Romania

Romania har et areal på 238 397 kvadratkilometer der Sentral-, Øst- og Sørøst-Europa møtes, et territorium som krysses av Karpatenes ryggrygg og Svartehavet. Med sine 19 millioner innbyggere utgjør landet EUs sjette mest folkerike stat.

Fra det øyeblikket man krysser inn i rumensk territorium – enten det er med tog fra Ungarn gjennom den pannoniske sletten, med bil fra Bulgaria forbi de slake sørlige valakiske foten eller med ferge inn til Constanţas travle havn – er det tydelig at dette landet er definert av sine konturer. Karpaterbuen skjærer en bred halvmåne fra den nordvestlige grensen nær Ukraina til sørvest, og kaster lange skygger over platåer og daler. Her, der Moldoveanu-toppen stiger til 2544 meter, gir det kontinentale klimaet skarpe vintre, somre med målt varme og nedbør som dekker de høyeste vestlige fjellkjedene med mer enn 750 millimeter regn hvert år, mens lavlandet rundt Bucuresti registrerer nærmere 570 millimeter. Donau, Europas nest lengste elv, renner langs den sørlige grensen før den sprer seg til Donaudeltaets 5800 kvadratkilometer med myrlandskap – Europas største sammenhengende våtmark og et biosfærereservat med bemerkelsesverdig biologisk mangfold.

Bosetningen av det som nå er Romania strekker seg tilbake til den nedre paleolitikum, lenge før romerske legioner gikk i land på Svartehavskysten. I århundrer hersket det dakiske kongeriket over Karpaterbassenget, inntil keiser Trajans felttog tidlig på det andre århundre e.Kr. startet en romaniseringsprosess hvis språklige ekko lever videre i det rumenske språket. Årtusener med skiftende grenser og allianser fulgte. I 1859 forente fyrstedømmene Moldavia og Valakia seg under Alexandru Ioan Cuza, og krystalliserte den moderne rumenske staten. Uavhengighet fra osmansk overherredømme kom i 1877, ratifisert ved Berlin-traktaten, og to år senere steg Karl I opp som Romanias første konge. Første verdenskrig utvidet disse områdene: Transylvania, Banat, Bukovina og Bessarabia slo seg sammen med det «gamle kongeriket» for å danne Stor-Romania, en stat hvis nordlige, sørlige og vestlige grenser streifet langs Ungarn, Bulgaria og det som skulle bli Sovjetunionen. Aksemaktene presset i 1940 og tapte territorier til Ungarn, Bulgaria og den sovjetiske makten. Et kupp i august 1944 omorganiserte landet med de allierte og gjenopprettet Nord-Transylvania gjennom Paris-fredsavtalene. Under sovjetisk okkupasjon innledet kong Mikael Is abdikasjon den sosialistiske republikken som ble med i Warszawapakten, bare for å oppløses under revolusjonen i desember 1989, da Romania valgte liberalt demokrati og markedsøkonomi.

Dagens Romania er klassifisert av Verdensbanken som en høyinntektsøkonomi og av statsvitere som en mellommakt. Den semi-presidentielle republikken styres av et flerpartisystem som balanserer utøvende og lovgivende myndighet, mens medlemskap i EU, NATO og Organisasjonen for Svartehavsregionens økonomiske samarbeid understreker dens strategiske tyngde. I 2024 nærmet nasjonens BNP med kjøpekraftsparitet seg 894 milliarder amerikanske dollar, som utgjorde 47 203 amerikanske dollar per innbygger, minner om et tiår preget av makroøkonomisk ustabilitet og uberegnelig vekst, som ga etter for en bane med robust ekspansjon siden 2000. Romanias oppstigning fra et frontmarked til et sekundært fremvoksende marked på FTSE Russell-indeksen i september 2020 reflekterte utviklingen; Bucuresti-børsen har nå en markedsverdi på 74 milliarder amerikanske dollar og omsettes for rundt 7,2 milliarder amerikanske dollar årlig gjennom sine åttiseks børsnoterte selskaper. Bilindustri og relatert produksjon er blant de viktigste eksportvarene, mens et rykte som et teknologiknutepunkt har blitt sementert av noen av verdens raskeste gjennomsnittlige internetthastigheter.

Transportinfrastrukturen speiler denne dynamikken. Romanias totale veinett strekker seg over 86 080 kilometer, og det fjerde største jernbanesystemet i Europa tilbyr mer enn 22 000 kilometer med spor. Etter en nedgang i jernbanetrafikk etter 1989, har nylige investeringer og delvis privatisering ført til en gjenoppliving, og frakter nesten 45 prosent av landets gods- og passasjertrafikk. Innenfor hovedstaden har Bucuresti-metroen – et åtti kilometer langt rutenett av undergrunnslinjer som ble åpnet i 1979 – plass til over 720 000 passasjerer hver arbeidsdag. Flytrafikken betjenes av seksten internasjonale flyplasser, blant dem Henri Coandă internasjonale i Otopeni, som mer enn 12,8 millioner passasjerer passerte gjennom i 2017.

Naturen finnes over nesten halvparten av Romanias landareal, segmentert i seks terrestriske økoregioner fra Balkans blandede skoger i sørvest til de pontiske steppene som grenser til Svartehavet. Rundt 10 000 kvadratkilometer – omtrent fem prosent av det nasjonale territoriet – er beskyttet som tretten nasjonalparker og tre biosfærereservater. Donaudeltaet alene er hjem til 1688 plantearter og mer enn 300 fuglearter, mens nesten 27 prosent av Romanias skoger forblir uforstyrret, blant de største slike områdene i Europa. Faunaen omfatter omtrent 33 792 arter – hvorav 707 er virveldyr – som huser halvparten av Europas brunbjørnbestand utenfor Russland og hele 20 prosent av ulvene. Bevaringsarbeidet har identifisert 23 plantearter som naturmonumenter og dokumentert 39 som truet.

Romanias regioner utfolder seg som fortellinger i seg selv. Transylvanias høylandshjerte krysses av de transylvaniske Alpene, hvor middelalderbyer som Sibiu og Sighișoara ligger blant eikekystkledde citadeller. Banat, i vest, blander pannoniske sletter med barokke byer og strekninger med tysk-inspirerte landsbyer, støttet av de skogkledde skråningene i de østlige åsene. Oltenia, i sørvest, huser gamle huleklostre og termiske spa i Karpatenes fot før det viker for en halvtørr vidde som minner om en steppeørken. Sør-Bukovina, i nordøst, er kjent for sine malte klosterkomplekser, fresker på eksteriøret som står som hemmelige ikonografier blant bølgende åser. Maramureș, den nordligste provinsen, er fortsatt en høyborg for snekring av trekirker og bondetradisjoner, med sine bølgende landskap gjennomskåret av saktestrømmende bekker. Crișana, langs den ungarske grensen, ønsker de fleste som reiser over land velkommen, som noen ganger overser byene i sentraleuropeisk stil og Apuseni-fjellkjeden. Nordlige Dobruja, som grenser til Svartehavet, kombinerer ruiner av greske og romerske bosetninger med feriesteder som Mamaia og de uberørte våtmarkene i Donaudeltaet. Moldavias kulturelle billedvev omfatter befestede klostre, borger og milde sletter med vingårder. Til slutt omfatter Muntenia Bucuresti – der Nicolae Ceaușescus «Folkets hus» ruver over middelalderkvarterene – og det valakiske hjertet av Vlad Țepeșs forfedrefestninger og skistedene i Prahova-dalen.

Bylivet i Romania er mangesidig. Bucuresti, landets største metropol og finansielle kjerne, stiller Belle Époque-boulevarder fra det nittende århundre opp mot de kolossale strukturene i Ceaușescus sosialistiske modernisme. Cluj-Napoca, hjem til en av Europas største studentbefolkninger, utstråler ungdommelig energi gjennom sine universiteter og blomstrende teknologibedrifter. Timișoara, ofte hyllet for sin flerkulturelle arv og art nouveau-arkitektur, var vuggen til revolusjonen i 1989. Iași, en gang hovedstaden i et moldavisk fyrstedømme, er fortsatt et sentrum for litteratur og lærdom, med offentlige torg omkranset av barokke palasser. Constanța, ved bredden av Svartehavet, er både en kommersiell havn og et feriested. Brașov, som ligger lunt under Karpatene, trekker fjellklatrere til Poiana Brașov og historieentusiaster til den nærliggende Râșnov-citadellen og det såkalte Draculas slott i Bran. Mindre juveler – Sibiu, Sighișoara, Alba Iulia og Bistrița – tilbyr bevarte middelalderkjerner og stille alléer der brostein gir gjenklang fra århundrer med prosesjoner og pilegrimsreiser.

Turisme har økt i popularitet som en viktig økonomisk motor, og sto for rundt fem prosent av BNP og tiltrakk seg 14 millioner utenlandske besøkende i 2024. Sommeren på Svartehavskysten er fortsatt en attraksjon, med Mamaias strender og Constanţas livlige promenade med kafeer og spa. Vintrene lokker skiløpere til Sinaia, Predeal og Poiana Brașov, mens de malte kirkene i Nord-Moldova og trehelligdommene i Maramureș lokker kulturreisende. Landsbyturisme blomstrer i landsbyer som opprettholder tradisjonell folklore, fra Brans nærhet til Draculas gifttunge-legende til de befestede kirkene i Transylvania og den lange Via Transilvanica-stien, som slynger seg gjennom ti fylker som et vitnesbyrd om idealene om langsom reise. Investeringer i gjestfrihet – rundt 400 millioner euro i 2005 – har modernisert hoteller, men mange gjestehus bevarer folkelig arkitektur og hjemmelaget sarmale (kålruller). Bran slott alene trekker hundretusenvis årlig, med tårnene og smale gårdsplasser som gjenspeiler både middelaldersk forsvar og moderne markedsføring. Donaudeltaet er fortsatt et fristed for dyrelivsobservatører, som glir gjennom sivfylte kanaler i trejoller for å få øye på pelikaner og sumphauker.

Romanias demografiske mosaikk er i endring. Folketellingen i 2021 registrerte 19 053 815 innbyggere. Etniske rumenere utgjør 89,33 prosent, ungarere 6,05 prosent og romfolk 3,44 prosent – ​​selv om uavhengige estimater plasserer rom-andelen nærmere 8 prosent. Ungarske samfunn har fortsatt flertall i fylkene Harghita og Covasna, og små enklaver av ukrainere, tyskere, tyrkere, lipovanere, aromanere, tatarere og serbere sprer seg over hele landet. Migrasjon etter EU-medlemskapet og lave fødselsrater har startet en gradvis befolkningsnedgang, selv om bysentrene svulmer opp med innenlandsk flytting og utenlandske utlendinger som søker muligheter innen teknologi og bilproduksjon.

Romanias kulturarv har blitt anerkjent gjennom elleve UNESCOs verdensarvsteder – seks kulturelle og fem naturlige – som strekker seg fra de malte klostrene i Bukovina til Donaudeltaets intakte deltasystem. Denne anerkjennelsen understreker et sentralt paradoks: Romania er både et land der historien er håndgripelig i hver eneste utskårne treportal og patinerte brystvern, og et samfunn som driver seg inn i det tjueførste århundre med fiberoptiske kabler og halvlederanlegg. Man kan krysse en landevei omkranset av solsikker under et blått hvelv, møte en gjeter som gjeter sauer ved daggry, og timer senere gå ombord på et høyhastighetstog som er bestemt for Bucurestis forretningsstrøk med glassfasade.

Den rumenske historien er en historie om konvergenser: det latinske språket blomstrer blant slaviske, magyarske og osmanske påvirkninger; barokke torg bebodd av både universitetsstudenter og ortodokse pilegrimer; skogkledde fjell som beskytter Europas siste store rovdyr og daler med solcelleparker. Det er en nasjon der historiens palimpsest fortsatt er synlig – romerske veier under moderne motorveier, middelalderske gildehus ved siden av elegante glassfasader – og der økonomiske målinger av BNP og markedsverdi må måles sammen med den stille vedvarende folkesangen og sikadekoret i skumringen.

I denne konvergensen ligger Romanias vedvarende tiltrekningskraft: et land som på én gang er eldgammelt og fremvoksende, med en identitet formet av geografi og epoke, og et folk som forvalter et land som fortsetter å overraske de som bare forventer det kjente. Her er hver reise en oppdagelse av tid like mye som terreng, og hvert torg en invitasjon til å lytte til en sivilisasjon som har lært å balansere motstandskraft med fornyelse.