Blant kroatiske bakverk har čupavci en spesiell plass. En gyllen vaniljesvamp kuttes i pene terninger, dyppes i varm sjokolade og rulles deretter i et tykt lag med revet kokos. Resultatet ser nesten ut som et brett med små pelsfrakker, noe som forklarer navnet: tuftet betyr løst «lurvete» eller «lodden». I mange hjem signaliserer denne kaken bursdager, skolearrangementer, menighetssamlinger og lange helgelunsjer der tallerkener reiser over bordet raskere enn verten kan fylle dem på.
Selv om kroater hevder čupavci som en elsket «nasjonal» godteri, går historien mye lenger. Formen og metoden samsvarer med den australske Lamington, en kakeformet kake dyppet i sjokolade og overtrukket med kokos. Kroatiske medier forteller ofte den samme historien: ved begynnelsen av det tjuende århundre stolte Lord Lamington, guvernør i Queensland, på sin franske kokk Armand Galland, som skar opp rester av kakeformet kake, dyppet den i sjokolade og laget en ny kake av den til uventede gjester. Over tid spredte kaken seg, tok opp kokos og havnet til slutt i sentraleuropeiske kokebøker, hvor den fikk et nytt navn og utallige lokale variasjoner.
I Kroatia ligger fokuset mindre på aristokratiske legender og mer på følelsen av et sjenerøst brett som metter mange. Aviser beskriver čupavci som små kakebrødbiter dekket av sjokoladekrem og kokos, som ofte bakes til familiefeiringer og høytider. Bestemødre beholder ofte sine egne forholdstall mellom egg og mel, noen kokker bruker yoghurt i stedet for melk, og andre putter frukt i røren. Det som sjelden endres er den grunnleggende strukturen: en lett, mør kakebrød som tåler å dyppes, en sjokoladeblanding med riktig flytende konsistens og rikelig med usøtet kokosflak.
Denne versjonen holder seg tett på den klassiske ånden, samtidig som den tar hensyn til moderne hjemmekjøkken. Kakebunnen er basert på hele egg som piskes med sukker til en lys konsistens, noe som gir volum uten å kreve spesielt utstyr utover en håndmikser. Nøytral olje holder smulene myke selv etter avkjøling, mens en blanding av melk og bakepulver gir en forsiktig heving. Røren stekes i en enkelt rektangulær form, slik at hele kaken kan avkjøles før den skjæres i terninger.
Til dippingen bruker denne oppskriften en melkebasert kakao- og smørglasur i stedet for bare smeltet sjokolade. Kroatiske kilder bemerker ofte at en god čupavci-glasur må ha riktig konsistens: tynn nok til rask dipping, men likevel rik nok til å feste seg til overflaten av hver terning. Kakaoblandingen her holder seg hellbar mens den er varm, synker litt ned i smulene og danner et mykt skall når den er avkjølt.
Kokosnøttbelegget fullfører teksturen. Usøtet, finrevet kokosnøtt bygger et tykt, jevnt lag på alle sider, og skaper et mykt ytre som fortsatt gir et svakt bitt. Kontrasten mellom den bleke vaniljekjernen og sjokolade-kokosnøttskallet er det mange kroatere forbinder med barndomsfester og julekjeksfat. Matskribenter plasserer ofte čupavci sammen med frittule, povitica, strudel og lagdelte kaker som en del av julebordet.
Denne oppskriften passer til en rekke anledninger. Den holder seg godt i romtemperatur, transporteres enkelt i en boks og serverer mange gjester fra én form. Kaken passer til uformelle barnebursdager, men den passer like godt blant mer forseggjorte desserter i høytiden. Firkantene kan fryses godt, noe som hjelper med planlegging av større sammenkomster.
Kort sagt, dette čupavci-brettet tilbyr en kjent kroatisk smaksprofil – vanilje, kakao og kokos – i et format som er enkelt å bake, lett å porsjonere og skreddersydd for hjemmekokker som ønsker pålitelige resultater sammen med en sterk følelse av regional tradisjon.