Cruise i balanse: Fordeler og ulemper
ReisetipsBåtreiser – spesielt på et cruise – tilbyr en særegen ferie med alt inkludert. Likevel er det fordeler og ulemper å ta hensyn til, omtrent som med alle slags...
Kabul ligger midt i de østlige delene av Afghanistan, med en lavtliggende dal omgitt av Hindu Kush-fjellet. Byen strekker seg 1790 meter over havet langs Kabul-elven, og dens svingete løp definerer både gamle og moderne kvartaler. De gamle nabolagene ligger i klynger nær elvebreddene – Khashti-broen, Shorbazar, Deh-Afghanan – hvor smale smug fortsatt minner om en tid før asfalt. Utover dette klatrer den urbane spredningen oppover åser og platåer, nå delt inn i tjueto kommunale distrikter som til sammen danner Afghanistans mest folkerike kommune.
Arkeologiske funn tyder på menneskelig tilstedeværelse nær Kabuls nåværende sted for mer enn 3500 år siden. Innen det sjette århundre f.Kr. refererte akamenidiske opptegnelser til en bosetning langs viktige handelsruter mellom Persia, det indiske subkontinentet og steppene i Sentral-Asia. Gjennom århundrer tiltrakk Kabuls strategiske verdi seg imperier etter hverandre: selevkideske og baktriske hellenistiske herskere, mauryanske utsendinger, kushanske beskyttere av buddhistisk kunst og senere muslimske dynastier – fra tyrkiske shahier til timuridene. Hvert dynasti etterlot seg arkitektoniske spor og omformet byens identitet.
På 1500-tallet utpekte Mughal-keiserne Kabul som sitt sommersete. Under Humayun og Akbar tok hager og palasser form, noe som økte byens økonomiske og kulturelle tyngde. Nader Shahs korte erobring i 1738 innledet en periode med uro, men i 1747 konsoliderte Ahmad Shah Durrani, en afghansk høvding, makten og etablerte Durrani-riket. Hans etterfølger, Timur Shah Durrani, flyttet hovedstaden fra Kandahar til Kabul i 1776, et valg som senere ble ratifisert av etterfølgende afghanske herskere.
Under den andre anglo-afghanske krigen (1878–1880) okkuperte britiske styrker Kabul. Traktater sikret diplomatiske bånd, men avsto kontrollen over afghanske utenrikssaker til Storbritannia. Etter et tiår trakk britene seg tilbake og etterlot seg et svekket, men suverent emirat. Kabuls smale gater og kirkegårdene i åssiden – Shuhadayi Salihin – var vitne til både trefninger og en forsiktig gjenoppliving av lokalt styresett.
Tidlig på 1900-tallet ble det planlagt alléer, nye regjeringsbygninger og jernbaneforslag som aldri ble noe av. På 1960-tallet fikk Kabul uformell anerkjennelse som «Sentral-Asias Paris», og kafeene og kinoene trakk europeiske reisende som fulgte landruten til India. Bagh-e Babur (Baburs hager) og Darul Aman-palasset ble symboler på den spirende kosmopolitismen.
Den epoken tok slutt med statskuppet i 1978, kjent som Saur-revolusjonen. Innen et år grep sovjetiske tropper inn, og det påfølgende tiåret med krigføring fragmenterte Kabuls gater. I 1992 kjempet mujahedin-fraksjoner om kontrollen, noe som reduserte store deler av sentrum til ruiner. Talibans fremvekst i 1996 innførte strenge sosiale koder, stengte kinoer og ga bygninger nytt formål. Etter 2001 avsatte NATO-ledede styrker Taliban, noe som ansporet til gjenoppbygging og en bølge av flyktninger som returnerte fra eksil. I august 2021 falt Kabul igjen under Taliban-styre da utenlandske styrker trakk seg tilbake.
Kabuls dal er avgrenset av bratte åser kjent lokalt som kohn – Khair Khana-e Shamali i nord, Sher Darwaza i sør – mens åser, eller tapa, preger bystrukturen. Koh-e Asamai, «Fjernsynshøyden», reiser seg nær vestlige forsteder; Ali Abad forankrer en annen klynge av boligutbredelse. Sørover smelter Logar-elven sammen med Kabul-elven. I våtere måneder renner elvene jevnt; om sommeren reduserer klimaendringer dem ofte til småsmårer.
Inntil de siste tiårene lå Kol-e Hashmat Khan-myrområdet like utenfor gamlebyen. Våtmarkene der opprettholdt trekkende vannfugler mellom Sibir og Sør-Asia. Den grunne innsjøen, som ble utpekt som et beskyttet område i 2017, tiltrekker seg fortsatt sjeldne arter som østlige keiserørner. Lenger oppstrøms skapte den kunstige Qargha-demningen et rekreasjonsreservoar ni kilometer nordvest for sentrum.
Kabuls høyde gir et kaldt, halvtørt klima. Vintrene bringer snø; gjennomsnittstemperaturene for januar ligger rundt −2,3 °C. Våren gir den største nedbøren, ofte som sen snø. Somrene, selv om de er tørre, føles tempererte etter regionale standarder, med lav luftfuktighet som letter på varmen på dagtid. Høsten skifter raskt fra varme ettermiddager til kjølige netter. Den årlige gjennomsnittstemperaturen holder seg nær 12 °C, lavere enn i de fleste andre afghanske byer.
I løpet av det tjueførste århundre økte Kabuls befolkning raskt – fra under en halv million i 2001 til over syv millioner innen 2025. Migrasjon fra land til by, hjemvendte fra Pakistan og Iran, og fordrivelse fra konflikter ga næring til uformelle bosetninger i åssidene. Myndighetene tolererte mursteinsboliger uten strøm og vann. Fra og med 2017 malte kommunale mannskaper disse hjemmene i sterke fargetoner for å forbedre moralen.
Administrativt omfatter Kabul-distriktet selve byen i Kabul-provinsen. Atten kommunale distrikter, nummerert fra én til atten, vokste til tjueto innen 2010 da fire landlige utkanter ble absorbert. Distrikt 1 inneholder mesteparten av den gamle byen; distriktene 2, 4 og 10 danner det moderne sentrum. Tvister om styring etterlater noen ganger perifere distrikter under provinsiell snarere enn kommunal myndighet.
Kabul fungerer som Afghanistans finansielle og kommersielle knutepunkt. Tradisjonelt håndverk – frukttørking, nøtteforedling, teppeveving, lærarbeid – består ved siden av nye prosjekter: innendørs kjøpesentre som Kabul City Center (åpnet 2005), Gulbahar Center og Majid Mall. Engrosbasarer konsentreres langs Mandawi Road og Sarai Shahzada-valutamarkedet. Chicken Street tiltrekker seg utenlandske besøkende som leter etter antikviteter og tekstiler.
Industrisoner ligger nord for elven i distrikt 9, og i Bagrami-Kariz ligger ni hektar med betjent land som huser en Coca-Cola-fabrikk og juicefabrikker. Vedvarende korrupsjon – rangert blant verdens høyeste i 2010 – fortsetter imidlertid å avskrekke store utenlandske investeringer. Internasjonal bistand, inkludert et gjenoppbyggingsprosjekt fra Verdensbanken på 25 millioner dollar (2002–2011) og 9,1 milliarder dollar i påfølgende infrastrukturfinansiering, støtter opp om veiforbedringer og offentlige tjenester.
Byen har beholdt spor fra flere epoker. Arg-festningen og Bala Hissar-citadellet minner om Durrani- og Mughal-festningene; Id Gah-moskeen (1893) og Abdul Rahman-moskeen betjener menigheter i dag. Bagh-e Bala-palasset byr på utsikt fra en åstopp. Museene huser gjenstander fra buddhistisk og gresk-baktrisk tid: mynter, statuer, Surya-skulpturen på Nasjonalmuseet. Paghman-hagene og Taq-e Zafar-buen ligger vest for byen, mens Tang-e Gharu-juvet på Jalalabad Road tilbød reisende ly.
Førindustrielle underholdningssteder forsvant stort sett: en gang var det tjuetre kinoer i drift, nå gjenstår bare fire. Nandari nasjonalteater, en gang blant Asias største, sto ødelagt av borgerkrig og er fortsatt urestaurert. Park Cinema ble nylig rivet ned i 2020. Det afghanske kongefamiliens mausoleum, Kabul Zoo og OMAR gruvemuseum står fortsatt som roligere attraksjoner.
Ingen jernbanelinjer når Kabul. Motorveiene sprer seg i alle retninger: AH76 nordover til Charikar og Mazar-i-Sharif; AH77 vestover mot Bamiyan; Ghazni–Kandahar-ruten sørvestover; Jalalabad-korridoren østover til Pakistan. Inne i byen danner rundkjøringer ved Pashtunistan-plassen og Massoud-sirkelen viktige knutepunkter; Sar-e Chawk markerte en gang Maiwand Roads sentrum.
Veitrafikk førte til planleggingen av en 95 km lang ringvei som ble godkjent i 2017, men byggingen er fortsatt ufullstendig. Et busshurtigtransportprosjekt som var planlagt for 2018, ble forsinket. I mars 2021 åpnet IC Bus-kjøretøy en ny bytjeneste. Kabuls Milli Bus-nettverk, etablert på 1960-tallet, driver fortsatt rundt 800 dieselbusser ved siden av uformelle drosjer – for det meste gamle Toyota Corolla-biler malt hvite og gule. Forsøk på elektrifisert transport, som Škoda-trolleybussene (1979–1992), tok slutt under krigføring. Noen stålstenger står igjen som påminnelser.
Siden 2019 har kommunale myndigheter brukt D-Agree, en nettbasert plattform for drøfting, for å innhente tilbakemeldinger fra innbyggere på byprosjekter. Innen august 2021 hadde over 15 000 innbyggere bidratt til planleggingsdiskusjoner, noe som genererte mer enn 71 000 kommentarer. Til tross for skiftende politisk kontroll fortsetter plattformen under FNs ledelse som en modell for digital deltakelse.
Kabul har lag med historie – fra akamenidiske referanser til modernismen fra det tjuende århundre – men står overfor vedvarende utfordringer: luftforurensningen forverres hver vinter ettersom lavkvalitetsbrensel brenner i improviserte ovner; vannmangel og uttørking av elveleier signaliserer bredere miljøendringer. Uformelle bosetninger belaster kommunale tjenester, mens korrupsjon begrenser investeringer. Likevel er Kabul fortsatt Afghanistans kjerne, gatene vitner om århundrer med menneskelig innsats, og arkitekturen et arkiv for kulturell konvergens.
Valuta
Grunnlagt
Ringekode
Befolkning
Område
Offisielt språk
Høyde
Tidssone
Kabul reiser seg fra en bratt dal i hjertet av Hindu Kush, en by med lagdelt historie og uventet vitalitet. Med sine omtrent 1800 meter over havet legger det tørre klimaet og det klare fjellyset grunnlaget for en by som er både gammel og moderne. Kabuls brede avenyer og ruvende regjeringsbygninger sameksisterer med smale smug med leirvegger og århundregamle helligdommer. Denne guiden er skrevet for uavhengige reisende som er nysgjerrige på Kabuls sanne natur – verken en salgspresentasjon eller en advarsel, men en nøye rapport om hva det vil si å besøke, oppleve og navigere i denne komplekse hovedstaden sent i 2025.
Innholdsfortegnelse
Kabuls historie strekker seg årtusener tilbake: langs Silkeveiens handelsruter, gjennom Mughal-hager, sovjetiske konflikter og tiår med afghanske borgerkriger. I dag fungerer den som hovedstad under det islamske emiratstyret, med rester av fortiden fortsatt synlige i arkitektur og gateliv. Byen ligger midt blant Shomali-slettene og flankeres av de skimrende toppene i Hindu Kush. Kabul-elven slynger seg gjennom dalen og skiller gamlebyen i sørøst fra mer moderne distrikter i nord og vest.
Atmosfæren er lagdelt. I det ene øyeblikket kan du spasere gjennom en terrassehage i Mughal-stil med utskårne marmorpaviljonger, og i det neste veve deg mellom sennepsgule fransk-brutalistiske regjeringskontorer og lappete hustak. Tempoet varierer fra nabolag til nabolag. Den diplomatiske Wazir Akbar Khan føles rolig og beplantet med platantrær og utsikt over åsene, mens gamlebyen summer av motorsykler, fuglekall og selgere. Ved dagens slutt skinner sollyset gull over ruiner av festninger eller neonbelyste shisha-kafeer, avhengig av hvor du er.
Kabuls appell er subtil: ikke den vanlige turistsjekklisten med flagg-og-løve-selfier, men følelsen av byen under føttene. Den slitte steinen i Shah-Do Shamshira-moskeen, den polerte aromaen av flatbrød som bakes, raslingen av en honningfarget Gazal-taxi – dette er Kabuls teksturer. For mange besøkende kan disse sanselagene og robustheten i dagliglivet i en by som lenge har blitt studert og ofte lagt over av utenforstående, være dypt påvirkende.
Likevel er Kabul også et sted preget av spenning og forsiktighet. Offisielle reiseråd er fortsatt ekstremt restriktive, og advarer mot all reising på grunn av sikkerhetshensyn (USA og andre regjeringer holder sine utsendinger unna og råder reisende til å holde seg hjemme). På gatenivå fungerer imidlertid Kabul sent i 2025 omtrent som en vanlig by: travle basarer, arbeidstrafikk og folk som holder på med daglige rutiner. Sannheten ligger et sted mellom: en ærlig besøkende må erkjenne både de offisielle advarslene og den levede virkeligheten av hvordan Kabul fungerer i dag.
Denne guiden er laget for lesere som ønsker å reise forsiktig, men samtidig forstå reisemålet sitt fullt ut. Den blander praktisk veiledning med levende lokale farger. Du finner detaljerte reiseruter, nabolagsportretter, matguider og sikkerhetstips hentet fra aktuell informasjon. Tonen er gjennomgående avmålt og beskrivende: et journalistisk blikk på byens strukturer og en følsom reisendes øre for lokalt liv.
Det krever planlegging å komme inn i Afghanistan. Visum: Alle utlendinger trenger visum. Det er ikke visum ved ankomst; søknader håndteres gjennom afghanske ambassader anerkjent av den nåværende regjeringen. I praksis søker de fleste uavhengige reisende via konsulatet i Islamabad (Pakistan) eller Peshawar, eller ved å bruke en fikser/agent som håndterer de afghanske diplomatiske oppdragene. Typiske turistvisumgebyrer i Islamabad/Peshawar er rundt 80 USD (standard) eller 130 USD (ekspress) for et 30-dagers enkeltvisum. Dubai fungerer ofte som et mellomlanding, men direkte visumservice dit er begrenset. Vær forberedt på å fremlegge grunnleggende dokumenter (passbilder, kopier av pass, kanskje en invitasjon eller reiseplan) og gjør dette tidlig – behandlingen kan være uforutsigbar.
Utover innreisevisum krever Afghanistan reisetillatelser for de fleste provinser. Hver provins du planlegger å besøke må være oppført på en offisiell tillatelse (اجازهنامه سفر) innhentet fra informasjons- og kulturdepartementet i Kabul. Prosedyren er litt byråkratisk: Ved ankomst i Kabul kan utenlandske reisende gå til «Turistkatalogen» i departementet, fylle ut et skjema som navngir provinsene du har tenkt å tilbringe tid i, og betale omtrent 1000 AFN (omtrent 12 USD) per provins. Forvent å ha tillatelsesdokumentet i hånden samme dag eller neste dag. Når du er på provinsielle kontrollposter eller lokale kontorer, er det vanligvis nødvendig å vise denne tillatelsen (med afghanske tjenestemenn som registrerer reiseruten din). Planlegg å sette av en halv dag i Kabul for å ordne disse tillatelsene før du drar ut av byen.
Kabuls fire årstider er sterkt forskjellige.
Hurtigpakkeliste: Lette lag (bomullsskjorter med varm fleece), solide tursko, en varm jakke (selv om våren/høsten) og pålitelig regntøy eller paraply (for vinter- og sommerstormer). For kvinner, konservative lange skjørt/bukser og et lett hodeskjerf (for moskebesøk eller konservative områder). En universal strømadapter og ekstern batteripakke er uvurderlig, da strømbrudd og ladepunkter kan være uforutsigbare.
Med fly: Fra slutten av 2025 håndterer Kabuls internasjonale lufthavn (Hamid Karzai International) noen kommersielle flyvninger. Direkteflyvninger har forbindelse til noen regionale knutepunkter: Ariana og Kam Air flyr fra Dubai, Istanbul, Islamabad, Peshawar og Abu Dhabi (ruter kan variere med etterspørsel). Sjekk flyselskapene før du bestiller – rutetabellene kan endres raskt. Sikkerheten er streng på flyplassen; beregn ekstra tid.
Til lands: Mange reisende ankommer over land fra Pakistan. Torkham-krysset (nær Peshawar) er travelt; delte drosjer og busser kjører regelmessig mellom Peshawar og Kabul via Jalalabad (en 5–6 timers kjøretur fra Peshawar til Kabul, fjellveier). Hvis du kommer fra Pakistan, vil du sannsynligvis få ditt afghanske visum i Islamabad eller Peshawar før du reiser inn, og deretter fortsette gjennom immigrasjonskontrollen. Fra Sentral-Asia kobler veien fra Mazar eller Kunduz seg også nordover. Salang-passet til Mazar-i-Sharif åpner igjen om våren etter vintersnø; derfra fører veier til Usbekistan og Tadsjikistan.
Når man først er i Afghanistan, er bilreiser rimelige, men de kan være trege. Delte drosjer (lokale minibusser) er vanlige for reiser mellom byene: f.eks. Kabul–Bamyan (~5 timer, ~400 AFN), Kabul–Mazar (~6–7 timer via Salang, ~$5), Kabul–Herat (~14–16 timer, ~$10). Disse går fra angitte stasjoner (ofte i utkanten av byen) bare når de er fulle. Private leiebiler er tilgjengelige, men de er dyrere. Innenlandsflyvninger (Ariana, Kam Air) forbinder Kabul med Bamyan, Mazar og Herat på omtrent en time hver; prisene kan variere fra $50–$150 én vei hvis bestilt.
Når man først er i Kabul, er drosjer og privatbiler normen; det finnes ingen t-bane eller metro.
Prat taxi trygt: På dagtid eller tidlig kveld er det vanligvis trygt å vinke ned en taxi. Om natten bør du vurdere å forhåndsbestille gjennom et hotell eller en bestilt tjeneste hvis du kan. Vold mot utlendinger kan forekomme etter mørkets frembrudd, så menn og spesielt kvinner bør være forsiktige.
Valuta: Afghani (AFN) er den lokale valutaen (₳). Noen butikker og hoteller aksepterer USD, men ikke regn med å kunne betale alle utgifter i dollar. Ta med en blanding av kontanter. Det finnes minibanker på store hoteller og flyplassen, men de kan være upålitelige eller ute av drift. Hvis kortet ditt er Visa eller MasterCard, kan du kanskje ta ut afghani i et begrenset antall minibanker. Ta med ekstra kontanter i tilfelle.
SIM-kort og internett: Alle de store afghanske mobilselskapene (Roshan, Afghan Wireless, Etisalat, osv.) tilbyr 4G-SIM-kort. Du kan kjøpe et SIM-kort på flyplassen eller i byens butikker ved å vise passet ditt. Dataabonnementene er rimelige, men forvent relativt lav hastighet og sporadiske avbrudd (internettinfrastrukturen er svak). WhatsApp og andre meldingsapper fungerer vanligvis via VPN (mange nettsteder som Facebook eller YouTube kan være blokkert). Wi-Fi på hoteller kan være ustabilt. Hvis du er avhengig av data, kjøp nok GB til kart og nødstilfeller.
Kleskode: Beskjedenhet er nøkkelen. Menn bør bruke lange bukser og unngå ermeløse skjorter. Kvinner, spesielt i offentlige eller landlige områder, forventes å dekke armer, ben og hår med et skjerf eller løst sjal. Mange afghanske kvinner dekker også hodet selv på gatene. Bukser eller lange skjørt med løse topper og et skjerf over hodet er tilstrekkelig. Ingen tettsittende eller avslørende klær. På religiøse steder (moskeer og helligdommer) må både menn og kvinner ta av seg sko og (for kvinner) dekke til håret.
Hilsener: Et nikk eller håndtrykk er vanlig blant menn og blant kvinner. Håndtrykk på tvers av kjønn er sensitive: ikke strekk ut en hånd for å håndhilse på en afghansk kvinne med mindre hun tilbyr det først. I stedet er et lett bukk eller en hånd-over-hjertet-gest respektfullt. Bruk høyre hånd til håndtrykk og når du gir eller mottar ting (venstre hånd anses som uhøflig for slike utvekslinger).
Bilder og tillatelser: Fotografering kan være vanskelig. Offentlige monumenter, bybilder og landskap går vanligvis bra. Spør alltid før du fotograferer mennesker, spesielt kvinner; et høflig smil og et nikk er vanligvis nok. De få lokale fugleselgerne eller håndverkerne tillater kanskje bilder hvis du smiler først. Fotografer aldri militært personell, offentlige bygninger eller plakater fra Taliban-tiden, med mindre du har tillatelse; å gjøre det kan forårsake alvorlige problemer. Dronekameraer er fullstendig forbudt.
Oppførsel: Høylytte offentlige uttrykk for hengivenhet blir ikke sett på som anbefalt. Hold stemmen moderat. Å sitte med beina i kors eller vise fotsålen anses som uhøflig; sitt i stedet med føttene flatt på gulvet eller til siden. Offentlig drikking av alkohol er ikke tillatt (selv for utlendinger); unngå å bære slikt. Under Ramadan (hvis du reiser i den måneden), vær respektfull: ikke spis, drikk eller røyk i offentlig dagslys som ikke-muslim.
Moske-etikette: Når du besøker moskeer (som det vakre Sakhi-helligdommen eller Shah-Do Shamshira), gå rolig, ikke forstyrre bønnene, og kle deg enda mer konservativt. Ta av deg skoene ved inngangen; kvinner bør ha hodet helt tildekket. Beundre arkitekturen og flisarbeidet bakfra hvis det er gudstjenester.
Interaksjoner: Afghanere er kjent for gjestfrihet. Hvis du blir invitert på te eller et måltid, ta imot med takk – samtalen dreier seg ofte om spørsmål om livet i utlandet, familie og høflige komplimenter om landet. Bruk alltid høyre hånd til å spise brød eller sende mat videre. Det er vanlig å servere gjesten først i en forsamling.
Kulturell merknad: Kabuls tiår med uro har ført til en viss forsiktighet blant lokalbefolkningen. Det er normalt å bli møtt varmt av én person og deretter forsiktig korrigert av en annen på et eller annet etikettepunkt (for eksempel hvordan man skal sitte eller hva man skal spørre om). Ikke ta korrigeringer personlig; de tilbys ofte i god tro.
Sikkerhetsmiljøet i Kabul er ustabilt. Taliban-regjeringen erklærer landet trygt og ønsker besøkende velkommen, men det er fortsatt en reell risiko. I selve Kabul er væpnet konflikt sjelden, men ikke uhørt: det har vært rapportert om sjeldne bombeangrep eller skytinger selv de siste par årene.
Viktig: Denne veiledningen gir kontekst og tips, men forholdene kan endre seg raskt. Hold deg alltid oppdatert på lokale nyheter, respekter alle lover og stol på magefølelsen din når det gjelder sikkerhet.
Start i Wazir Akbar Khan (ofte bare kalt «WAK»), et rutenett av brede gater omkranset av trær og ambassader. En kort tur opp bakken bak det gamle presidentpalasset (merket Wazir Akbar Khan-høyden på mange kart) gir en panoramautsikt. Herfra kan du se Kabul brede seg utover: den lange grønne Kabul-elveparken nedenfor, Baburs hage i sør (din dag 2-plan), og Arghandab og Hindu Kush bortenfor.
På toppen vaier et Taliban-flagg på en stang. For besøkende er det et slående symbol: Kabuls nye flagg og styresett i full bevegelse. Nærm dere respektfullt, men det er trygt å fotografere flagget på avstand – faktisk vil lokale krigere gladelig posere for bilder med flagget sitt på mange kontrollposter.
På toppen av åsen står også et beskjedent helligdom dedikert til Shah-e Mullah Muhammad Omar, Taliban-grunnleggeren (Mullah Omar). Betrakt i stillhet denne beskjedne kuppelformede firkantede bygningen og den enklere graven til Sheikh Sayed Hamid som ligger bak den, som nå også fungerer som et helligdom. Begge var en gang skjult av ruiner og har blitt restaurert av det nåværende regimet. Hvis du er nysgjerrig, kan du gå inn i hovedkuppelen (ta av deg skoene) for å se rader med menn som ber – kameraer er vanligvis ikke rettet mot innsiden, så utsikten fra inngangen. Dette stedet viser hvordan nyere historie er lagt lag her: Mullah Omars enkle grav ligger ved siden av det nye flagget han var med på å heise i 1996.
Etter lunsj (prøv en lokal kebab eller en solid lapskaus på en beskjeden diner i WAK), ta turen gjennom byen til Afghanistans nasjonalmuseum (som for tiden er gjenåpnet etter flere år med restaurering). Drosjeturen fra WAK til Shah-Do Shamshira eller Ranibagh-området bør ta omtrent 15–20 minutter (25–40 AFN, prut på kjøp eller bruk taksameter).
Inne i museet (åpningstidene er vanligvis fra sent på morgenen til midt på ettermiddagen) finner du en overraskende skattekiste: over 35 000 gjenstander innen arkeologi, kunst og gjenstander fra forhistorisk til moderne tid. Høydepunkter inkluderer baktriske gullsmykker, steinutskjæringer fra gresk-baktrisk og kushansk periode, buddhistiske figurer (en gang synlige på Bamyan) og imponerende samlinger av kalligrafi og manuskripter. Mye ble plyndret eller ødelagt på 1990-tallet, men nylig kuratorvirksomhet har gjenvunnet og restaurert mange skatter. Ta deg tid til å se Ghaznavid-koransidene, sjeldne mynter fra tidlige afghanske kongedømmer og kongelige regalier. Hvis det nåværende regimet tillater det, kan en tur gjennom det tidligere Darul Aman-palassets «krigsmuseum» ved siden av utfylle dette: det viser våpen, bilder fra Taliban-tiden og utstillinger om minerydding av PMAC (Folkets departement for fugle- og borgerprogrammer) som ryddet udetonert ammunisjon (PMACs arbeid er inspirerende for afghanere).
Stemningen her er nøktern, men stolt: en nasjon som gjenoppbygger sin historie. Legg merke til hvordan utstillingene ofte har persiske og pashto-etiketter ved siden av engelsk. Etter å ha absorbert historie, kan du spasere ut og kanskje sette deg ved hagefontenen utenfor for å samle tankene.
Når skumringen faller på, bør du ta turen til gamlebyen (rundt Shah-Do Shamshira og Ka Faroshi/Bazaar-området). Spesielt Ka Faroshi fuglemarked er et must. Når du følger Kabul-elven til Maiwand-plassen (en lokal rundkjøring), finner du en smal gate omkranset av små butikker og fuglebur.
Ka Faroshi fuglemarked: Her synes tiden å stå stille. Kom inn sent på ettermiddagen når lokale fuglehandlere setter ut tusenvis av fugler i bur: chukar-rapphøns, finker, duer, papegøyer og spesielt den berømte afghanske kokabren (chukar). Se menn sitte bøyd over bur og lytte til fuglelåter. Fuglehandlere prater og pruter, selger fuglefôr, bur og vaktelkyllinger. Kanarifugler synger og kamphaner klukker. Scenen er støyende med lokkelyder og pilende skapninger – et glimt av en eldgammel afghansk tidsfordriv. Fotografering av fuglene er greit (folk har vanligvis ikke noe imot om du spør først).
Det smale markedet føles omsluttet av Kabul-elvens mur på den ene siden. Hvis sulten melder seg her, tilbyr noen få enkle matboder naan-wraps og kebab – veldig enkelt, men fristende hvis du har utforsket hele dagen.
Etterpå kan du rusle litt vestover inn i Chicken Street-området (Koch-e Murgha) i Shahr-e Naw-distriktet. Til tross for navnet har denne gaten ingen kyllinger. I stedet er det et kort kvartal med suvenirbutikker og kafeer (nå stort sett stengt) som en gang henvendte seg til hippier og diplomater. I dag er det stort sett stille, men en oppussing før gjenåpningen er i gang i flere småbutikker. Du kan finne afghanske kåper, smykker og falmede billedvev hvis du kikker litt rundt. Til middag kan du gå til en av Kabuls finere restauranter i nærliggende Wazir Akbar Khan eller Shahr-e Naw: Sufi Mahal er en luftig trepaviljong som serverer solide kebab og mantu; Khanagi er et brødbakeri som tilbyr hjemmelaget nan med kremete afghanske gryteretter; eller Maiwand- eller Shaam-restaurantene for en mer eksklusiv introduksjon til tradisjonelle smaker (lammekabob, sabzi, risretter) på gårdsplassene.
Før du legger deg, kan du nippe til en søt, svart chai på et tehus i nærheten. Legg merke til hvor avslappet Kabulis natteliv er: familier samles over samosa, menn på hookah-lounger. Pensjoner deg med en følelse av byens atmosfære – travle gamle markeder og trærkantede diplomatiske avenyer som deler én silhuett.
Start tidlig for å få med deg Bagh-e Babur, den terrasserte keiserhagen som ble bygget av Mughal-keiseren Babur i 1504 (memoarene hans, Baburnama, beskriver den opprinnelige utformingen i detalj). Den 36 hektar store parken ligger like sørvest for sentrum, i de slake skråningene av Sher Darwaza-fjellet. En taxi som settes av ved hovedporten (nær Shahr-e Naw-parken) vil koste kanskje 150–200 AFN fra sentrale Kabul.
Ved inngangen krysser du den restaurerte karavanseraien fra 1800-tallet (nå et museumsområde med gjenstander) inn i Charbagh-området med kryssende kanaler og asfalterte stier. Hagen har femten brede trappetrinn som stiger oppover åssiden. Vandre blant sypresser, tulipaner (om våren) og fontener som er gjenoppstått fra ruiner. Underveis kan du stoppe ved Baburs grav, en åttekantet plattform med en sentral gravstein uten tak: Baburs siste ønske var å bli begravet slik at markblomster skulle vokse på graven hans. I dag er graven hans markert med utskårne inskripsjoner, men ellers åpen mot himmelen.
På en av plattformene ligger Dronningens palass (Tajbeg-palasset), en paviljong med tårn bygget for Baburs kone, restaurert av Aga Khan Trust. Når du klatrer til toppen, får du en vidstrakt utsikt tilbake mot byen og over Kabuls moderne nabolag forbi Shahr-e Naw-parken. I godt vær faller lyset på røde tak og fjerne hvite topper.
Når du forlater Babur's, går du ut gjennom den vestlige porten til Shahr-e Naw-distriktet. Her finner du skyggefulle bakerier som selger varmt naan og bakverk (afghanske søtsaker fylt med nøtter eller shorak, en gresskarbasert pasta). Dette er et godt tidspunkt å prøve afghanske frokostfavoritter: lavash- eller tabakbrød med kokt egg og fersk gulost, eller barnet (pannestekt flatbrød fylt med purre eller poteter). Nipp til en kanne grønn te før du drar til ettermiddagshelligdommen.
En kort spasertur eller taxitur vest for Baburs hage bringer deg til Karte-Ye-Sakhi, et nabolag dominert av et slående helligdomskompleks med turkiskuppel. Dette er Sakhi Shah-e-Mardan-helligdommen (også kjent som Ziarat-e Sakhi), et av Kabuls viktigste pilegrimssteder. Den minnes Hazrat Ali, fetter og svigersønn av profeten Muhammed, som antas å ha besøkt eller etterlatt en relikvie her. Legenden om helligdommen involverer en hellig kappe (profetens) og mystiske drømmer om Ali på dette stedet.
Helligdommens arkitektur er blendende: seks himmelblå kupler og flere minareter dekket av skimrende glaserte fliser, opprinnelig bygget tidlig på 1900-tallet og utvidet av kong Amanullahs mor i 1919. Gå opp den smale trappen til marmorgårdsplassen. Inne i mannemoskeen (inngangsbilletten er symbolsk eller gratis) dekker utsmykkede neo-safavidiske persiske mønstre og kalligrafi veggene. Ikke-muslimer kan stå i nærheten av inngangshallen for å se på det intrikate flisarbeidet – i bønnesalen slipper kvinner bønner i en utskåret alkove, mens en mørk steinhule under bakken inneholder offerkunst og en fingerformet relikvie (Alis antatte håndavtrykk).
Sørg for å følge moskeens etikette: kvinner må dekke håret helt til og snakke lavt (ta med eller lei et skjerf om nødvendig ved inngangen). Sko tas av ved porten. Bruk noen minutter på å tenke – selv om du ikke deler troen, er disiplinen og fargene i dette rommet imponerende.
I nærheten kan du nippe til chai på en av de små verandaene eller kafeene som vender mot helligdommen. Disse tilbyr enkle måltider eller søtsaker for mannlige besøkende (kvinnlige spisesteder er sjeldne her). Å se de fromme bedende og pilegrimene som ankommer med bil eller esel er en leksjon i afghansk spiritualitet.
Når solen begynner å gå ned, ta turen til Darul Aman-palasset, en praktfull kuppelbygning i den vestlige utkanten (ca. 7 km fra sentrum). Dette nyklassisistiske palasset ble bygget på 1920-tallet av kong Amanullah Khan som et symbol på det moderne Afghanistan. Det ble alvorlig skadet i borgerkrigen, men har blitt nøye restaurert og gjenåpnet for publikum de siste årene.
Kom gjerne en time før solnedgang. Palassets marmorgulv, store haller og hager er majestetiske i det myke lyset. Hvis det er mulig å få omvisninger innendørs, kan du gå inn for å se hundre år gamle portretter og politiske memorabilia. Ellers kan du beundre de imponerende søylene og den store kuppelen utenfra. Palassområdet har velstelte plener og blomsterbed, en markant kontrast til ruinene fra tidligere tiår.
Når himmelen lyser oransje bak kuppelen, er utsikten vestover fascinerende. Fra Darul Amans fasade kan du se mot Panjshir-fjellkjeden i horisonten – fjellene blir ofte pastellrosa i skumringen. Inne, eller på palassets plen, kan du nyte den kjølige kveldsluften.
Til middag kan du prøve en nattmarkedsgate eller et sent tehus tilbake i sentrum. Det er få formelle «nattmarkeder» i Kabul, men i nærheten av Shahr-e Naw eller til og med Chicken Street-området griller noen gateselgere kebab eller lager ferske mantu (dumplings) sent på kvelden. Mange restauranter har nå utvidede åpningstider – Khanagi og Maiwand selv etter klokken 21 – slik at du kan få et nytt langt afghansk måltid (kanskje med stekte grønnsaker, grillet kyllingkarahi eller vanlig ris) før du avslutter kvelden.
Dag 3 er fleksibel avhengig av dine interesser og videre reiseplaner. Her er to ruter:
Omtrent 40 km nord for Kabul ligger Istalif, en pittoresk landsby kjent for keramikk og kjølig fjelluft. Hvis bylivet i Kabul føles hektisk, kan du vurdere en halvdagstur hit. Delt minibusstransport går fra Charahi Ansari i sentrale Kabul (be en taxi om å slippe deg av ved «Istalif taxi»). Den omtrent 1–1,5 times lange kjøreturen slynger seg over et pass med utsikt over terrasserte eplehager.
I Istalif ligger landsbyen i en rekke frodige skråninger. Her finner man kjente keramikkverksteder: kvinner bærer leire, menn former hånddreide mugger og skåler i utendørs ovner. Man kan ofte se en håndverker presse den våte leiren på en rokk for å lage en stor olla eller blomstervase, og deretter brenne den i en grop. Luften lukter jord og furu. En liten elv renner gjennom landsbyen; barn leker langs den.
Gå opp til helligdommen på høyden (Ziarat-e Pir Hajji Yousuf, omtrent 20 minutter opp). Herfra er det panoramautsikt over Istalifs hvitkalkede hus og Kabul-bassenget. Gå tilbake til byen i tide til lunsj (prøv ASAK eller eiendom på en hjemmelaget kafé i Kabul langs veien).
Hvis du foretrekker å bo i Kabul, kan du fortsette å utforske gamlebyen. Gå til Den gule moskeen (Shah-Do Shamshira), en merkelig toetasjes gul moské bygget i barokk-Istanbul-stil. De to minareter og den utsmykkede hvite stukkaturdekorasjonen gjør at den skiller seg ut langs elvebredden. Det er verdt å stikke innom for å se den muntre, flislagte bønnesalen. I nærheten ligger graven til Chin Timur Khan, fetter av den første Mughal-keiseren, hvor lokalbefolkningen legger kranser på marmorgravsteiner.
Derfra kan du vandre gjennom de smale smugene øst for elven, hvor hverdagslivet utfolder seg: menn som spiller backgammon på trappene, kvinner som prutter på fruktbasaren under hengende valmuehoder, barn i skoleuniformer. Hold kameraet gjemt; dette området er for observasjonsvandring.
Stikk innom krigsofferminneparken – et stille hjørne med afghanske flagg og navnene på falne soldater, som gjenspeiler nyere historie.
Etter den siste morgenutflukten er det på tide å forberede seg til videre reise eller avreise. Hvis du fortsetter videre, sjekk buss- eller flyruter (mange flyavganger går rundt middag eller kveld til nordlige byer). Hvis du har ekstra tid i Kabul, kan en fornuftig halvdagsreiseplan være:
Hvis du må presse Kabul inn på 1–2 dager: Realistisk sett, fokuser på dag 1 (utsikt + museum + fuglemarked) pluss Baburs hage og Sakhi-helligdommen på dag 2 (hopp over Istalif og Darul Aman). Det dekker «må se»-stedene.
Å velge hvor du skal gå eller bo i Kabul kan i stor grad påvirke opplevelsen din. Her er fem forskjellige områder:
Ingen nabolag er helt risikofrie etter mørkets frembrudd, og områder som anses som «fine» kan ha sikkerhetsposter. Det er lurt å spørre hotellpersonalet eller lokale bekjente om sikkerheten i din gate. Generelt bør du unngå det fjerne vesten (rundt Ghazi stadion) om natten, og vær forsiktig i nærheten av konfliktområder.
Kabuls matkultur er sentral i dagliglivet. Afghanske måltider er mettende, mettende og deles – kjøttet kokes ofte i timevis, og ris er konge. Her er den lokale rytmen for matinntaket:
Gatemat: I trygge områder, se etter selgere på Charsoo (Charah Charsoo) nær hovedbasarkorridorene som serverer frittgående grillet kjøtt eller bare (en type stekt brød). Men vær forsiktig: spis bare gatemat hvis boden ser ut til å være full av lokalbefolkningen og maten er rykende varm. Vannet i Kabul kan være utrygt: flaskevann er lett tilgjengelig, eller ta kokt te i stedet for vann fra springen.
Menyoversetter: Når du bestiller afghanske retter, er det noen viktige navn:
– I: det allestedsnærværende flatbrødet (naan) som følger med hvert måltid.
– Gulrot: spinat (en grønn urtegryte, ofte med kjøtt).
– Akseptabel/akseptabel Pulao: den nasjonale risretten med lam, gulrøtter og rosiner.
– Eiendom: Dampede dumplings fylt med krydret kjøtt, servert med yoghurt.
– Aush/Chorba: mettende suppe eller lapskaus (ofte lam eller kylling med grønnsaker).
– Kebab: grillede kjøttspyd.
– Shor Nakhod eller Masoor Daal: kikerter eller rød linsegryte (krydret).
– Sambosa: Afghansk samosa (trekantet bakverk med potet/kjøtt).
– Halwa: søt tett kake, populær dessert (dadler, gulrot, osv.).
– Juice: søte fruktdrikker (prøv granateple eller gulrot).
Kabul er ikke universelt egnet. Ulike reisende vil skape forskjellige opplevelser:
La oss skille myte fra virkelighet i Kabul.
Til fots mangler gatene ofte fotgjengeroverganger eller fortau, så kryss bare i større kryss eller følg lokalbefolkningen (de har en viss flyt til kryss). Folkemengder er vanligvis respektfulle, men vær alltid oppmerksom på hvor du går rundt biler og ujevnt fortau.
Spør lokalbefolkningen: Taxisjåfører og butikkeiere avfeier ofte offisielle advarsler som «for utenlandske ambassader». De kan påpeke at de hver dag går fritt i markedsgatene. Balanser denne selvtilliten med forsiktighet. Unngå for eksempel store folkemengder eller protester, og følg råd fra lokale kolleger. Hold en lav profil: prangende kameraer og vesker kan få deg til å skille deg ut.
Vanlige feil blant besøkende:
Kabul er et knutepunkt for å utforske Stor-Afghanistan. Hvis reiseruten din tillater det, bør du vurdere:
Transport til disse regionene er enklest ved å bestille gjennom anerkjente turoperatører i Kabul, eller ved å bruke daglige flyvninger fra Kabul. Bilreiser i Afghanistan er eventyrlige, så det er lurt å bestille en komfortabel bil (med sjåfør) for en overnattingstur hvis du ikke er erfaren.
Tillatt: Landskap, arkitektur, gatescener (med tillatelse), tradisjonelle steder.
Unngå: Portretter av mennesker uten samtykke (spesielt kvinner), uniformert personell, militært utstyr og moderne politiske skilt.
I praksis: Mange afghanere liker å bli fotografert; lokale barn smiler ofte til kameraet. Hvis du er usikker, smil og pek på kameraet ditt, eller løft det for å vise dem – reaksjonen deres vil veilede deg. Museer og mange helligdommer har skilt som forbyr fotografering av utstillinger. Spør alltid før du tar bilder innendørs eller i private butikker.
Når man bør være ekstra forsiktig: Offentlige bygninger (selv amerikanskbygde, som ambassadene) har ofte skilt eller kameraer som sier at det ikke er snakk om foto. ikke prøv å fotografere alt med våpen (oppvisning av landminer, ammunisjon, væpnede vakter).
Komisk notat: Noen reisende har rapportert at Taliban-krigere selv ønsker å ta selfier. Men siden lovene ikke er ensartede og håndhevingen uforutsigbar, er det best å være høflig og forsiktig. Hvis du er i tvil, hold kameraet gjemt bort.
Forstå at den juridiske beskyttelsen er minimal. Talibans «rettferdighet» er vilkårlig. Hvis du blir arrestert eller trakassert: behold roen, vær respektfull. Å si at du er turist og uvitende kan noen ganger hjelpe. Gjør ikke forsøk å filme hendelsen eller provosere frem det med krangel – dette risikerer ytterligere problemer. Hvis en vennlig afghansk lokalbefolkning eller sjåfør er med deg, be dem om å gripe inn (afghanere har ofte gode instinkter med Taliban-tjenestemenn).
Konsulær hjelp: De fleste vestlige ambassader i Kabul er stengt; hjelpen kommer gjennom Kabuls «eksil»-ambassader (Islamabad, Doha) eller beskyttere i naboland. UNAMA-kontoret i Kabul kan hjelpe utlendinger i vanskelige situasjoner. Ha alltid med deg et kort med en pålitelig kontaktperson (som nummeret til en hotellsjef).
Unngå problemer: Ha alltid med deg identifikasjon og reisepapirer. Aldri kritiser myndighetene eller vis frem politiske symboler. Hold lav profil i religiøse eller politiske diskusjoner offentlig, spesielt ikke med fremmede.
Internett: Kabul har 4G-nettverk, men hastighetene varierer. Kaffebarer sjelden tilbyr pålitelig Wi-Fi. Noen få hoteller og frivillige organisasjoner med internasjonal standard har tilgang til hotspots. Bruk alltid VPN (viktig for sikker kommunikasjon). Strømbrudd betyr at du må ta med en bærbar PC-lader og et reservebatteri.
Kafeer og coworking: Det finnes ingen ekte «coworking-scene». Noen reisende har jobbet i sikre hotellobbyer eller stille kafeer i WAK (Serena Hotels lobby har Wi-Fi for gjester, om enn dyre drinker). Forvent å bli avbrutt av spørsmål eller stirrende blikk av og til hvis du jobber offentlig.
Visumvarighet: Turistvisum er vanligvis 30 dager lange, kan ikke forlenges eller bare forlenges én kort gang via en offisiell prosess. Afghanske visumregler er uforutsigbare; ikke planlegg lange prosjekter med mindre du ordner et utdannings- eller forretningsvisum gjennom formelle kanaler (og vær oppmerksom på at disse kan bli nektet).
Kabul er ingen enkel historie. Det er en by med kontraster – gamle madrassaer og moderne departementer; forsiktige øyne og brede smil; ødeleggelse og gjenoppbygging side om side. Den utfordrer førstegangsbesøkende med trafikkork og årvåkenhet for sikkerhet, men belønner dem med øyeblikk av ekte afghansk gjestfrihet og innsikt. I Kabul lærer man å holde fast ved motsetninger: å beundre en hage bygget av en inntrenger (Babur) om morgenen og i skumringen reflektere i fred til tross for levende historier om konflikt.
Det virkelige Kabul som reisende husker er ikke bare museumsfaktaene, men også fuglesangen i en smal basar, smaken av krydret ris som deles under en kafémarkise, eller den rolige utsikten fra en åstopp ved solnedgang. Denne blandingen av sensoriske detaljer er det som gjør en sjekklistetur til en sann opplevelse.
For alle som planlegger denne reisen, er nøkkelen respekt og åpenhet. Respekt for lokale skikker, lover og de mange fortellingene i dette landet. Åpenhet for det som kan virke merkelig, og nysgjerrighet rundt hverdagslivet som foregår her. Byen vil ikke overraske deg med å tilby luksus, men den vil lære deg litt etter litt om utholdenhet, gjestfrihet og skjønnhet i motgang.
Kabul kan være slitsomt og vanvittig – de endeløse taxiforhandlingene, strømbruddet sent på kvelden, de knallharde tillatelsesprosedyrene. Men det kan også være fascinerende: de blandede duftene av kardemomme og kullrøyk, de mosegrønne granateplene stablet høyt, vekkelsessangene i en museumsutstilling.
Til syvende og sist krever Kabul en viss ydmykhet av sine besøkende: det er ikke et utstillingsobjekt, men en levende, pustende metropol med sine egne regler. De som kommer forberedt – med tålmodighet, kulturell følsomhet og en eventyrlyst – drar ofte med noe uventet: en forståelse av motstandskraft og minner som forblir levende lenge etter at de har dratt.
Båtreiser – spesielt på et cruise – tilbyr en særegen ferie med alt inkludert. Likevel er det fordeler og ulemper å ta hensyn til, omtrent som med alle slags...
Hellas er et populært reisemål for de som søker en mer avslappet strandferie, takket være overfloden av kystskatter og verdensberømte historiske steder, fascinerende…
Lisboa er en by på Portugals kyst som dyktig kombinerer moderne ideer med gammeldags appell. Lisboa er et verdenssenter for gatekunst, selv om…
Mens mange av Europas praktfulle byer fortsatt er overskygget av sine mer kjente kolleger, er det en skattebod av fortryllede byer. Fra den kunstneriske appellen...
Oppdag de pulserende nattelivsscenene i Europas mest fascinerende byer og reis til destinasjoner du kan huske! Fra den pulserende skjønnheten i London til den spennende energien...
