Artikkelen undersøker deres historiske betydning, kulturelle innvirkning og uimotståelige appell, og utforsker de mest ærede spirituelle stedene rundt om i verden. Fra gamle bygninger til fantastiske…
Isa Town ligger på den nordlige kanten av Bahrains hovedøy, like sørvest for hovedstaden Manama. Den ble unnfanget tidlig på 1960-tallet som et planlagt forstadssamfunn, og ble bevisst anlagt av britiske byplanleggere på det som en gang var en tom ørken. Navnet hedrer Sheikh Isa ibn Salman Al Khalifa, emiren da byen ble grunnlagt. Selve formålet med Isa Town var å absorbere Bahrains blomstrende befolkning: én beretning bemerker at Isa Town ble opprettet under den økonomiske ekspansjonen etter oljekrisen på 1960-tallet for å imøtekomme en voksende befolkning og avlaste trafikkorken i Manama.
De første boligene ble bebodd i 1968, og selv om den opprinnelig var designet for kanskje 15 000 mennesker, har byen vokst langt utover dette tallet i tiårene siden. I dag huser Isa Town omtrent 61 000 innbyggere. Som et resultat føles det som en selvstendig by: brede, rene gater omkranset av daddelpalmer fører forbi moderne villaer og leilighetsklynger som huser Bahrains utdannede middelklasse.
Ved første øyekast kan Isa Town se ut som en hvilken som helst annen forstadsutvikling, men den har sin egen særegne karakter. Byens rutenett er preget av offentlige torg og parker i stedet for gamle souker eller fort, noe som gir den en rolig og ryddig atmosfære. Langs mange avenyer ligger beskjedne toetasjes hus og nybygde rekkehus; en reiseguide bemerker at Isa Town «i stor grad består av velstående nybygde villaer» bebodd av den utdannede middelklassen. Faktisk bor mange bahrainske fagfolk og familier her, noe som gir gatene en generelt komfortabel, familievennlig atmosfære.
Selv om bysilhuetten mangler skyskrapere, er det noen landemerker som skiller seg ut: den utsmykkede portbuen ved byens inngang er for eksempel et moderne monument designet på 1970-tallet med fem ruvende buer i islamsk stil. Denne porten til Isa by, skapt av arkitekten Mohamed Makiya, åpner symbolsk mot det planlagte samfunnet, og de gjentatte buene fremkaller de tradisjonelle hvelvede portene i den arabiske verden.
Et annet slående syn er Isa Town-moskeen (også kjent som Sabika Al-Ansari-moskeen). Med sin skinnende kuppel og to minareter er det det største tilbedelsesstedet i Bahrain, kjent for å ha verdens største glassfiberkuppel på den tiden den ble bygget. Om dagen er gårdsplassen kjølig og stille; på fredag ettermiddager fylles den med trofaste muslimer som deltar i Jummah-bønnene.
Over hele byen har mange av de nyere bygningene – skoler, biblioteker, offentlige kontorer – rene linjer og enkle fasader, noe som gjenspeiler den pragmatiske ånden i hovedplanen fra 1960-tallet. Man kan også fortsatt finne brede gågater og til og med bilfrie torg, som minner om at grunnleggerne la vekt på fellesområder og shoppingsoner. For eksempel ble sentrum opprinnelig bygget rundt et «bilfritt» kjøpesenter hvor familier kunne gå og møtes trygt.
Sammen gir disse trekkene Isa Town en egen identitet: en blanding av Bahrains arabiske arv (som kan sees i buegangene og moskeen) og moderne forstadsdesign. Palmer og offentlige hager erstatter nå de opprinnelige daddelpalmene og gårdene, men utformingen føles fortsatt mer bevisst enn organisk. Kort sagt, arkitekturen og bydesignet i Isa Town vitner om et samfunn bevisst formet av planleggere – ikke en gammel medina, men en visjon fra 1960-tallet om en velstående bahrainsk by.
Det bankende hjertet i Isa Towns daglige liv er markedsplassene. Folkemengder samles i de smale gatene i Isa Town Souq hver dag og pruter på alt fra elektronikk og klær til kjøkkenutstyr og krydder. Lokalt kalles souken ofte bare det iranske markedet, et kallenavn som minner om de persiske kjøpmennene som lenge drev mange av butikkene. Souken er kjent for sine eklektiske varer: en besøkende kan finne klær og sko til gode priser i én bod, husholdningsapparater i en annen, og fersk fisk eller andre råvarer i sentrum. Ifølge en blogger «vil du se omtrent alt til salgs der – fra klær til kjøkkenvasken». Denne fargerike basaren er virkelig et vindu inn i byens flerkulturelle økonomi. Butikkinnehavere og kunder representerer mange nasjonaliteter – bahrainere, iranere, sørasiater, arabere – og skaper en levende blanding av språk og varer. Den lever opp til sitt rykte som en «tradisjonell markedsplass» som er kjent selv på nasjonalt nivå.
Bak hovedsouken finner man Souq al-Haraj (bokstavelig talt loppemarkedet). Dette travle utendørsmarkedet åpner kun på torsdager og fredager, og har blitt en helgetradisjon. Her sprer selgere ut antikviteter, brukte møbler, verktøy og kuriositeter for kuppjegere. En handlekatalog bemerker at Souq al-Haraj er «populært for antikvitetssamlere og kuppjegere», og tilbyr alt fra «gamle og uvanlige» gjenstander til brukte hverdagsvarer. I praksis betyr det at en enkelt tur kan gi deg en vintage messinglampe, et slitt persisk teppe eller til og med en brukt bildel. For mange lokale er en fredag morgentur gjennom dette markedet et sosialt ritual: venner møtes over kaffe og leter deretter gjennom bodene etter skjulte perler.
Tragisk nok ble det historiske markedet i Isa Town rammet av en større brann i juli 2012. Om ettermiddagen 15. juli slo flammer gjennom en stor del av souken og ødela hundrevis av butikker og boder. Nyhetsrapporter fra den tiden beskriver dusinvis av brannbiler som jobbet i timevis for å slukke brannen som ødela mer enn 450 butikker. Brannen fikk en umiddelbar innvirkning: mange handelsmenn mistet levebrødet sitt over natten. Bahrains regjering reagerte raskt – statsminister Sheikh Khalifa erklærte «øyeblikkelig kompensasjon» til berørte handelsmenn og lovet at markedet ville bli gjenoppbygd «på rekordtid». Faktisk ble det gitt ordre om å gjenoppbygge souken i løpet av få måneder, selv om tjenestemenn gjennomgikk brannsikkerheten i alle lokale markeder. I dag har det gjenoppbygde markedet i Isa Town i stor grad kommet tilbake til livet, med de enkle smugene med metalltak igjen fylt med butikker. Brannskadene i 2012 er fortsatt et levende minne, men det beviste også dette kommersielle knutepunktets motstandskraft og myndighetenes besluttsomhet om å bevare det tradisjonelle markedet.
Utenfor de gamle soukene er moderne shopping mer dempet. Noen få små kjøpesentre og supermarkeder (som filialer av Ramez-kjeden) dekker hverdagens behov, men de fleste innbyggerne i byen foretrekker fortsatt utendørsbutikker og mindre butikker. For lokalbefolkningen er en torsdags- eller fredagstur til Souq al-Haraj eller Iran-markedet like mye en kulturell utflukt som en shoppingtur. Kveldene kan være travle, med familier som rusler i kjøpesenterområdene og barn som prøver gatemat. Kort sagt, Isa Towns handel legemliggjør en kobling mellom Bahrains fortid og nåtid: det er der soukkulturen består side om side med nødvendighetene i en forstad fra det 21. århundre.
Isa Town har blitt en kjerne av utdanning og offentlige institusjoner i Bahrain. Faktisk har den flere skoler per kvadratkilometer enn nesten noe annet sted i landet. I noen få tilstøtende kvartaler finner man landets beste privatskoler: Indian School (alle klassetrinn), New Indian School (kun gutteskoler), Pakistan Urdu School, Sacred Heart (katolske) School, Ibn Khuldoon National School, Bahrain Bayan School (kombinert IB-pensum), Naseem International School, St. Christopher's School og flere. Så å si alle utvandrere eller bahrainske familier som søker en engelsk- eller utenlandsk utdanning har et valg her i Isa Town. Foreldre samkjører ofte barna sine mellom disse campusene; om morgenen står skolebusser i kø langs vei 4030 og kjører av uniformerte elever fra hele Bahrain. Konsentrasjonen av skoler gir området en tydelig akademisk atmosfære: lekeplasser fyller fortauene og campusbygningene viser internasjonale flagg.
Høyere utdanning er også representert. Universitetet i Bahrain, landets største offentlige universitet, har en filialcampus i Isa Town. (De andre campusene er i Sakhir og Salmaniya.) Med over 30 000 studenter totalt, betyr UoBs tilstedeværelse at mange unge mennesker i universitetsalder alltid er i nærheten. Utdanningsdepartementet bemerker til og med at Isa Town-campus huser noen av universitetets naturvitenskapelige og forretningsmessige fakulteter. I 1986, Bahrain Nationality,*Universitetet i Bahrains grunnleggelsesår, begynte Isa Town å utvide studentmiljøet, noe som ytterligere livnet opp byens kulturliv. Ved siden av det gamle universitetsområdet driver den nyere Bahrain Polytechnic nå en teknisk campus.
Offentlige kontorer og opplæringssentre kompletterer det institusjonelle landskapet. Den nasjonale kjøreskolen og trafikkdirektoratet har hovedkontor her. Kunnskapsdepartementet og informasjonsdepartementet (som fører tilsyn med Bahrain Radio and TV) har store kontorer i Isa Town. Det finnes også Bahrain Science Centre, et barnemuseum og et vitenskapsmuseum som ligger i et ombygd lager på vei 412. (Barn fra de lokale skolene drar på ekskursjoner til de interaktive utstillingene.) Mellom campuser, biblioteker og skoler fungerer Isa Town i stillhet som et utdanningssenter. Byen er i praksis medfinansiert av myndighetene: regninger og skolepenger flyter inn i kommunale kasser, og til gjengjeld valgte mange departementer Isa Town som sitt lokale hovedkvarter. Besøkende kan av og til se studenter som slapper av på kafeer eller jogger på campusløyper; det bidrar til følelsen av at Isa Town er like mye en universitetsby som en shoppingby.
Sport spiller en overraskende fremtredende rolle i Isa Towns identitet. Byen huser Khalifa Sports City (ofte bare kalt Isa Town Stadium), som fungerer som et nasjonalt idrettsanlegg. Dette flerbruksstadionet ble åpnet i 1968 og har plass til rundt 15 000 mennesker. I 2007 gjennomgikk det en større renovering til 24 millioner dollar: det fikk en ny naturgressbane, en tribune for 3600 tilskuere og moderne fasiliteter for både spillere og fans. I dag kan man på en hvilken som helst dag se fotballtreninger eller friidrettsutøvere trene på banene. Stadionets midtpunkt er fotballbanen, hjemmebanen for seriekamper og landslagstreninger. Faktisk var det en av hovedarenaene for den 21. Arabian Gulf Cup i 2013, noe som beviser at det regnes som en idrettsarena i toppklasse i kongeriket. Lokalbefolkningen husker spennende kvelder da Bahrains landslag sikret regionale seire under flomlyset, og ropte supportere i rødt som fylte tribunen.
Stadionet er bare en del av komplekset. En ny innendørs idrettshall (kapasitet 3600) ble lagt til i 2007 som en del av oppussingen. Denne hallen er vertskap for håndball, basketball, volleyball og badminton – nesten alle innendørsidretter på nasjonalt nivå kan spilles der. Det er også et svømmebasseng i olympisk størrelse med tilskuerplasser og et fem meter høyt stupetårn. Sammen danner disse fasilitetene Bahrains viktigste sportsknutepunkt utenfor Manama. Idrettsutøvere og entusiaster fra hele øya samles her: tidlig om morgenen jogger joggere på løpebanen, mens barn fra lokale skoler konkurrerer mot hverandre i bassenget etter skoletid.
Denne vektleggingen av sport gjenspeiler nasjonal stolthet. Bahrains sportsprestasjoner feires av myndighetene, og det at komplekset ligger i Isa Town betyr at lokale innbyggere tar eierskap til disse suksessene. På kampdager eller under regionale turneringer summer stadionområdet av spenning. Det er vanlig å se foreldre ta med seg sovende barn til kamper, eller ungdomsskoleelever som synger til støtte for et favorittlag. Selv utenom offisielle arrangementer fremmer idrettsanlegget fellesskap: nabolagsligaer spiller fotball eller cricket i helgene, og svømmebassenget er et populært sted for familier på sommerkvelder. Kort sagt, sportsinfrastrukturen er både bokstavelig og symbolsk grunnlag for stolthet: den viser Bahrains forpliktelse til friidrett og gir Isa Towns innbyggere en felles, samlende opplevelse.
Isa Towns sosiale liv er dypt forankret i bahrainsk tradisjon og tro, selv om det omfavner moderne påvirkninger. Byen har overveiende bahrainsk befolkning, og islam er den viktigste trosretningen. Det største samlingspunktet er Isa Town-moskeen – en elegant moderne moské kjent for sin enorme kuppel. Etter den store moskeen i Manama er dette kongedømmets største sted for tilbedelse. En hvilken som helst kveld kan man se bedende strømme ut på gårdsplassen for Maghrib-bønn, eller fredag ettermiddagsfolk som ankommer i hvite kjortler. Moskeens stille verdighet er en påminnelse om det religiøse fundamentet for livet her, selv om arkitekturen blander moderne og tradisjonelle motiver.
Samfunnet her beskrives som «utdannet middelklasse», og det gjenspeiles i sosiale skikker. Familier samles ofte etter solnedgangsmåltider, barn går på fritidsaktiviteter, og mange foreldre er travle yrkesaktive. Likevel er kulturelle og religiøse tradisjoner fortsatt synlige. Som i hele Bahrain feires den hellige måneden Ramadan over hele landet; Isa Town senker sin tid i løpet av Ramadans dagslys. I løpet av denne tiden faster lokalbefolkningen fra daggry til solnedgang, og besøkende som ikke faster forventes å vise høflighet ved å ikke spise eller røyke offentlig på dagtid. Ved solnedgang brytes fasten felles, og gatene våkner til liv om natten med lykter, gatematselgere og sene kveldsbønner. Både Eid al-Fitr (som markerer slutten på Ramadan) og Eid al-Adha feires også her med familiesammenkomster – byens butikker stenger for høytiden, og markedet åpner igjen med festlige nye varer.
Utover religion er Isa Towns sosiale struktur rikt mangfoldig. Mange innbyggere er bahrainere, men et betydelig mindretall er utlendinger fra India, Pakistan, Filippinene og andre steder. Denne blandingen er spesielt tydelig i soukene og skolene. For eksempel har Isa Town Market lenge vært kjent som den «iranske souken», fordi et stort antall av butikkeierne er persere av bakgrunn. Enhver ettermiddag kan man overhøre arabisk, engelsk, urdu og farsi blant kundene. Slikt mangfold er en del av den lokale kulturen. Bahrainsk gjestfrihet er også tydelig: det er vanlig at fremmede på markedet hilser på hverandre, og at butikkeiere tilbyr gratis te til faste kunder.
Lokal etikette gjenspeiler denne blandingen av arabisk tradisjon og internasjonale normer. Beskjedenhet verdsettes: menn og kvinner dekker vanligvis skuldre og knær offentlig. (Badedrakter brukes bare ved bassenget eller stranden, men selv da er beskjedenhet respektfull.) Håndtrykk og smil er vanlige former for hilsen. Besøkende oppfordres til å unngå å ta uskyldige bilder av mennesker uten tillatelse, spesielt kvinner. Engelsk snakkes mye, men arabiske fraser blir verdsatt – enkle hilsener som «salaam» eller «shukran» vil gi deg et smil. Kort sagt, innbyggerne i Isa beveger seg lett mellom tro og moderne liv, og opprettholder tradisjonelle verdier hjemme og i moskeen, samtidig som de ofte jobber i internasjonale bedrifter eller går på globale universiteter.
Lokale arrangementer binder også folk sammen. Selv små anledninger er preget av fellesskapsånd: etter et bryllup eller en navngivningsseremoni for en ny baby, kommer naboer innom søtsaker og gratulasjoner. Ungdommer samles i små grupper ved lokale kaffebarer etter skoletid. På fredager (helgedagen) kan familier pakke piknik for å spise ved Al-Estiqlal-parken i nærliggende Riffa eller dra til fiskemarkedet i Manama. Alle disse øyeblikkene – daglige bønner, helgeturer, festmåltider – vever Isa Towns sosiale billedvev. Det er et sted hvor tradisjon og hverdagsliv forblir sammenflettet på en varm og nabovennlig måte.
Isa by tilbyr et overraskende utvalg av attraksjoner for besøkende som drar utenfor hovedstaden. Selv om byen mangler store turistattraksjoner, er den rik på lokalt preg. Viktige høydepunkter inkluderer:
Kort sagt handler Isa Towns «ting å gjøre» mer om fordypning enn konvensjonell sightseeing. De virkelige attraksjonene er soukene, skolene og idrettsanleggene – steder der byens ånd viser seg. Ved å kombinere et besøk til moskeen, en tur til markedene og kanskje se en lokal fotballkamp, får en besøkende et autentisk stykke bahrainsk liv.
Livets rytme i Isa Town er preget av årlige feiringer og fellesarrangementer. Hvert år om våren våkner byen til liv med sin egen kulturfestival. I flere dager arrangeres det musikk- og danseforestillinger, kunstverksteder, poesiopplesninger og boder med tradisjonelt håndverk i gatene og parkene. Folkedansere i fargerike klær og sha'abi-sangere bytter på en utendørsscene, mens barn leker spill og smaker på søtsaker fra matboder. Denne livlige festivalen er åpen for alle og trekker besøkende fra hele Bahrain. Den gir en sjelden sjanse til å se tradisjonell bahrainsk kultur utstilt – musikk, folkeeventyr, demonstrasjoner av dhow-bygging – samt nyte moderne underholdning under nattehimmelen.
Religiøse festivaler bringer også lokalsamfunnet sammen. Under Ramadan har Isa Town heldagsfaster; tempoet i hverdagen avtar ettersom innbyggerne bryter fasten etter solnedgang i familie-iftarer. Byens butikker og restauranter justerer åpningstider deretter. Sene kvelder under Ramadan er travle, ettersom folk besøker venner eller soukens boder for dadler og snacks. Når Ramadan er over, feires Eid al-Fitr med felles bønn i moskeen, familiesammenkomster og gaveutdeling – gatene er roligere den morgenen ettersom alle deltar i bønn. En lignende stemning gjennomsyrer den senere Eid al-Adha (offerfesten). I begge tilfeller forsterker disse islamske høytidene den sterke følelsen av fellesskap: familier besøker hverandre, barn leker på torgene, og generøse fellesmåltider deles. Det offisielle rådet er at ikke-muslimske besøkende viser respekt i disse tidene (for eksempel å avstå fra å spise eller drikke offentlig i Ramadans dagslys).
Nasjonale høytider finner også sin plass i livet i Isa by. På Bahrains nasjonaldag (16.–17. desember) slutter byen seg til hele landet i feiringen av uavhengighet. Lokale gater kan være pyntet med røde og hvite flagg og lys. Det kan være fyrverkeri synlig i det fjerne og regjeringssponsede forestillinger. Selv uten formelle arrangementer føler man en festlig atmosfære: skolebarn synger nasjonalsangen i forsamlinger, og butikkvinduer viser patriotiske temaer.
Ukentlig sett dreier fellesskapet seg om kjente steder. Torsdag og fredag er helg, og mange familier bruker disse dagene til å tilbringe tid sammen. For eksempel har parker og lekeplasser besøkende på ettermiddagen; familier piknik under palmer eller spiser is i de lokale butikkene. Loppemarkedet Souq al-Haraj blir ikke bare en handletur, men en sosial utflukt, hvor kunder møter naboer og blir værende over en kopp te. Kort sagt, innbyggerne i Isa nyter både offentlige feiringer og enkle nabolagsøyeblikk. Resultatet er et fellesskapsliv som føles tett sammensveiset: det kombinerer prakten fra bahrainske festivaler (fra folkemusikk til nasjonal stolthet) med hverdagens varme i en liten by.
Isa Town ligger i hjertet av Bahrains subtropiske ørkenklima, så praktisk forberedelse er nøkkelen for enhver besøkende. Her er noen tips for å holde deg komfortabel, sunn og respektfull mens du utforsker:
Ved å planlegge for været og respektere lokale skikker, kan besøkende utforske Isa Town trygt og komfortabelt. Husk disse praktiske punktene, og Isa Town vil belønne deg med en autentisk og hyggelig opplevelse under Bahrains generøse sol.
Artikkelen undersøker deres historiske betydning, kulturelle innvirkning og uimotståelige appell, og utforsker de mest ærede spirituelle stedene rundt om i verden. Fra gamle bygninger til fantastiske…
Frankrike er anerkjent for sin betydelige kulturarv, eksepsjonelle mat og attraktive landskap, noe som gjør det til det mest besøkte landet i verden. Fra å se gamle…
Mens mange av Europas praktfulle byer fortsatt er overskygget av sine mer kjente kolleger, er det en skattebod av fortryllede byer. Fra den kunstneriske appellen...
Lisboa er en by på Portugals kyst som dyktig kombinerer moderne ideer med gammeldags appell. Lisboa er et verdenssenter for gatekunst, selv om…
I en verden full av kjente reisemål, forblir noen utrolige steder hemmelige og utilgjengelige for folk flest. For de som er eventyrlystne nok til å…