Kabul

Kabul ligger midt i de østlige delene av Afghanistan, med en lavtliggende dal omgitt av Hindu Kush-fjellet. Byen strekker seg 1790 meter over havet langs Kabul-elven, og dens svingete løp definerer både gamle og moderne kvartaler. De gamle nabolagene ligger i klynger nær elvebreddene – Khashti-broen, Shorbazar, Deh-Afghanan – hvor smale smug fortsatt minner om en tid før asfalt. Utover dette klatrer den urbane spredningen oppover åser og platåer, nå delt inn i tjueto kommunale distrikter som til sammen danner Afghanistans mest folkerike kommune.

Arkeologiske funn tyder på menneskelig tilstedeværelse nær Kabuls nåværende sted for mer enn 3500 år siden. Innen det sjette århundre f.Kr. refererte akamenidiske opptegnelser til en bosetning langs viktige handelsruter mellom Persia, det indiske subkontinentet og steppene i Sentral-Asia. Gjennom århundrer tiltrakk Kabuls strategiske verdi seg imperier etter hverandre: selevkideske og baktriske hellenistiske herskere, mauryanske utsendinger, kushanske beskyttere av buddhistisk kunst og senere muslimske dynastier – fra tyrkiske shahier til timuridene. Hvert dynasti etterlot seg arkitektoniske spor og omformet byens identitet.

På 1500-tallet utpekte Mughal-keiserne Kabul som sitt sommersete. Under Humayun og Akbar tok hager og palasser form, noe som økte byens økonomiske og kulturelle tyngde. Nader Shahs korte erobring i 1738 innledet en periode med uro, men i 1747 konsoliderte Ahmad Shah Durrani, en afghansk høvding, makten og etablerte Durrani-riket. Hans etterfølger, Timur Shah Durrani, flyttet hovedstaden fra Kandahar til Kabul i 1776, et valg som senere ble ratifisert av etterfølgende afghanske herskere.

Under den andre anglo-afghanske krigen (1878–1880) okkuperte britiske styrker Kabul. Traktater sikret diplomatiske bånd, men avsto kontrollen over afghanske utenrikssaker til Storbritannia. Etter et tiår trakk britene seg tilbake og etterlot seg et svekket, men suverent emirat. Kabuls smale gater og kirkegårdene i åssiden – Shuhadayi Salihin – var vitne til både trefninger og en forsiktig gjenoppliving av lokalt styresett.

Tidlig på 1900-tallet ble det planlagt alléer, nye regjeringsbygninger og jernbaneforslag som aldri ble noe av. På 1960-tallet fikk Kabul uformell anerkjennelse som «Sentral-Asias Paris», og kafeene og kinoene trakk europeiske reisende som fulgte landruten til India. Bagh-e Babur (Baburs hager) og Darul Aman-palasset ble symboler på den spirende kosmopolitismen.

Den epoken tok slutt med statskuppet i 1978, kjent som Saur-revolusjonen. Innen et år grep sovjetiske tropper inn, og det påfølgende tiåret med krigføring fragmenterte Kabuls gater. I 1992 kjempet mujahedin-fraksjoner om kontrollen, noe som reduserte store deler av sentrum til ruiner. Talibans fremvekst i 1996 innførte strenge sosiale koder, stengte kinoer og ga bygninger nytt formål. Etter 2001 avsatte NATO-ledede styrker Taliban, noe som ansporet til gjenoppbygging og en bølge av flyktninger som returnerte fra eksil. I august 2021 falt Kabul igjen under Taliban-styre da utenlandske styrker trakk seg tilbake.

Kabuls dal er avgrenset av bratte åser kjent lokalt som kohn – Khair Khana-e Shamali i nord, Sher Darwaza i sør – mens åser, eller tapa, preger bystrukturen. Koh-e Asamai, «Fjernsynshøyden», reiser seg nær vestlige forsteder; Ali Abad forankrer en annen klynge av boligutbredelse. Sørover smelter Logar-elven sammen med Kabul-elven. I våtere måneder renner elvene jevnt; om sommeren reduserer klimaendringer dem ofte til småsmårer.

Inntil de siste tiårene lå Kol-e Hashmat Khan-myrområdet like utenfor gamlebyen. Våtmarkene der opprettholdt trekkende vannfugler mellom Sibir og Sør-Asia. Den grunne innsjøen, som ble utpekt som et beskyttet område i 2017, tiltrekker seg fortsatt sjeldne arter som østlige keiserørner. Lenger oppstrøms skapte den kunstige Qargha-demningen et rekreasjonsreservoar ni kilometer nordvest for sentrum.

Kabuls høyde gir et kaldt, halvtørt klima. Vintrene bringer snø; gjennomsnittstemperaturene for januar ligger rundt −2,3 °C. Våren gir den største nedbøren, ofte som sen snø. Somrene, selv om de er tørre, føles tempererte etter regionale standarder, med lav luftfuktighet som letter på varmen på dagtid. Høsten skifter raskt fra varme ettermiddager til kjølige netter. Den årlige gjennomsnittstemperaturen holder seg nær 12 °C, lavere enn i de fleste andre afghanske byer.

I løpet av det tjueførste århundre økte Kabuls befolkning raskt – fra under en halv million i 2001 til over syv millioner innen 2025. Migrasjon fra land til by, hjemvendte fra Pakistan og Iran, og fordrivelse fra konflikter ga næring til uformelle bosetninger i åssidene. Myndighetene tolererte mursteinsboliger uten strøm og vann. Fra og med 2017 malte kommunale mannskaper disse hjemmene i sterke fargetoner for å forbedre moralen.

Administrativt omfatter Kabul-distriktet selve byen i Kabul-provinsen. Atten kommunale distrikter, nummerert fra én til atten, vokste til tjueto innen 2010 da fire landlige utkanter ble absorbert. Distrikt 1 inneholder mesteparten av den gamle byen; distriktene 2, 4 og 10 danner det moderne sentrum. Tvister om styring etterlater noen ganger perifere distrikter under provinsiell snarere enn kommunal myndighet.

Kabul fungerer som Afghanistans finansielle og kommersielle knutepunkt. Tradisjonelt håndverk – frukttørking, nøtteforedling, teppeveving, lærarbeid – består ved siden av nye prosjekter: innendørs kjøpesentre som Kabul City Center (åpnet 2005), Gulbahar Center og Majid Mall. Engrosbasarer konsentreres langs Mandawi Road og Sarai Shahzada-valutamarkedet. Chicken Street tiltrekker seg utenlandske besøkende som leter etter antikviteter og tekstiler.

Industrisoner ligger nord for elven i distrikt 9, og i Bagrami-Kariz ligger ni hektar med betjent land som huser en Coca-Cola-fabrikk og juicefabrikker. Vedvarende korrupsjon – rangert blant verdens høyeste i 2010 – fortsetter imidlertid å avskrekke store utenlandske investeringer. Internasjonal bistand, inkludert et gjenoppbyggingsprosjekt fra Verdensbanken på 25 millioner dollar (2002–2011) og 9,1 milliarder dollar i påfølgende infrastrukturfinansiering, støtter opp om veiforbedringer og offentlige tjenester.

Byen har beholdt spor fra flere epoker. Arg-festningen og Bala Hissar-citadellet minner om Durrani- og Mughal-festningene; Id Gah-moskeen (1893) og Abdul Rahman-moskeen betjener menigheter i dag. Bagh-e Bala-palasset byr på utsikt fra en åstopp. Museene huser gjenstander fra buddhistisk og gresk-baktrisk tid: mynter, statuer, Surya-skulpturen på Nasjonalmuseet. Paghman-hagene og Taq-e Zafar-buen ligger vest for byen, mens Tang-e Gharu-juvet på Jalalabad Road tilbød reisende ly.

Førindustrielle underholdningssteder forsvant stort sett: en gang var det tjuetre kinoer i drift, nå gjenstår bare fire. Nandari nasjonalteater, en gang blant Asias største, sto ødelagt av borgerkrig og er fortsatt urestaurert. Park Cinema ble nylig rivet ned i 2020. Det afghanske kongefamiliens mausoleum, Kabul Zoo og OMAR gruvemuseum står fortsatt som roligere attraksjoner.

Ingen jernbanelinjer når Kabul. Motorveiene sprer seg i alle retninger: AH76 nordover til Charikar og Mazar-i-Sharif; AH77 vestover mot Bamiyan; Ghazni–Kandahar-ruten sørvestover; Jalalabad-korridoren østover til Pakistan. Inne i byen danner rundkjøringer ved Pashtunistan-plassen og Massoud-sirkelen viktige knutepunkter; Sar-e Chawk markerte en gang Maiwand Roads sentrum.

Veitrafikk førte til planleggingen av en 95 km lang ringvei som ble godkjent i 2017, men byggingen er fortsatt ufullstendig. Et busshurtigtransportprosjekt som var planlagt for 2018, ble forsinket. I mars 2021 åpnet IC Bus-kjøretøy en ny bytjeneste. Kabuls Milli Bus-nettverk, etablert på 1960-tallet, driver fortsatt rundt 800 dieselbusser ved siden av uformelle drosjer – for det meste gamle Toyota Corolla-biler malt hvite og gule. Forsøk på elektrifisert transport, som Škoda-trolleybussene (1979–1992), tok slutt under krigføring. Noen stålstenger står igjen som påminnelser.

Siden 2019 har kommunale myndigheter brukt D-Agree, en nettbasert plattform for drøfting, for å innhente tilbakemeldinger fra innbyggere på byprosjekter. Innen august 2021 hadde over 15 000 innbyggere bidratt til planleggingsdiskusjoner, noe som genererte mer enn 71 000 kommentarer. Til tross for skiftende politisk kontroll fortsetter plattformen under FNs ledelse som en modell for digital deltakelse.

Kabul har lag med historie – fra akamenidiske referanser til modernismen fra det tjuende århundre – men står overfor vedvarende utfordringer: luftforurensningen forverres hver vinter ettersom lavkvalitetsbrensel brenner i improviserte ovner; vannmangel og uttørking av elveleier signaliserer bredere miljøendringer. Uformelle bosetninger belaster kommunale tjenester, mens korrupsjon begrenser investeringer. Likevel er Kabul fortsatt Afghanistans kjerne, gatene vitner om århundrer med menneskelig innsats, og arkitekturen et arkiv for kulturell konvergens.