San Diego, Californias sørligste storby, strekker seg langs Stillehavskysten like nord for den meksikanske grensen. Byens beliggenhet er dramatisk – 112 kilometer med kystlinje, en dyp naturlig havn og nærliggende åser og mesaer. Med et middelhavslignende klima temperert av havbris, har San Diego varme, tørre somre og milde, våtere vintre. Det er den åttende største byen i USA og den nest største i California, med omtrent 1,39 millioner innbyggere i 2023. San Diegos vekst har avtatt til rundt null, men det er fortsatt et voksende bysentrum. Befolkningen er relativt ung (medianalder ~36) og mangfoldig: omtrent 41 % av innbyggerne er ikke-spansktalende hvite, omtrent 17 % asiatiske og nesten 30 % spansktalende av alle raser. Byen gjenspeiler sin kulturelle blanding og er hjem til over hundre språk og etniske samfunn.
San Diegos befolkning i 2023 er omtrent 1 390 000. Median husholdningsinntekt er omtrent 104 000 dollar, og inntekt per innbygger omtrent 62 500 dollar, noe som indikerer en relativt høy levekostnad. Omtrent 11 % av innbyggerne lever under fattigdomsgrensen. Nesten 40 % av husholdningene inkluderer barn, og medianalderen (36) er noen år yngre enn gjennomsnittet i USA. Hvite (ikke-spansktalende) San Diego-boere utgjør omtrent 41 % av befolkningen, asiater omtrent 17 % og afroamerikanere omtrent 6 %. Den spansktalende/latino-befolkningen (uavhengig av rase) er rundt 30 %.
Økonomisk sett er San Diego et diversifisert bysentrum. Militær-/forsvarssektoren er uvanlig stor: regionen har flere marinebaser, en marinekorpsflystasjon, kystvakten og andre anlegg, noe som gjør forsvaret til en topp arbeidsgiver. Tilknyttede næringer inkluderer skipsbygging, cybersikkerhet og relatert teknologisk forskning. Byen er også et knutepunkt for biovitenskap og bioteknologi: mange universiteter og forskningsinstitutter (som UC San Diego) forankrer en klynge av medisinsk forskning, bioteknologi og oppstartsbedrifter innen ren energi. Turisme er en annen pilar: med over 300 soldager og attraksjoner i verdensklasse (dyrehage, SeaWorld, parker) trekker San Diego millioner av besøkende årlig og har en stor gjestfrihetssektor. Havnehandel og produksjon (elektronikk, presisjonsinstrumenter) bidrar også. Som byens økonomiske profil uttrykker det, inkluderer de viktigste basenæringene internasjonal handel, produksjon, militær og turisme. Totalt sett er San Diegos bruttonasjonalprodukt i størrelsesorden over 200 milliarder dollar (storbyområdet), og inntektene per innbygger er blant de høyeste i California.
San Diego ligger på sørspissen av Californias kyst, omtrent 190 kilometer sør for Los Angeles og ved siden av grensen til Baja California. Den ligger på en kupert halvøy i San Diego Bay, med åpent hav i vest og fjell i øst. I nærheten ligger Mount Soledad, Mission Trails og ørkenkløfter. Byen er en del av kystsonen i sørvestlige USA, med terreng som spenner fra strender og klipper (La Jolla, Torrey Pines) til innlandsmesas. Den har et middelhavsklima – tørre, varme somre (ofte moderert av et kjølig marint lag i Stillehavet) og milde vintre, hvor mesteparten av den årlige nedbøren på ~25 cm faller i vintermånedene. Kystnærområdene holder seg svært milde året rundt (gjennomsnittlige daglige høyeste temperaturer på over 21°C, selv om sommeren), men på sjeldne vinddager i innlandet i Santa Ana kan september og oktober være ganske varme. San Diegos geografi – bred bukt, sandstrender og panoramiske åser – er like ofte en kilde til naturskjønnhet som et springbrett for friluftsliv og rekreasjon.
San Diegos historie er lang og kompleks. Området ble opprinnelig bebodd av Kumeyaay-folket i årtusener. Europeernes ankomst begynte med Juan Rodríguez Cabrillo (Spania) i 1542. Byens «offisielle» grunnleggelsesdato er 1769, da spanske fransiskanske misjonærer og soldater etablerte seg San Diegos Presidio og Mission San Diego de Alcalá – den første av Californias misjonsstasjoner. I løpet av de neste tiårene vokste den som en liten kolonial utpost under Spania (og, etter 1821, Mexico), kjent for ranching og en handelshavn. Tidlig på 1800-tallet ødela et katastrofalt jordskjelv og en tsunami (1812) mye av den gamle puebloen, inkludert den opprinnelige misjonsstasjonen, som ble gjenoppbygd innen 1820.
Etter den meksikansk-amerikanske krigen (1846–48) ble San Diego en del av USA. Veksten akselererte på slutten av 1800-tallet: dampbåtkaier og jernbaner (1870–1880-årene) knyttet byen til Los Angeles og videre. Panama-California-utstillingen i 1915 (som ble holdt i Balboa Park) viste frem byen og stimulerte den samfunnsmessige stoltheten. På 1900-tallet ekspanderte San Diego massivt, drevet av militær oppbygging (marinebaser, flyindustri) rundt andre verdenskrig og Koreakrigen. Byen annekterte nabobyer og utviklet forstadsområder. I likhet med store deler av California opplevde den en boligboom etter krigen, motorveibygging og ankomsten av luftfarts- og høyteknologisk industri. I de siste tiårene har den modnet som et sentrum for turisme, teknologi og bioteknologi. Til tross for tilbakeslag tidlig på 1900-tallet (for eksempel mindre jordskjelv i 1916 og 1986 som skadet deler av byen), har San Diego i stor grad unngått omfanget av katastrofer som rammet andre byer i California. I dag blander den sin spansk-californiske arv (f.eks. det gamle Town Mission-distriktet) med en moderne skyline.
San Diegos kultur gjenspeiler grenseområdet og den solrike, utendørs livsstilen. Engelsk er hovedspråket, men spansk snakkes mye, og mange innbyggere er tospråklige. Byen har en betydelig latinamerikansk innflytelse, noe som gjenspeiles i arkitektur (røde takstein), mat og festivaler (for eksempel Cinco de Mayo-feiringer). Den har også robuste asiatiske og stillehavsøyboersamfunn (særlig filippinske og vietnamesiske grupper), som bidrar til kulturelle festivaler og spisesteder. En lokal tradisjon er den årlige San Diego Latino filmfestival og pulserende etniske nabolag (f.eks. Chula Vistas Día de los Muertos-arrangementer, Convoy Streets asiatiske restauranter, det vietnamesiske kinesiske nyttåret i City Heights).
San Diego har en tendens til å bli beskrevet som avslappet, men ikke sløv. Mange innbyggere omfavner en «friluftsglad» livsstil: surfere som fanger dønninger ved daggry på strender i Stillehavet, turgåere på canyon-stier ved solnedgang, og entusiaster av håndverksbrygging som nyter uformelle terrassehager. Det er en sterk militær tilstedeværelse og tilhørende korpsånd, men også en helsebevisst, treningsorientert folkemengde som jogger langs bukten eller padler i båt. Livet tempo her er generelt rolig sammenlignet med mer overfylte byer, men sentrumskjernen og universitetsområdene er moderne og dynamiske. Den lokale atmosfæren er ofte vennlig og uformell (høflige hilsener som «sir»/«ma'am» er vanlige, men ikke obligatoriske); uformelt antrekk er normalt, og folk fra California og andre steder fremstår som åpne, flerspråklige og kosmopolitiske. Familie- og strandturer i helgene er rutine.
Viktige kulturelle begivenheter inkluderer Comic-Con International (en massiv popkulturkonvensjon) og Stolthet i parken (San Diegos Pride-parade, en av landets største LHBT+-festivaler). Byen er også vertskap for en stor Solens festival, gatemarkeder, den San Diego øluke, og Flåteuke på bukten. Balboa Park (som huser dusinvis av museer, teatre og scener) bærer den kulturelle mantelen; de historiske parkområdene arrangerer jevnlig kulturelle feiringer som den årlige Desembernetter høytidsfestival og etniske danseforestillinger. Håndverksbryggerier og matvogner har til og med blitt en del av byens identitet (fusjonstacoer, håndverksburgere osv.), noe som gjenspeiler en smeltedigel av kreativitet.
San Diegos severdigheter er en blanding av natur, historie og familiemoro. Fremst av alt ligger Balboa Park, et enormt kulturkompleks med hager, spansk-kolonial arkitektur og dusinvis av museer (den berømte San Diego Zoo og Air & Space Museum her). San Diego Zoo, verdensberømt for sitt bevaringsarbeid, ligger i Balboa Park og trekker folkemengder året rundt. Gamlebyen i San Diego (som bevarer den opprinnelige puebloen og misjonen) byr på en levende historie om tidlige kaliforniere, med adobe-plasser, folkedansere og meksikansk mat i sjarmerende spisesteder på gårdsplassen. Gaslamp Quarter ved vannkanten i sentrum er kjent for bygninger fra viktoriansk tid som er omgjort til restauranter, butikker og uteliv.
Strandattraksjoner inkluderer La Jolla Cove og dens berømte havgrotter (med snorkling og klipper langs kysten) og Coronado Island (på den andre siden av bukten) hvor det historiske Hotel del Coronado ligger på en bred sandstrand. Ved buktens havn ligger USS Midway Museum (et transportskip som er blitt museum). Nordover tilbyr Torrey Pines State Reserve naturskjønne kystklipper og stier over bølgene. Cabrillo National Monument (på Point Loma-halvøya) minnes den spanske oppdageren Juan Rodríguez Cabrillo og gir panoramautsikt over havnen. Om kvelden er butikkene i Seaport Village populære, med havbris og levende musikk, og en silhuettbelysning ved Embarcadero-vannkanten. Til slutt har Little Italy (et revitalisert distrikt) blitt et populært sted for restauranter, og årlige arrangementer som den portugisiske festivalen i februar eller den italiensk-amerikanske paraden i oktober gjenspeiler nabolagets immigrantrøtter. Disse attraksjonene kombinerer solfylte utendørsutsikter (utsikt over havet og bukten) med kulturelle rikdommer, og definerer San Diego-opplevelsen.
San Diego betjenes av San Diego International Airport (SAN), en stor kommersiell flyplass like nord for sentrum. Mange besøkende krysser også grensen via Tijuana flyplass (med skyttelbuss) for å komme til byen. Store motorveier (I-5, I-8, I-15) forbinder San Diego med Los Angeles, Phoenix og innlandet. Amtraks Pacific Surfliner Toget når San Diegos historiske Santa Fe Depot sentrum, og forbinder nordover med Los Angeles og videre (og sørover med Mexico).
Byen er veldig spredt, så bilreiser er vanlige. Trafikken på I-5 og motorveier i sentrum kan være tett i rushtiden. Kollektivtransport inkluderer San Diego Trolley (bybane) og MTS-busser som dekker mange byområder. Trikker kjører fra sentrum ut til Mission Valley, East County og til den meksikanske grensen. Busser betjener de fleste nabolag. Pendlertoget Coaster går langs kysten mellom San Diego og Oceanside. Samkjøringstjenester og drosjer er tilgjengelige i stor grad. Sykler er populære langs buktstien og strendene. Fotgjengervennlige områder inkluderer sentrum/distrikter som Gaslamp eller Little Italy, men de fleste forstadsområder krever kjøring. Helgetrafikken til strendene (Pacific Beach, Ocean Beach, Mission Beach) kan være overbelastet, og parkering er ofte avgiftsbelagt.
Den lokale valutaen er amerikanske dollar (USD). Engelsk er hovedspråket, men du finner mange tospråklige skilt og spansktalende. Tipsing er vanlig på restauranter (15–20 % av regningen) og for tjenester (omplassering av bord, drosjer). San Diego er generelt trygt, men som i alle store byer bør man passe på eiendeler – spesielt rundt turiststrøk og strender – og være oppmerksom når man går alene om natten. Etiketten er avslappet og vennlig; uformell klesdrakt er greit nesten overalt (sko forventes innendørs, men shorts og sandaler er allestedsnærværende). Sommeren (juli/august) har varmt og tørt vær, mens vinternettene kan være kjølige, så det er lurt å bruke lag på lag eller en lett jakke selv på sommerkvelder nær vannet. Fremfor alt liker mange å være utendørs her, så det anbefales å ta med solkrem og holde seg hydrert i den sterke solen.
Valuta
Grunnlagt
Ringekode
Befolkning
Område
Offisielt språk
Høyde
Tidssone
