På den dalmatiske øya Vis bærer Viška pogača med seg både historie og vane i hvert stykke. Den tilhører en gruppe øybrødpaier som ligger et sted mellom focaccia og fylt flatbrød, men den beholder en skarpt definert identitet: en robust, olivenoljerik deig brettet rundt et sjenerøst lag med løk og saltet fisk. Lokalt sett betyr det vanligvis saltede sardiner eller ansjos, ingredienser som gjenspeiler århundrer med fiske og salting på denne en gang avsidesliggende adriatiske utposten.
Byen Vis kan spores tilbake til Issa, en gammel gresk koloni grunnlagt på 300-tallet f.Kr. Moderne mathistorikere peker ofte på denne koblingen når de beskriver Viška pogača som en slektning av greske og romerske ildbrød, tilpasset over tid til øyforholdene og tilgjengeligheten av saltet fisk. I tidlige versjoner ser det ut til at fyllet kun bestod av løk, hvitløk, urter og saltet fisk, med tomater som kom til syne mye senere, etter at de ble spredt gjennom Middelhavet.
Innenfor selve øya er det en vennskapelig rivalisering mellom Viška pogača. I byen Vis hopper pogača tradisjonelt over tomater og lener seg på kontrasten mellom saktekokt, søt løk og selvsikker saltfisk. På den andre siden av øya, i Komiža, blander den beslektede Komiška pogača den samme grunnleggende ideen inn i et tomatberiket fyll, løsere og mer sausaktig. Begge versjonene deler deig beriket med olivenolje og et tydelig kystspiskammer, men Vis-stilen føles slankere og mer fokusert, og lar løk, kapers og fisk stå tydelig i relieff.
Denne oppskriften følger Vis-town-tilnærmingen: ingen tomater, rikelig med løk og saltede sardiner som hovedingrediens. Deigen ligner en enkel focaccia-deig – mel, gjær, vann, salt og rikelig med olivenolje for mørhet og smak. Fyllet starter med en haug med skivede løk som stekes sakte til skarpheten falmer og den naturlige sødmen kommer frem. Kapers gir en salt, blomsteraktig tone som bygger bro mellom løken og fisken. Sardinene, skylt og tørkklappet, beholder intensiteten sin, men legger seg i retten i stedet for å dominere den fullstendig.
I smak er Viška pogača mettende og direkte. Skorpen gir mild motstand fra olivenoljen og det sterke melet, mens det indre laget holder seg fuktig fra løken og fisken. Salt kommer fra både deigen og herdingen av sardiner, så nøye smaking under tilberedningen er viktig. En godt balansert pogača smaker salt og kompleks uten å føles overveldende salt. Varme skiver passer bra som et lett måltid, ofte sammen med en enkel salat, men avkjølte potetbåter reiser godt og har lenge vært en del av fiskernes og sjømennenes forsyninger langs denne kysten.
Denne versjonen er designet for en hjemmeovn og en standard rund form, med et fuktighetsnivå som holder seg håndterbart selv for bakere som jobber sjeldnere med gjærdeig. Deigen får én hovedheve, etterfulgt av en kortere hvile når fyllet er dekket. Løkstekingstrinnet setter tonen i fyllet; tålmodig varme og nok olivenolje gir en myk, blank tekstur som holder sammen i skiven. Oppskriften beholder strukturen til den tradisjonelle Vis-stil pogača, men tilbyr presise tider, temperaturer og signaler, slik at resultatet føles pålitelig enten det serveres som en del av et dalmatisk pålegg eller som et frittstående midtpunkt på et hverdagsbord.