Limassol

Limassol ligger langs en smal bue av middelhavskystlinjen der foten av Troodos-fjellene skråner mot havet. Byen ligger omtrent midt mellom de gamle bykongedømmene Amathus i øst og Kourion i vest, og navnet stammer fra det greske Νέμεσσος (Nemessos), som betyr «en som finnes i midten». Over århundrer har uttalen endret seg til Λεμεσός (Lemesos), som på norsk gjengis som Limassol. En smal landtunge bar en gang middelalderslottet og den gamle havnen. I dag har den moderne byen strukket seg langt utover disse grensene, med forstedene så langt som ruinene av Amathus og grenser til det britiske territoriet Akrotiri i vest.

Den tidligste bosetningen i nærheten dateres til rundt 1100 f.Kr. i Amathus, et kongerike fra jernalderen, hvis Akropolis-helligdom for Afrodite hadde tilsyn med et kompleks av graver, offentlige bad og offentlige rom. Utgravninger har avdekket gravsteiner, keramikkfragmenter og en kolossal amfora fra det sjette århundre som nå oppbevares i Louvre. Lenger vest kan Kourion spores tilbake til den neolittiske epoken; det gresk-romerske teateret, gjenoppbygd under keiser Hadrian, rammer fortsatt inn forestillinger mot havet, mens Apollo Hylates-helligdommen har et badekompleks og et palaestra. Mellom disse stedene lå en beskjeden fiskerlandsby hvis lykken økte da bysantinerne på slutten av det tiende århundre e.Kr. reiste festningen som nå er kjent som Limassol slott.

Limassol slott har i seg selv vært vitne til endringer i makt og formål. Kapellet ble bygget rundt år 1000 e.Kr., og skal visstnok ha vært vertskap for bryllupet til Richard Løvehjerte og Berengaria av Navarra i 1191. I århundrer tjente det militære og administrative roller, og ble deretter et fengsel fra 1790 til 1940. Siden midten av århundret har slottet huset et middelaldermuseum, med gallerier som viser rustninger, treskjæringer, mynter, glassvarer og skulpturer fra 400 e.Kr. til 1870 e.Kr. Like ved ligger husene fra den osmanske og britiske epoken i gamlebyen, nylig renovert for å avdekke utskårne overliggere, steinfasader og svingete smug.

Administrativt omfatter byområdet Limassol seks kommuner: Limassol selve byen og forstadsdistriktene Kato Polemidia, Mesa Geitonia, Agios Athanasios, Germasogeia og Ypsonas. Innenfor Limassol kommune er byen videre delt inn i kvartaler, hver med sin egen karakter – boliggater, handelsgater eller strandpromenader. I følge folketellingen i 2021 hadde distriktet Limassol 198 558 innbyggere, hvorav 77,7 prosent hadde kypriotisk statsborgerskap, 8,6 prosent var EU-borgere og 13,1 prosent kom fra andre steder; 0,6 prosent oppga ikke nasjonalitet. Mellom 2011 og 2021 fikk distriktet 26 827 innbyggere, drevet av intern migrasjon siden 1960-tallet og ankomsten av fordrevne personer etter 1974.

Byens demografiske profil har utviklet seg ytterligere de siste tiårene. Et betydelig samfunn av pontiske grekere slo seg ned etter Sovjetunionens kollaps, og Limassols velstand har tiltrukket seg mange russisktalende utlendinger. I dag snakker omtrent 17 prosent av innbyggerne hovedsakelig russisk, og omtrent 8 prosent er russiske statsborgere. Denne kosmopolitiske tilførselen ligger til grunn for kallenavnet «Limassolgrad» og bidrar til distriktets anseelse som Kypros' nest største urbane økonomi.

Limassols klima er karakteristisk for et varmt middelhavsbelte (Köppen Csa), på grensen til varmt halvtørt (BSh). Somrene varer fra mai til oktober, og byr på daglig solskinn og lite nedbør. Dagtemperaturene ligger mellom 19 og 30 °C i juni og september, og stiger til 22 til 40 °C i juli og august. Av og til oppløses sjøtåke i juni ofte midt på formiddagen. Høsten kommer rundt slutten av november, og temperaturene synker til 12 °C og makstemperaturer nær 20 °C. Nedbøren i oktober kan variere dramatisk – bare 2–5 mm i 2007, men nesten 90 mm i 2009 – mens den gjennomsnittlige årlige totalen er omtrent 410 mm, ispedd uregelmessige tørkeperioder.

Vintrene, fra desember til mars, bringer ustabilt vær med kraftig nedbør, tordenvær og vind. Dagens solskinn er i gjennomsnitt seks timer, selv om dager under 12 °C ikke er ukjente, og nettene kan synke til 2 °C. Snø er ekstremt sjelden og dukker bare opp hvert syvende til trettende år i blandet nedbør (2004, 2008, 2012). Januar 2022 så en rekordlav temperatur i distriktet på –0,8 °C. Vårværet er mildt – dagtemperaturer rundt 19–20 °C, netter nær 9 °C – avbrutt av regnbyger i mars og april og sporadiske hendelser med støv fra Sahara som forringer luftkvaliteten.

Etter den tyrkiske invasjonen i 1974 overtok Limassol rollen som Kypros' viktigste havneby. Stengingen av Famagustas havn, som nå de facto er under Nord-Kypros' kontroll, overførte nesten all maritim handel og passasjertrafikk til Limassol. I dag er havnen rangert som øyas travleste; lasteterminaler, containerhavner og cruiseskip deler kaier med passasjerbygningen i Limassol havn, som fungerer som knutepunkt for nasjonale og regionale busslinjer.

Økonomien hviler på ulike søyler. Vinhus som KEO, LOEL, SODAP og ETKO trekker på vinmarkene langs de sørlige skråningene av Troodos-fjellene for å produsere prisvinnende viner og brandy. Turismen, stimulert av tapet av feriestedene Famagusta og Kyrenia, trives på strender som Dasoudi, hvor Kypros turistorganisasjon har fasiliteter for solbadere og svømmere. Industrisektoren har rundt 350 enheter fordelt på nitti produktlinjer – alt fra klessøm og møbler til plast, metallarbeid og elektriske apparater – noe som sementerer Limassols status som det ledende industrisenteret i distriktet.

Siden slutten av 2013 har en byggebølge kalt Limassol Riviera omformet øyas silhuett. Insentivert av ny lovgivning har utbyggere foreslått eller ferdigstilt mer enn sytti bygninger som er over femti meter høye, inkludert trettito skyskrapere. «ONE», markedsført som Kypros' høyeste tårn og Europas mest imponerende residens ved sjøen, står ved siden av City of Dreams Mediterranean (CoDM), Europas største integrerte feriested. CoDM ble avduket i 2023 og strekker seg over fjorten etasjer med 500 gjesterom og private villaer, og kan skryte av øyas mest omfattende bassengkompleks. Det vant Seven Stars Luxury Hospitality and Lifestyle Award som verdens beste nye luksuriøse kasinoferiested.

Arkeologiske og kulturelle landemerker preger bystrukturen. Amathus og Kourion ligger like utenfor bygrensene, tilgjengelig via kystveien; templene, teatrene og mosaikkene deres minner besøkende om oldtidens borgerliv. Innenfor kommunen bevarer Kolossi slott – gjenoppbygd i 1454 av Order of the Hospitaller – sitt treetasjes tårn og innhegning der sukkerrørforedling en gang blomstret og Commandaria-vin ble produsert.

Museer gir dybde til byens historie. Folkekunstmuseet, som holder til i en restaurert bolig fra det nittende århundre, stiller ut mer enn 500 håndlagde gjenstander – nasjonaldrakter, broderier, trekister og landlige redskaper – og vant Europa Nostra-prisen i 1989. Det arkeologiske museet, som flyttet fra slottet til nye kvarterer i nærheten av den offentlige hagen, samler neolittiske økser, romerske terrakottaer, gullsmykker og marmorskulpturer som er gravd ut over hele distriktet. Siden 2024 har PSI-stiftelsen, som opererer fra et rehabilitert johannesbrødkarlager i industrisonen, arrangert utstillinger av moderne og samtidskunst. Den første utstillingen, «Avstøpninger av en øy 2024», markerte femtiårsjubileet for invasjonen i 1974 og vant prisen for årets kulturelle begivenhet ved Thoukis-prisutdelingen.

Grønne områder skaper en balanse mellom urbanitet og natur. Limassol Public Gardens strekker seg langs kystboulevarden, hvor eukalyptus, furu og sypress skygger for dyrehagens innbyggere – blant annet hjort, muffloner, strutser, tigre og pelikaner. Friluftsteaterforestillinger og et kommunalt museum beriker parkens attraksjoner. Ved Molos har en gjenvunnet strekning på én kilometer med kystområde fiskebrygger, kajakkpadling og Limassol skulpturpark, med promenader omkranset av verk av kypriotiske og greske kunstnere.

Festlivet i Limassol følger havets og jordens kalender. Det ti dager lange karnevalet, forankret i førkristne ritualer, finner sted hver februar eller mars med maskeradeforestillinger, en kongelig parade og en kostymekonkurranse for barn, som kulminerer i en storslått prosesjon langs Makariou Avenue. Tidlig i oktober forvandler vinfestivalen den offentlige hagen til en smakspaviljong, åpen hver kveld fra 08:00 til 23:00, hvor folkedansere og kor akkompagnerer ubegrenset smaksprøver av lokale årganger. Blomsterfestivalen i mai, Kataklysmos (flomfestivalen) og Shakespeare-forestillinger i juni, festivalen for gammelgresk drama og gatelivsarrangementet gjenspeiler alle byens appetitt for felles feiring. Siden 2003 har ølfestivalen livnet opp juli med musikk fra sjøen og øl til moderate priser, og i 2008 arrangerte Limassol den sjette Junior Eurovision Song Contest på Spyros Kyprianou Athletic Centre.

På land dreier offentlig transport seg om EMEL (Limassol Passenger Transport Company), som driver rundt femtitre linjer med en flåte på rundt 150 busser, hvorav 35 er elektriske. Regionale bussruter går fra havnen til destinasjoner over hele Kypros. Fire motorveier krysser hverandre i Limassol: A1 til Nikosia, A5 mot Larnaka og Famagusta, A6 til Pafos og A8, som da er under bygging, og som strekker seg nordover til landsbyen Saittas. Selv om byen mangler egen flyplass, forbinder skytteltjenester den med Larnaka internasjonale (60 km nordøst) og Pafos internasjonale (50 km nordvest).

Limassols utvikling – fra en beskjeden havn mellom gamle kongedømmer til et kosmopolitisk knutepunkt for handel, kultur og turisme – gjenspeiler den lagdelte kompleksiteten til Kypros selv. Steinene vitner om fønikiske handelsmenn, bysantinske garnisoner og venetianske herrer, mens gatene summer av moderne foretak og utvandrersamfunn. Byens rytmer – styrt av sjøbris, festivaltrommer og industriens rytme – inviterer til en gjennomtenkt undersøkelse av hvordan geografi, historie og menneskelig ambisjon smelter sammen i hjertet av Middelhavet.