt for bahrainsk gjestfrihet. I alle hjem og kafeer tilbys tradisjonelt gahwa (arabisk kaffe) til gjestene. Bahrainsk gahwa er en lys, aromatisk brygg som serveres fra en særegen metallkanne med tut (en dallah) i små kopper uten håndtak. Den er aldri søtet. I stedet smaksettes bahrainsk kaffe med kardemomme og ofte noen få tråder safran eller en nellik for dybde. Folk brygger vanligvis gahwa fra nyristede bønner – noen foretrekker jemenittiske mokkabønner, andre brasilianske eller nepalske – og tilpasser kryddernivåene etter smak. En vertinne kan bruke 10–15 minutter på å forsiktig småkoke blandingen til kaffekaffen har satt seg. Når den serveres, er hver kopp bare halvfull; verten beveger seg rundt i rommet og fyller på kopper til alle gjestene er fornøyde. Dadler eller søte bakverk sendes alltid ved siden av, siden selve kaffen er usøtet. Det sies at en typisk bahrainer kan drikke ti eller flere små kopper av denne krydrede kaffen om dagen, og bruke det som en grunn til å stoppe opp og sosialisere. Selv om kaffebarer i ny stil har åpnet, er gahwa-ritualet fortsatt en integrert del av det sosiale livet.
Te er like elsket. Sterk svart te med melk – kjent som karak chai – er en allestedsnærværende oppkvikker. Kardemomme og safran gir ofte teen smak, og mange kafeer viser frem små krukker med safrantråder, tørkede roseblader eller nøtter som kan røres inn i brygget. En typisk morgen kan begynne med en kopp gahwa eller karak servert med balaleet (den søte vermicelli-retten). Yoghurtbasert laban er en annen vanlig drikk å kjøle seg ned med på varme dager. På restauranter og kafeer i dag kan man finne en rekke alternativer: myntete, ingefærte, fruktjuicer, iskaffe og til og med lassis. Alkoholholdige drikker er regulert (Bahrain er et muslimsk land), men tilgjengelig på lisensierte hoteller og barer for ikke-muslimer. For eksempel er Ritz-Carltons bar Trader Vic kjent for sin tropiske Mai Tai-cocktail. Likevel konsumeres øl (ofte det danske Carlsberg-merket) og vin bare på visse steder – etter lokal skikk drikker majoriteten av Bahrains befolkning med måte, om i det hele tatt.
Hovedstaden Manama er sentrum for Bahrains matscene. Manama Souq (rundt Bab al Bahrain) er stedet å oppleve tradisjonelle smaker: smale smug vrimler av krydderbutikker, kaffeboder og søtsaker. I de svingete gatene er luften tykk av duften av kardemomme og safran. Boder viser frem fargerike stabler med dadler og brett med halwa. Små lokale kafeer (kalt mahwa) skjenker gahwa og serverer enkle risretter. Det tilstøtende sentralmarkedet (frukt- og grønnsaksmarkedet) er kjent for ferske råvarer og, bakerst, dadler av alle slag – en essensiell bahrainsk snacks.
Adliya-nabolaget (nær sentrale Manama) er derimot byens trendy, bohemske kvartal. Adliya, tidligere et rolig boligområde, er nå fullpakket med kunstgallerier, småbutikker og gater med spisesteder. Blokk 338 er en kjent spisegate: en gåvennlig enklave med eksklusive libanesiske lounger, internasjonale bistroer og fusjonskaféer. Hver kveld er det bord som strekker seg utover fortauterrassene, og man kan høre live jazz eller DJ-er blande seg med klirrende glass. Her finner man alt fra asiatisk fusjonssushi til italienske trattoriaer, trendy burgersjapper og vinbarer. Spisealternativene er virkelig internasjonale – indiske, italienske, thailandske, meksikanske og mer – noe som gjenspeiler Bahrains kosmopolitiske klientell.
Utenfor hovedstaden drar mange bahrainere og utvandrere til store kjøpesentre som City Centre (Seef) og det nye Time Out Market på Seef's Hotel-komplekset. Disse moderne mathallene huser dusinvis av disker og minirestauranter under ett tak. For eksempel har det nyåpnede Time Out Market fjorten kjøkken som tilbyr et utvalg av globale retter, fra gourmetburgere til arabisk mezze (det offisielle turistnettstedet bemerker at det presenterer «lokal og internasjonal mat i matboder og lastebiler»). Det er et komplett reisemål for familier og unge som er ivrige etter å smake på mange smaker. Kjøpesentre som Mall of Dilmunia og de nybygde større kjøpesentrene har også inkludert «hawker»-stilavdelinger der kokker fra hele verden selger gatemat.
Ved vannkanten ved Seef og Bahrain Bay tilbyr hotellrestaurantene gourmetmat med utsikt over golfen. Internasjonalt kjente kokker har etablert seg her: Wolfgang Puck har tre spisesteder i Four Seasons Bahrain Bay, og Oliver Glowig (tidligere fra Ritz-Carlton Manama) serverer italienskinspirerte retter tilberedt med lokale ingredienser. Vennegrupper kan samles på signatursteder som Fusions by Tala (på Gulf Hotel) – den prisbelønte moderne bahrainske restauranten til kokk Tala Bashmi – hvor tradisjonelle smaker tolkes på nytt i elegante presentasjoner.
I den gamle hovedstaden Muharraq finner man smale smug med historiske hus som er omgjort til kafeer (som Naseef Cafe, kjent for sin kunafeh og umm ali-pudding) og krydderbutikker. Langs Sitra og Awali tilbyr småbyspisesteder hjemmelaget mat. I Riffa og Isa Town finner man roligere lokale markeder og familierestauranter hvor bahrainere spiser kebab, margoog (deiggryte) og andre landlige spesialiteter. Øyas moderne distrikter som Juffair og Hamala henvender seg til utlendinger med internasjonale restauranter og bryggeripuber (C45 Artisan Brewery ble for eksempel lansert i Manama).
Gatemat-smågater er en skjult perle. Manamas sidegater har gatevogner og små restauranter hvor maten er enkel og billig. Der skjærer shawarma-selgere varmt kjøtt i pitabrød, og trevogner steker fersk samboosa. En tradisjon er Tarboush-søtsaker (ikke å forveksle med shawarma) hvor familier samles for å dyppe luqaimat i daddelsirup. Lokale bakerier viser frem brett med sprø jalebi/zalabia og sesamdekkede søtsaker om ettermiddagen.
For besøkende som er interessert i en guidet tilnærming, tilbyr Bahrain matturer og kurs. Gulf Hotel Bahrain arrangerer matlagingskurs med tradisjonelle retter, og lokale selskaper leder vandreturer gjennom Manama Souq, der de forklarer krydder og smaker på retter. Disse opplevelsene blander læring med spising – turister kan presse ferske dadler til kaffe på en krydderbod, eller sitte på et majlis-gulv og drikke karak mens en guide forteller om perledykking.
Bahrainsk mat i dag er et billedvev vevd fra mange kulturer. Den persiske innflytelsen (gjennom det langvarige Ajam-samfunnet) sees i smaker som mehyawa – en syrlig fermentert fiskesaus brukt som frokostkrydder. Bruk av tørket lime (loomi), og ingredienser som safran og mynte, gjenspeiler også forbindelser til Persiabukta. Indisk og sørasiatisk innflytelse kom via historisk handel og den store utvandrerbefolkningen. Karriretter, biryani og brød som paratha og chapati er vanlige. Indiske vegetarretter (dals, chaat, dosas) har blitt sammenvevd med bahrainsk mat, spesielt blant landets store sørasiatiske samfunn. Levantinske smaker har kommet mer nylig: hummus, baba ganoush, kibbeh, shawarma og falafel står ved siden av qahwa-vogner i alle byområder.
Europeisk og amerikansk mat finnes også. Fine dining på femstjernershoteller byr på italiensk pasta, fransk bakverk og internasjonal fusjonsmat. Hurtigmatkjeder (burger, pizza, nudelsjapper) kanter hovedgater og kjøpesentre. Midtøsten-kjedekafeer som Paul og Magnolia tilbyr vestlig frokost. Selve kaffekulturen var påvirket av osmanske og jemenittiske kaffetradisjoner (selve navnet «mocha» hinter til Jemen), selv om bahrainere har gjort drikken til sin egen med lokale skikker. Alkoholholdige drikker, forbudt i nabolandet Saudi-Arabia, har en nisje her blant utlendinger: importert øl og vin er tilgjengelig på skjenkede steder.
I dag påvirker globale kostholdstrender også Bahrain. Det er en voksende vegansk/vegetarisk bevegelse, drevet av helsemessige, etiske og miljømessige hensyn. Tradisjonelt dominerte kjøtt og fisk bahrainsk mat, men de siste årene har mange restauranter lagt til plantebaserte alternativer eller til og med dedikerte veganske menyer. Sosiale medier og helseinfluensere har popularisert smoothie bowls, salater og kjøtterstatninger. Dagligvarebutikker og kafeer fører nå mandelmelk, tofu og glutenfrie produkter for bevisste spisere. Årlige arrangementer som veganske matfestivaler og bondemarkeder har begynt å dukke opp, noe som gjenspeiler en bredere trend mot plantebasert mat i Midtøsten.
Selv om klassiske bahrainske retter ikke er iboende vegetariske, betyr kongerikets mangfold at kjøttfrie dietter serveres godt. I tillegg til det økende antallet internasjonale restauranter som tilbyr kjøttfrie hovedretter, er Bahrain hjemsted for en rekke indiske vegetarrestauranter. I Manama kan man spise på steder i Udupi-stil (f.eks. Shanti Sagar, Mysore Bhavan) og gujrati-godteributikker hvor hele menyen er vegetarisk.
Kafeer tilbyr ofte falafelwraps, grillet halloumi, linsesupper og mezze-fat. Lokale varianter av retter som saloona eller firga kan tilberedes uten kjøtt eller fisk, ved å bruke ekstra grønnsaker eller kikerter i stedet. Markeder fører ferske råvarer og urter året rundt (takket være moderne hydroponisk dyrking). Mange utlendinger, spesielt fra India og Vesten, oppsøker veganvennlige steder som det veganske bakeriet Plant Cafe Bahrain eller vegetariske asiatiske fusjonsrestauranter. Trenden mot plantebasert kosthold støttes av spesialbutikker og helsekostbutikker som tilbyr veganske oster, plantemelk og kjøttanaloger.
Likevel er Bahrains hjerte fortsatt rettet mot mettende mat. En vegetarisk besøkende vil fortsatt støte på linse- og risgryteretter, auberginegryteretter og rikt krydrede grønnsaksretter ved familiebord og lokale restauranter – omtrent som de kan støte på i nabolandene i Midtøsten. Og tradisjonelle søtsaker (halwa, ma'amoul, luqaimat) er naturlig fri for kjøtt. Med andre ord har det moderne livet utvidet alternativene, men de tradisjonelle smakene fra Bahrain fortsetter å blandes med internasjonale dietter.
I løpet av det siste tiåret har Bahrains matscene akselerert inn i nytt territorium. Unge kokker og gründere gjenskaper bahrainske klassikere. Den prisvinnende kokken Tala Bashmi på Fusions by Tala har for eksempel satt Bahrain på verdenskartet ved å tolke tradisjonelle oppskrifter med moderne teknikker – restauranten hennes har fått anerkjennelse som en av regionens beste. Mange restauranter inkluderer nå gammeldagse retter på menyene sine for å tiltrekke seg turister og gjenopplive kulturell stolthet: retter som harees, jireesh, firga' (lagdelt ris med grønnsaker), gabout (kjøttfylte dumplings) og gaimat (safran-gjennomvåte dumplings) som nesten var glemt, opplever en gjenoppliving.
Gatematfestivaler og utendørsmarkeder har blitt populære. Hver vinter trekker Bahrain Food Festival folkemengder med sine matvogner og boder som tilbyr både bahrainske og internasjonale spesialiteter. I en livlig karnevalsstemning kan besøkende prøve shawarma fra én vogn, pizza fra en annen og unngå selgere som selger karak-te fra en tredje. Disse arrangementene understreker hvordan mat nå også er underholdning og kulturelt utstillingsobjekt i Bahrain.
Den uformelle kafékulturen har også hatt en oppsving. Når de ikke nipper til gahwa i en tradisjonell majlis, kan bahrainsk ungdom samles i hippe kaffebarer eller bistroer for å få fransk toast og latte om morgenen eller hookah-lounger om kvelden. Globale kaffemerker opererer her, men selv mange bahrainske kafeer brygger nå spesialkaffe og matcha latte sammen med krydret karak. Sunne livsstilstrender har ansporet açai.
Massive steinmurer er nøyaktig bygget for å være den siste beskyttelseslinjen for historiske byer og deres folk, og er stille vaktposter fra en svunnen tid.…
Hellas er et populært reisemål for de som søker en mer avslappet strandferie, takket være overfloden av kystskatter og verdensberømte historiske steder, fascinerende…
Lisboa er en by på Portugals kyst som dyktig kombinerer moderne ideer med gammeldags appell. Lisboa er et verdenssenter for gatekunst, selv om…
Fra Rios samba-forestilling til Venezias maskerte eleganse, utforsk 10 unike festivaler som viser frem menneskelig kreativitet, kulturelt mangfold og den universelle feiringsånden. Avdekke...
Oppdag de pulserende nattelivsscenene i Europas mest fascinerende byer og reis til destinasjoner du kan huske! Fra den pulserende skjønnheten i London til den spennende energien...
